Sverre Matheson Halbo (1899–1991) var en norsk jurist og offiser. Han var slektsgransker og skrev flere bøker om sin slekt. Han arbeidet i Norges gullsmedforbund i 36 år. Halbo var med på å starte landsforeningen Bygg ditt land etter krigens slutt i 1945 og var styreleder i 14 år i foreningen. Han vokste opp i en sterkt religiøs familie, men var siden med på å starte Human-Etisk Forbund, og arbeidet mye med borgerlige alternativer til kristne seremonier.
Oppvekst Sverre Halbo vokste opp i det daværende Kristiania med seks brødre. Deres far, Peter Thoretius Halvorsen, var en strengt religiøs, handlekraftig industrimann og entreprenør.Fru misjonær Samset og konsul H. M. Hansen: En kristen hedersmann minnes - Fabrikkeier P. Th. Halvorsen, Vårt Land, 12.02.1952,Fabrikkeier P. Th. Halvorsen 1852 – 11.02. – 1952, Aftenposten, 10.02.1952. Han var betydningsfull og respektert i religiøse miljøer i Kristiania/Oslo. Han startet en fabrikk for «sportslær». Denne og stor byggevirksomhet gjorde ham til en velstående mann. Han finansierte, eller oppførte på egne tomter, forsamlings-, kontor- og prominente boligbygg, mange for religiøse organisasjoner.Fødselsdager: P. Th. Halvorsen, Morgenbladet, 09.02.1932 Blant byggene var Nordens største forsamlingshus, Calmeyergatens misjonshus, med plass til 5000 personer. Han drev søndagsskolevirksomhet i 50 år og var søndagsskolelærer i 35 år.
Etter hvert som Sverre Halbo nådde ungdoms- og voksen alder, fikk han stadig større problemer med farens strenge tro og de kristne dogmene. Det preget ham resten av livet, og han meldte seg ut av statskirken.
Interesser og livssyn Halbo hadde mange interesser. Blant dem kan nevnes speidersaken, der han bl. a. var redaktør for tidsskriftet Speideren, 1921–1923. Han var meget opptatt av familie, egne røtter og slektsforsking generelt.
Han engasjerte seg sterkt i gjenreisingen av Norge etter krigen og human etikk. Han deltok i samfunnsdebatten, spesielt om religion og etikk.
Halbo var et skrivende menneske. Han forfattet en rekke bøker og bokkapitler, bl. a. om sin slekt og human-etiske emner. Han ledet bokkomiteer for større verk. Han skrev også innlegg i tidsskrift og aviser, sanger, mm.
Sitt livssyn uttrykket han slik:
Utdannelse 1918: Eksamen artium 1918–1920: Krigsskolen, lavere avdeling (vernepliktig offiser) 1919–1923: Jusstudier, juridisk embedseksamen 1939: Vernepliktig rittmester (kavaleriet)
Stillinger 1923–1926: Dommerfullmektig, og konst. kriminaldommer i Orkdal og Oslo 1927–1929: Egen praksis som advokatfullmektig 1929–1959: Egen praksis som høyesterettsadvokat (deltid) 1934–1959: Juridisk konsulent og sekretær for Norges Gullsmedforbund og redaktør for tidsskriftet Gullsmedkunst (deltidsstilling) 1943–1945: I tysk krigsfangenskap 1959–1970: Administrerende direktør i Gullsmedfagets rasjonaliseringsselskap
Norges Gullsmedforbund og Gullsmedfagets Rasjonaliseringsselskap Sverre Halbo ble ansatt i Norges Gullsmedforbund (NGF) i 1934, i en vanskelig tid for bransjen. Forholdene ble bedre inntil krigen kom i 1940.
I 1959 ble NGF omorganisert. Et eget selskap, Gullsmedbransjens rasjonaliseringsselskap (GULLRA) ble etablert, med Halbo som adm. direktør. GULLRAs formål var å ivareta bransjens generelle utadrettede virksomhet, strategi og markedsføring.
GULLRA drev også kompetanseheving ved kurs, opplæringsmateriell mm. Dette førte til en sterk oppgang for hele bransjen. (Navnet på selskapet ble endret i 1984 til Gullsmedbransjens servicekontor.)
Slektsgransking Halbo var meget interessert i gransking av sin egen og andres slekterhttps://lokalhistoriewiki.no/wiki/Sverre_Matheson_Halbo. Han skrev et stort verk om egen familiebakgrunn «Toreidætten fra Romerike» Slekten ble ført tilbake til midten av 1500-tallet ved storbonden Jeppe Toreid fra Blaker i Romerike. Boken utkom i 1945, men var i hovedsak skrevet før krigen. Den ble mottatt som «et viktig bidrag til norsk bygdehistorie og sleksforskning, velskrevet med interessant innhold og stor grundighet»<ref>Se f. eks.: Olaf Børke: Et vakkert gårds- og ættehistorisk verk: Toreidætten fra Romerike, Nationen, 14.02.1946.</ref>, Arbeidet ble videreført i flere slektsbøker, bokkapitler, artikler, og han var formann i bokkomiteen for trebindsverket Bygdebok for Aurskog BlakerEyvind Lillevold: Bygdebok for Aurskog og Blaker Bind I-III, 1963 – 1968.
Ullernåsen vel I perioden 1942-47 var Halbo formann i Ullernåsen vel. Vellets historie ble dokumentert i en jubileumsbok.
