thumb|240px|Et parallellepiped definert ved vektoren a, b og c har et volum gitt ved kileproduktet a ∧ b ∧ c.
Grassmann-algebra eller ytre algebra er definert i et lineært vektorrom over en gitt tallkropp som inneholder et enhetselement. Algebraen er utstyrt med et antisymmetrisk produkt som betegnes med symbolet ∧ og kalles et ytre produkt, alternativt hakeprodukt eller helst kileprodukt som blir mest brukt. Det kombinerer to vektorer u og v til produktet som kalles en 2-vektor eller bivektor. Den er null hvis vektorene er like. Produktet er også distributivt slik at .
Kileproduktet er assosiativt slik at man kan multiplisere en bivektor med en ny vektor w med et entydig resultatet
som er en 3-vektor, eventuelt trivektor. Ved ombytte av to vektorer skifter produktet fortegn. Hvis to av dem er like, er det derfor null.
Det er lett å tolke slike ytre produkt geometrisk. På samme måte som en bivektor kan identifiseres med et parallellogram med sidekanter u og v, kan en trivektor identifiseres med et parallellepiped. Slik kan man fortsette multiplikasjonen opp til en grense satt av dimensjonen til det underliggende vektorrommet.
Kileproduktet av to vektorer har flere likheter med det vanlige kryssproduktet u × v i vektoranalysen. Kileproduktet er veldefinert i vektorrom av vilkårlig dimensjon, mens kryssproduktet eksisterer bare for vektorer i tre dimensjoner.
Grassmann-algebra har fått sitt navn etter Hermann Grassmann som utviklet den på midten av 1800-tallet som en del av et program for å beskrive geometriske objekter i rom av vilkårlig høye dimensjoner. Algebraen fikk sin viktigste anvendelse på begynnelsen av 1900-tallet da Élie Cartan innførte differensielle former for bruk i differensialgeometrien. Dette var en utvidelse av den vanlige tensoranalysen og er i stor grad uavhengig av et underliggende koordinatsystem.
Siden har dette matematiske apparatet fått flere anvendelser innen teoretisk fysikk, spesielt i forbindelse med gaugetransformasjoner som danner grunnlaget for standardmodellen som beskriver elementærpartiklene. En mulig supersymmetri mellom disse gjør bruk av antikommuterende tall som danner en Grassmann-algebra og omtales som «Grassmann-tall».
Kileproduktet thumb|240px|De to vektorene u = (a,b) og v = (c,d) definerer et parallellogram.
I et todimensjonalt, euklidske rom R2 med basisvektorer e1 og e2, kan man betrakte vektorene u = (a,b) og v = (c,d). Tilsammen definerer de et parallellogram. Da kileproduktet er definert å være antisymmetrisk, vil e1 ∧ e2 = - e2 ∧ e1 slik at man også har e1 ∧ e1 = e2 ∧ e2 = 0. Dette gjelder selv om basisvektorene ikke er ortonormerte. Dermed har man generelt at
Med ortonormerte basisvektorer er ad - bc arealet av parallellogrammet som u og v danner. Dette kan uttrykkes ved determinanten det(u,v). Den basale bivektoren e1 ∧ e2 kan da identifiseres med et elementært kvadrat med areal lik 1 og en positiv omdreiningsretning gitt ved høyrehåndsregelen.
I det generelle tilfellet med et skjevvinklet koordinatsystem, vil størrelsen av kileproduktet u ∧ v ta samme form og fremdeles være et utrykk for arealet av det tilsvarende parallellogrammet. Men da vil produktet angi dette målt i forhold til arealet av det elementære parallellogrammet e1 ∧ e2. På den måten kan man si at kileproduktet gjør det mulig å angi areal eller volum til geometriske objekt uavhengig av valg av basisvektorer eller koordinatsystem.S. MacLane and G. Birkhoff, Algebra, MacMillan Publishing Co., New York (1979). ISBN 0-02-978830-7.
