mini|Forsiden av Augsburgversjonen fra 1521, Tresnitt av Hans Weiditz Om de gode gjerninger (oppr. Von den guten werckenn) er et skrift av Martin Luther, som utkom i 1520. Skriftet inneholder grunnleggelsen av den reformatorisk etikk, dvs. den er det første forsøk på å beskrive den reformatiske etikk i lys av Luthers reformatoriske oppdagelse.

Bakgrunn Luthers rettferdiggjørelseslære ble møtt med mye kritikk. Blant annet for å gjøre gode gjerninger overflødig ettersom troen alene frelser. Gjerningene måtte derfor begrunnes ut fra troen og ikke loven. Georg Spalatin minner Luther på i februar 1520 at han har lovet å skrive et slik verk, etter å ha overhørt en preken av Luther om tro og gjerninger. Den 24. februar svarer Luther og sier han ikke kan huske løftet og begrunner det også med at kjøperne ville bli trett av ham, hvis han publiserte for mye.WA Breveksling 2,57,8. «De sermone bonorum operum nihil memini, Sed & tot iam edidi, vt periculum sit, ne emptores tandem fatigem». To dager senere lovet han allikevel å skrive en «preken»WA, Breveksling 2,60,11. «sermone tractandis», som så senere ble en liten bok. Det gikk så godt at han d. 25. mars 1520 skrev til Spalatin: «Hvis det fortsetter som nå, så blir dette det beste bok.»WA, Breveksling 2,71,10. «Est in manu & calamo sermo de bonis operibus, futurus non sermo, sed libellus; adeo augescit inter scribendum & si sic processerit, erit, meo Iudicio, omnium, que ediderim, optimum; quamquam scio, que mihi mea placent, hoc ipso fermento infecta non solere aliis placere.» Først i midten av mai ble han ferdig med boken.

Boken er dedikert til hertug Johan 1. av Sachsen, bror og arving til Luthers fyrste Fredrik den vise (datert 29. mars 1520). I dedikasjonen forsøker Luther å begrunne hvorfor han utgir slike skrifter og hertugen omtales som en selve innbegrepet av lekfolk: Det er lekfolk som er bokens målgruppe. Og gjennom dedikasjonen knytter Luther nå den nye evangeliske etikk sammen med den politiske kraft, som har ressursene til å gjennomføre reformasjonen.

I begynnelsen av juni 1520 utkom Om de gode gjerninger hos Melchior Lotter i Wittenberg, og ble med en gang også trykket i Augsburg, Hagenau, Basel og Halberstadt. I 1521 utkom boken under tittelen De bonis operibus liber, som var en latinsk oversettelse, med forord av Melanchthon. Også denne ble trykket i flere opplag. Sammen med oversettelser til andre språk, ble skriftet gjenopptrykket 23 ganger frem til 1530-tallet. Luthers prosjekt med å skrive på folkespråket viser seg å være en suksess.

Innhold Selve tekstens struktur er en preken over De 10 bud. De tre første bud utgjør en ring eller tavle, en større enhet - rettet mot Gud (coram Deo). Deretter kommer den andre tavle, hvor han vier litt lengre plass til det fjerde bud og kortere på resten - disse er rettet mot menneskene (coram hominibus). Det første og største bud som alt flyter ut av: Du skal ikke ha andre guder enn meg Det første bud, «Du skal ikke ha andre guder enn meg» () som ifølge Luther inneholder allerede alle de andre bud i seg. I begynnelsen definerer Luther gode gjerninger som de alene som Gud har påbudt: Luther mener (paradoksalt) at den første - og den grunnleggende - gjerning er tro på Jesus Kristus, jf. . Det paradoksale er han at identifiserer tro med en gjerning - og sier samtidig at utenfor troen finnes ikke gode gjerninger. Troen er oppfyllelsen av det første av De ti bud, og ut fra disse springer alle gode gjerninger ut fra. Luther sier at tro, troskap og tillit i hjertegrunnen er den sanne oppfyllelse av det første bud. Og det første bud er som sagt det høyeste og beste, som alle andre bud flyter ut av. Fordi Gud ser til troen, hovedgjerningen, som disse gjerninger springer ut av, er det uviktig om gjerningene er store, små, korte eller lange. Skillet mellom profane og kultiske/religiøse handlinger er ugyldig («I denne tro blir alle gjerninger like»). Hverdagshandlinger som å spise og drikke, eller det å utøve et håndverk, kan i denne forstand være en gudstjeneste. På den annen side mener Luther at religiøse handlinger som å be i kirken, faste og gi almisser er ugyldige, når de ikke er grunnfestet i troen. En annen historiker sier at Luther «horisontaliserer» gjerningene, når de løftes ut av den religiøse sfære og ned til det alminnelige liv. Luther sier om gode gjerninger, at de er noe en kristen selv kan merke er godt: For Luther er troen, dvs. troen som tillit til Gud - opplyst og befestet ved nåden, ene og alene kilden til den gode gjerning. Og han siterer Paulus, som sier at «Alt som ikke er av tro, er synd» . Et andet sted siger han

