Wagnergruppen (Группа Вагнера, Gruppa Vagnera) er en privat, militær organisasjon og kontraktør finansiert av Russland. I Afrika opererer den siden 2023 delvis under navnet Afrikakorpset (ikke til forveksling med det tyske Afrikakorpset under 2. verdenskrig). Organisasjonen ble registrert som firma i 2014, hadde hovedkontor i St. Petersburg, men har uklar juridisk status.
Wagner-soldater har deltatt i militære operasjoner i Syria, Madagaskar, Mosambik, Sudan, Den sentralafrikanske republikk, Libya, Venezuela og Mali. De var også innblandet i Russlands invasjon av Krim-halvøya i 2014 og krigen i Donbas i Ukraina i 2014 og 2015 for å hjelpe separatistiske krefter i de selv-erklærte folkerepublikkene Donetsk og Luhansk. I den syriske borgerkrigen har de kriget på den syriske regjeringens side. EU og Norge vedtok sanksjoner mot Wagnergruppen etter at den deltok i krigføring i Mali i 2021.
Siden april 2022 har Wagner-gruppen åpent støttet de regulære væpnede styrkene i Russlands invasjon av Ukraina.Forsvarets Forum 17. april 2023: «Kanonføde-fordelen»: Derfor er Wagner mer effektiv på slagmarken enn det russiske militæret I september 2022 bekreftet Jevgenij Prigozjin (1961–2023) for første gang at han eide og styrte Wagner-gruppen.«Forretningsmann vedgår å stå bak Wagner-gruppen», VG, 26. september 2022
I juni 2023 gjorde Wagner-gruppen opprør mot den russiske militærledelsen. Aksjonen ble ledet av Prigozjin som anklaget Russlands forsvarsdepartement for korrupsjon og manglede styring. Under protesten ble russiske enkeltbaser beleiret og en militærkolonne sendt mot Moskva. Etter forhandlinger ledet av Belarus ble aksjonen avblåst etter kort tid. Etterpå uttalte president Putin at Wagner-gruppen var totalfinansiert av den russiske staten.«Putin: Wagner-gruppen var finansiert av staten», NRK, 27. juni 2023: Putin: Staten finansierte Wagner-gruppen Wagner trakk seg siden ut av Ukraina. To måneder etter protesten omkom Prigozjin og gruppens militære sjef Dmitrij Utkin i Tver-flystyrten.
Leiehæren er kjent for sin brutale krigføring og harde avstraffelsesmetoder. I juli 2023 fordømte Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSCE) Wagner-gruppen som en terroristorganisasjon.
Bakgrunn og virksomhet Navn Wagner-gruppen ble opprettet av den tidligere GRU-offiseren Dmitrij Utkin som selv brukte kallenavnet «Wagner» etter favorittkomponisten Richard Wagner. Utkin (født 1970) er en russisk spesialsoldat med nynazistiske holdninger som fortsatt er sentral i organisasjonen. Med henvisning til komponisten blir leiesoldater og gruppen spøkefullt kalt «musikere» og «orkesteret» (Orkestra Wagnera).
Motto for organisasjonen er «Blod, ære, fedreland, tapperhet» (Кровь, честь, родина, отвага).
Iført uniformer uten kjennetegn har Wagner-gruppen også utført hemmelige oppdrag i utlandet, først og fremst i Asia og Afrika, for å forsvare Russlands interesser uten å involvere landets offisielle styrker. Noen har derfor ment at gruppen kan være en skjult enhet som er underlagt det russiske forsvarsdepartementet til bruk i fordekte operasjoner når regjeringen ønsker å benekte innblanding i utenlandske konflikter.
Ifølge Russlands grunnlov og landets straffelov er private militære organisjoner forbudt, men myndighetene har tatt lite hensyn til dette.«Russia’s (not so) Private Military Companies», Totalförsvarets forskningsinstitut, Sverige, januar 2019
Krigen i Ukraina thumb|upright|Jevgenij Prigozjin (1961–2023) var en russisk forretningsmann med nære bånd til Russlands president Vladimir Putin. Oligarken innrømmet i 2022 at han styrte leiehæren Wagner-gruppen. Etter Wagner-opprøret mot Russlands militæreledelse i invasjonskrigen mot Ukraina, gikk Prigozjin i eksil i Belarus i juni 2023. Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 ble Wagnergruppen omtalt som «Putins private hær». Soldater i Wagnergruppen ble overført fra Den sentralafrikanske republikk for å delta i krigen i Ukraina. Ifølge den britiske avisen The Times deltok mer enn 400 soldater fra Wagnergruppen i det mislykkede attentatet mot Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Kyiv under starten av invasjonen.