Multivektorer
Når de to vektorene u og v befinner seg i det tredimensjonale rommet R3, beskriver bivektoren u ∧ v fremdeles et parallellogram. Men kileproduktet har nå tre komponenter
Hver av dem angir arealet til projeksjonen av parallellogrammet ned i koordinatflatene definert ved bivektorene e1 ∧ e2, e2 ∧ e3 og e3 ∧ e1. De kan betraktes som basisbivektorer i et nytt, tredimensjonalt vektorrom.
Med en tredje vektor w i det opprinnelige vektorrommet R3 kan man danne en trivektor u ∧ v ∧ w. Da dette trippelproduktet er antisymmetrisk under ethvert ombytte av to vektorer, vil det bare ha en komponent da e1 ∧ e2 ∧ e3 = - e1 ∧ e3 ∧ e2 = e2 ∧ e3 ∧ e1 og så videre. En direkte utregning gir dermed
hvor komponenten kan uttrykkes ved en determinant med komponentene til de tre vektorene som kolonner. Trivektoren kan derfor skrives på den kompakte formen
hvor det skalare trippelproduktet = det(u,v,w) angir volumet til parallellepipedet som disse tre vektorer definerer.
Både 2-vektoren u ∧ v og 3-vektoren u ∧ v ∧ w er eksempler på multivektorer. I det tredimensjonale rommet R3 kan man ikke danne mer sammensatte vektorer en 3-vektorer da kileproduktet av fire eller mer basisvektorer alltid vil være null.
I det generelle tilfellet med vektorer i den n-dimensjonale rommet Rn kan man gjennomføre de samme beregninger helt på samme måte. Bivektoren u ∧ v vil også der representere et parallellogram, men da med n (n -1)/2 komponenter på basisvektorer ei ∧ ej = - ej ∧ ei hvor nå indeksene i og j går fra 1 til n. Likedan vil trivektoren kunne identifiseres med et tredimensjonalt parallellepiped, men med et volum som man kun kan beregne komponentene av under projeksjon på basistrivektorene ei ∧ ej ∧ ek. Kun det n-dimensjonale parallellepipedet v1 ∧ v2 ∧ ... ∧vn har et entydig volum gitt ved determinanten det(v1,v2, ... vn). Mens det normale vektorproduktet og det vektorielle trippelproduktet bare eksisterer i tre dimensjoner og der kan identifiseres med de tilsvarende kileproduktene, kan dette anvendes og gis en geometrisk tolkning i rom med vilkårlig høy dimensjon.V. Pavan, Exterior Algebras: Elementary Tribute to Grassmann, ISTE Press, London (2017). ISBN 978-1-78548-237-3.
Historie
Sitt hovedverk Die Lineale Ausdehnungslehre, ein neuer Zweig der Mathematik publiserte Hermann Grassmann i 1844. Det inneholdt flere banebrytende, nye idéer i tillegg til det som senere er blitt omtalt som Grassmann-algebra. Den var basert på egenskapene til et vektorrom som i seg selv var nytt på den tiden. I dette rommet som kunne ha et vilkårlig antall dimensjoner, kunne man ved bruk av sin algebra beskrive geometriske forhold som tidligere alltid ble gjort i det tredimensjonale, euklidske rommet. Hans ytre produkt av vektorer viste seg å ha likheter med det produktet som Hamilton hadde oppdaget omtrent på samme tidspunkt ved multiplikasjon av kvaternioner.H.-J. Petsche, Grassmann, Birkhäuser Verlag, Basel (2006). ISBN 3-7643-7257-5.
For å demonstrere fordelen med sitt vektorprodukt anvendte Grassmann det året etterpå i beskrivelsen av magnetiske krefter og forenklet dermed Ampères kraftlov. Dette førte til den moderne utgaven av Biot-Savarts lov for det magnetiske feltet skapt av en elektrisk strøm. Men likevel forble hans fundamentale bidrag til matematikken stort sett ignorert av både fysikere og matematikere i årene som fulgte. Grassmann fikk ikke den anerkjennelse som behøvdes for å få en stilling ved et universitet og begynte etterhvert å bevege seg inn i studiet av gamle språk som sanskrit. Her fikk han etter hvert kanskje mer berømmelse og sitt navn knyttet til Grassmanns lov.
