Germano Celant (født 1940 i Genova i Italia, død 29. april 2020 i Milano) var en italiensk kunsthistoriker, kunstkritiker og kurator. Myntet uttrykket «arte povera» (fattig kunst) i 1967 Santa Fe Art Institute Lectures 2005 og skrev mange artikler og bøker om dette.
Germano Celants uttrykk arte povera brukte han om kunsten til en viss gruppe italienske kunstnere: Alighiero Boetti, Luciano Fabro, Jannis Kounellis, Giulio Paolini, Pino Pascali og Emilio Prini, som ble utstilt sammen første gang på Galleria La Bertesca i Genova. Både kunsten og uttrykket gjorde seg bemerket også internasjonalt. Også i Bertesca i Genova presenterte Celant samtidskunsten som han sammenfattet under begrepet Im-Spazio (med eksponenter som kunstnerne Secondo Bignardi, Mario Ceroli, Paolo Icaro, Renato Mambor, Eliseo Mattiacci og Tacchi)..
I 1974 redigerte og kuratorerte Celant den italienske kunstneren Piero Manzonis Catalogue Raisonné. Han kurerte mange utstillinger av italiensk kunst, som blant annet «Identité italienne. L'art en Italie depuis 1959» (Centre Georges Pompidou i Paris, 1981), «Italian art, 1900-1945» (Palazzo Grassi, Venice, 1989; med Pontus Hultén), og «Italian Metamorphosis 1943-1968» (Guggenheimmuseet i New York, 1994).
I 1997 var han direktør for Veneziabiennalen, og i 2004 kurerte han utstillingen «Art and Architecture» i Genova. Fra 1977 var han bidragende redaktør for Artforum og fra 1991 likeså for Interview.
I 1988 ble Germano Celant utnevnt til seniorkurator for samtidskunst ved Solomon R. Guggenheim Museum i New York City.
Den 29. april 2020 døde Celant av covid-19 på Ospedale San Raffaele i Milano, 80 år gammel.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Kuratorer Kategori:Italienske forfattere Kategori:Redaktører Kategori:Italienske kunsthistorikere Kategori:Personer fra Genova Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Italia Kategori:Forfattere ofre for covidpandemien