Wagnergruppen deltok i Butsja-massakren.
Ifølge den russiske, Kreml-lojale avisen Komsomolskaya Pravda deltok Wagnergruppen i erobringen av et ukrainsk kraftverk i Uglegorsk.
I 2022 rekrutterte Wagnergruppen medlemmer fra russiske fengsler. Fanger ble lovet benådning hvis de ble med i Russlands angrep mot Ukraina og overlevde i 6 måneder.«Wagner-gruppen sier de ikke lenger rekrutterer fra fengsler», Bergens Tidende, 9. februar 2023 I Russland har bare president Vladimir Putin myndighet til å benåde fanger. I desember 2022 anslo John Kirby i det amerikanske sikkerhetsrådet at Wagnergruppen inne i Ukraina hadde erfarne elitesoldater, de aller fleste russere, og rundt fanger vervet som soldater fra russiske fengsler.Gro Holm, NRK 16. januar 2023: Wagner: Nyttige og brysomme leiesoldater Mange av fangene ble sendt til fronten med minimal militær trening og dårlig utrustning. Avisen The Guardian har vært i kontakt med russere som er bekymret for hva som kan skje når overlevende tungt kriminelle blir benådet og kommer ut i det russiske samfunnet.
Wagnergruppen var sentral i de russiske angrepene mot Bakhmut. BBC og den uavhengige mediegruppen Mediazona har mottatt navnelister over 19 547 Wagnersoldater som omkom under angrepene mot Bakhmut, hvorav 17 175 var rekruttert fra russiske fengsler.««Аморально, но эффективно»: как и какой ценой ЧВК «Вагнер» захватывала Бахмут» (Russisk; ««Umoralsk, men effektivt»: Hvordan og til hvilken kostnad Wagnerggruppen erobret Bakhmut»), BBC, 10. juni 2024
Wagner-opprøret 2023 23. og 24. juni 2023 gjorde Wagner-gruppen opprør mot den russiske militærledelsen for den pågående krigen i Ukraina. Wagner-soldater inntok militærbaser i Rostov ved Don og Voronesj sør i Russland og fortsatte mot Moskva i en «marsj for rettferdighet». Etter megling fra president Aljaksandr Lukasjenka i Belarus avbrøt imidlertid opprørerne aksjonen. Den væpnede protesten ble ledet av den nasjonalkonservative og militante Prigozjin, som krevde at forsvarsminister Sergej Sjojgu og forsvarssjef Valerij Gerasimov måtte gå av.
Virksomhet i afrikanske land Wagnergruppen har vært involvert i flere afrikanske land:«Dette er Wagner-gruppens rolle i Afrika», Panorama Nyheter, 10. februar 2023 Etter Wagner-opprøret i 2023 har Wagner-gruppens aktiviteter i Afrika blitt lagt under navnet "Afrikakorpset", imens aktiviteten i noen land ble overtatt av det russiske forsvarets egen organisasjon, Redut. Mosambik: Wagnergruppen bistod i å slå ned et islamistisk opprør. Libya: Wagnergruppen bistod i et mislykket angrep mot Libyas hovedstad Tripoli i 2019 og skal ha hatt mellom 900 og 1200 soldater i landet. Sudan: Wagnergruppen er involvert i gullgravervirksomhet. Etter at Den tredje borgerkrigen i Sudan brøt ut i 2023 mellom RSF og regjeringen støttet Wagnergruppen og De Forente Arabiske Emiratene RSF imens Russland offisielt støttet regjeringsstyrkene. Ukrainske spesialstyrker som slåss sammen med regjeringsstyrkene kom også i kamp mot Wagnergruppen og RSF i Sudan. Den Sentralafrikanske republikk: Wagnergruppen er involvert i virksomhet rettet mot diamanter og gull, med i overkant av soldater. Mali: Wagnergruppen har blitt rekrutert av militærjuntaen i Mali for å krige mot Jama'a Nusrat ul-Islam wa al-Muslimin (JNIM) og tuaregkrigere etter at de franske- og FN-styrkene ble trukket ut som følge av militærkuppet i landet i 2020 og 2021. Burkina Faso: Wagnergruppen var involvert i å slå ned et islamistisk opprør.
Se også Det slaviske korps Academi
Fotnoter
Referanser
Litteratur Kimberly Mår (2019) "Russlands bruk av semi-statlige sikkerhetsstyrker: tilfelle av Wagner Gruppe." Post-Sovjetiske Spørsmål, 35:3, 181-204.
Eksterne lenker