Skolekretsene i Hordaland. Skolekommisjonen skulle dele prestegjeld i skoledistrikt og roder, slik fastsatt av Plakaten av 1741. Det området som ble dekket av én lærer ble et skoledistrikt, dette var ofte sammenfattende med et sogn. Skoledistriktene ble delt opp i roder (skoleholdslaug). Rodene omfattet vanligvis en grend med gårder som lå slik til at barna kunne ha felles omgangsskole. Det ble holdt skole i rodene et par måneder i året, slik at hele distriktet ble dekket i løpet av et år. Etter hvert som kravene til undervisning ble større, ble skoledistriktene og rodene endret.
Skolekommunene skulle deles opp i skolekretser, slik det ble fastsatt av Skoleloven av 1860. Kretsene skulle da ha en fast skole, men det var fortsatt vanlig med omgangskole i mange kommuner. Loven slo fast as skolestyret skulle oppnevne tilsynsmenn for kretsene og at de økonomiske pliktene skulle behandles av et kretsmøte. Ordningen ble utvidet av Skoleloven av 1889 slik at hver skolekrets måtte ha sitt eget tilsynsutvalg. Utvalget besto av tre representanter som ble valgt i kretsmøtet, med et skolestyremedlem som formann. Tilsynsutvalget førte så tilsyn med skolen i kretsen og arbeidet for god skolesøking og orden i skolen. Tilsynsutvalget kunne få deler av skolestyrets fullmakter. Alle skatteytere over 25 år og elevenes foreldre hadde stemmerett på kretsmøtet. Kretsmøtet hadde uttalerett og kunne gjøre vedtak i skolesaker. Skolelovene av 1936 og 1959 stadfestet ordningen med tilsynsutvalg og kretsmøte. Lærerråd på skolen ble obligatorisk fra 1959.
Oversikt over skolekretsene i kommunene i Hordaland