Krigsfangenskap Norske offiserer fikk i 1942 ultimatum fra tyskerne. Enten gi sitt æresord på ikke å motarbeide den tyske okkupasjonsmakten, eller bli satt i tysk fangenskap. Av ca. 1500 offiserer var det bare en håndfull som ga æresord. De øvrige, blant dem Halbo, ble sendt til fangenskap i Schildberg (Ostrzeszow på polsk) i Polen og deretter til Luckenwalde i Tyskland, fra 1943 til krigens slutt Hallvard Sand Bakken m. fl.(red.) I tysk krigsfangenskap - Norske offiserers opplevelser i Polen og Tyskland 1942 - 1945, Gyldendal, 1950
Bygg ditt land Landsforeningen Bygg ditt land (BDL) ble etablert rett etter krigens slutt i 1945, med formål å bidra i gjenoppbyggingen. Sverre Halbo var med på å starte BDL. Fra starten var Halbo formann i arbeidsutvalget. Han ble nestformann i 1949 og formann i tiden 1954–1967. BDL var et idé- og debattforum. Ved sine årlige «tiltaksmøter», som hadde stor deltakelse og pressedekning over hele landet.Se f. eks.: Tungindustrien må ikke desentraliseres, Morgenbladet, 25. februar 1967 og flere artikler i samme nummer Dessuten tok BDL initiativ til prosjekter på mange områder.Se .eks. Ole Valle: Skog-ABC – for folkeskolen og framhaldsskolen, BDL, 1954,Spare-ABC – for barn og ungdom, BDL, 1956 Over 400 byer og herreder var medlemmer, samt store og små industribedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner som politikere og industriledere. Toppolitikere, industriledere, gründere m.fl., var valgt inn i styrer, komiteer og studiegrupper, og de var foredragsholdere.Bygg Ditt Land gjennom 10 år, BDL, 1955,Johan Myklebust: Bygg Ditt Land gjennom 25 år, 1945-1970, BDL, 1970
Human-Etisk Forbund
Sverre Halbo var med på å starte Human-Etisk Forbund i Norge (HEF) i 1956. Halbo var visepresident fra 1957 til 1963 og medlem av HEFs Råd 1957-87.
Halbo var spesielt opptatt av borgerlige alternativer til kristen markering av livets store høytider: navnedag (dåp), ungdomsfest (borgerlig konfirmasjon), bryllup (vigsel) og borgerlig gravferd.
Han laget flere samlinger av egne sangtekster til bruk ved alle høytidene. Mange av sangene hadde egen melodi av komponisten Sparre Olsen. Sangene fikk generelt god mottakelse i pressenSe f. eks. Mikjel Sørlie: Sanger ved årets og livets høytider, Dagningen, 28.04.1969, men blant kristne kommentatorer var det ikke stor begeistringSe f. eks. Kåre Pettersen: Salmebokutkast for moderne hedninger, Kronikk i Vårt Land, 12.05.1969.
Halbo startet kurs for talere ved borgerlig gravferd. Han holdt en mengde slike taler og utarbeidet eksempler på taler til dette engasjerende, men følelsesmessig vanskelige virket. Halbo tok også initiativ til borgerlig navnedag som alternativ til dåp.Kari Vigeland: Nekrolog over Sverre M Halbo, Humanist, nr 5/1991
Foruten innsatsen for de borgerlige seremoniene, deltok Halbo i samfunnsdebatten om etikk uavhengig av religion.Se f. eks.: Biskop Dagfinn Hauge: Om rettroenhet, Aftenposten debatt, 11.01.1980
Utmerkelser Sverre Halbo fikk utmerkelsen Den grønne lilje av Norsk speiderguttforbund. Han mottok Norges Gullsmedforbunds hedersnål og Kongens fortjenstmedalje, begge i gull. Han ble utnevnt til æresmedlem i Human-Etisk Forbund.
BibliografiNorges advokater og sakførere, Aschehoug, 1933Norges Gullsmedforbund i 50 år 1907-1957, NGF, 1957Norges Gullsmedforbund i 1957-97, medforfatter Berit Røhne, NG, 1997Gullsmedmestre i Oslo 1934-54, NGF, 1954Toreidætten fra Romerike, Jacob Dybwads forlag, 1945Våre forfedre. Anetavle for 7 brødre Halbo, 1963Storbonden Jeppe Toreids forfedre, i Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind IX,1984, s. 176-191Mine slektninger - Konsangvinitetstavle, 1987Ullernåsen, medforfatter Ingeborg Flood, Ullernåsen vel, 1962Æresordet,skuespill, 1945, i serien «Tidsdokumenter», skrevet i tysk krigsfangenskap. Framført som hørespill i Dansk RadioRasjonell arbeidsordning for sakførere, Den Norske Sakførerforening, 1951Sanger ved årets og livets høytider, melodier av Sparre Olsen og andre, 1968, utg. 2, 1982Nye sanger ved gravferd, melodier av Sparre Olsen og andre, Forlagssentralen, 1979Sanger ved navnedag, 1981Hvorfra, hvorfor, hvorhen?, Samtiden, nr 1, 1978, s. 18-25Er vår gudsforestilling etisk?, Aftenposten debatt, 08.05.1979Krever kirken rettroenhet?'', Aftenposten debatt, 07.01.1980 og 21.01.1980
Referanser
Kategori:Artikler opprettet med artikkelveiviseren Kategori:Norske høyesterettsadvokater Kategori:Norske krigsfanger under andre verdenskrig Kategori:Norske humanetikere Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull Kategori:Norske offiserer Kategori:Arméoffiserer Kategori:Norsk militært personell under andre verdenskrig