Til svaret om hvorfor vi har så mange geistlige og verdslige lover, svarer Luther at det er fordi, hvis alle hadde troen behøvde vi ikke noen lov mere. Det ville tilliten fordre. I den forbindelse kommer han med en kjent skjelning mellom fire kategorier mennesker: De troende, som gjør alle gjerninger i frihet fra loven. «Men disse gjør frivillig hvad de vet og kan, kun i den faste tillit at Guds velbehag og miskunnhet hviler over dem i alle ting». De late kristne, som misbruker friheten til dovenskap og synd («urlaub zum sündigen»), og som skal formanes med loven. De onde, som alltid er rede å synde, og som skal tvinges med (geistlige og åndelige) lover, ev. med det verdslige sverd. De naive, barnlige, som er ufullkomne i troen og som skal lokkes med alle ytre midler og seremonier.WA 6, S. 213f.

Med andre ord bør forskjellige menneskene i samme samfunn, slik at det må vi ta hensyn til. Ifølge den danske teolog Svend Andersen er dette utgangspunktet for Luther når han senere formulerer en lære om lovens sivile bruk (usus civilis legis): «Verden kan ifølge Luther ikke regeres med evangeliet. Virkeligheden er præget af den tredie kategori af mennesker. Og hvor troen ikke er tilstede, hvor synden altså råder uindskrænket, er det nødvendigt, at loven gøres gældende med den krav om ydre overholdelse.

Dette henger sammen med det fjerde bud (se nedenfor).

Øvrigheten inkludert: Du skal hedre din far og mor Det fjerde bud, «Du skal hedre din far og din mor» (), fortolkes bredere enn kun å ære sine foreldre, og inntar en særstilling. Luther inkluderer også kirkelig, statlig og offentlige autoriteter i tillegg til foreldrene. I denne sammenheng henviser han til og . Dog mener Luther at denne lydighet opphører - og plikten allerede opphørt, hvis verdslig makt eller øvrighet vil tvinge eller hindre en undersått i strid med Guds bud. Enkelte teologer mener at Luther med sin lydighetsteologi sanksjonerer en patriarkalsk samfunnsordning.

Resten av De ti bud utlegges åndelig, dvs. de handler om menneskets begjærlighet og sanselige lyster, på samme måte som i Luthers lille katekisme og store katekisme. Mord, tyveri og ekteskapsbrudd er ikke kun forbudte gjerninger, men også forbudte følelser og ønsker.

Utgaver Hvordan skal livet leves? Luthers skrift om de gode gjerninger, Nasjonalbiblioteket. Von den guten werckenn D. M. L. WA Bind 6, s. 202–276 Luther, Martin. «Von den guten Werken» (s. 101–254). I Deutsch-Deutsche Studienausgabe. Glaube und Leben (Bind 1). Leipzig: Evangelische Verlagsanstalt, 2012. ISBN 978-3-374-02880-1. Luther, Martin. Aufbruch der Reformation. Schriften I. Berlin: Verlag der Weltreligionen, 2014, s. 18–109. Albrecht Beutel, Uta Wiggermann (Utg.). Studienreihe Luther. Luther. Reformatorische Hauptschriften des Jahres 1520 (Bind 12). Bielefeld: Luther-Verlag, 2017. Luther, Martin. «Om de gode gjerninger». Oversatt og innledning av Margrethe Lomholt-Thomsen. i Luthers skrifter i utvalg - Bind 1: De reformatoriske hovedskrifter (red. Niels Nøjgaard). København: Eksistensen, 2017. ISBN 978-87-410-0278-1.

Referanser

Kategori:Verk av Martin Luther Kategori:Bøker fra 1520 Kategori:Lutherske reformatoriske tekster Kategori:Religion i 1520