Likevel hadde han ikke gitt opp sine matematiske arbeid. I 1862 publiserte han Die Ausdehnungslehre: Vollständig und in strenger Form bearbeitet som skulle gi en mer pedagogisk fremstilling til sin geometriske algebra. Men den viste seg også i stor grad å bli oversett av hans egen samtid. Først da Élie Cartan på begynnelsen av 1900-tallet begynte å studere Lie-grupper og deres geometriske innhold, fikk Grassmanns oppdagelser gradvis større betydning. De fikk sin naturlige plass da Cartan introduserte fiberbunter som i dag kommer til anvendelse i gaugeteorier i elementærpartikkelfysikken.M. Nakahara, Geometry, Topology and Physics, IOP Publishing, Bristol UK (1990). ISBN 0-85274-095-6. I mellomtiden hadde Cartan også vist at egenskaper ved fiberbunter er tett knyttet til krumningstensoren i Riemanns differensialgeometri. Slik har også Grassmanns algebra funnet nye anvendelser i generell relativitetsteori.C.W. Misner, K.S. Thorne and J.A. Wheeler, Gravitation, W. H. Freeman, San Francisco (1973). ISBN 0-7167-0344-0.
Antisymmetriske tensorer
Det antisymmetriske kileproduktet er en spesiell utgave av det direkte produktet eller tensorproduktet som kombinerer flere vektorer til en tensor. For eksempel kan to vektorer u og v multipliseres sammen til å gi tensoren
når man bruker Einsteins summekonvensjon og summerer over par med like indekser. Den har komponentene som kan splittes opp som i en antisymmetrisk del
og en tilsvarende symmetrisk del Sij = Sji. De antisymmetriske komponentene utgjør nå en ny tensor
som er en 2-vektor. Her blir kileproduktet mellom to vektorer definert som
Ved bruk av tensorproduktet har man derfor at bivektoren Denne konstruksjonen gjelder i vektorrom med vilkårlig høy dimensjon n og tillater konstruksjon av generelle k-vektorer med rang k ≤ n. For eksempel vil en fullstendig antisymmetrisk tensor av tredje rang med komponenter Pijk skrives som en 3-vektor
Hvis det underliggende vektorrommet er tredimensjonalt slik at n = 3, er der bare en slik trivektor med basis
når Levi-Civita-symbolet i tre dimensjoner εijk benyttes. Denne spesielle basisvektoren kan eksplisitt skrives ut som den fullstendig antisymmetriske kombinasjonen av 6 = 3! direkte produkt av formen Det ytre produktet av tre vektorer er derfor
Man kan gå frem på samme måte i rom med høyere dimensjoner. Der vil også det tilsvarende Levi-Civita-symbolet spille en viktig rolle.
Ytre algebra thumb|280px|Illustrasjon av vektor u, 2-vektor u ∧ v og 3-vektoren u ∧ v ∧ w, begge med positiv orientering. Vektorer som u og v tilhører i det generelle tilfellet det n-dimensjonale vektorrommet Rn med basisvektorer e1,e2, . Ytre produkt som tilhører et nytt vektorrom for 2-vektorer hvor basis består av alle produkt hvor . Betegnes dette vektorrommet med har det en dimensjon som er
når man benytter notasjonen for binomialkoeffisienten. Slik kan man fortsette å lage treprodukt av stadig høyere rang. Et produkt av k vektorer tilhører et vektorrom Λk(Rn) med basisvektorer av formen e1 ∧ e2 ∧...∧ ek og dimensjon . Men det største produktet man kan danne består av n vektorer og utgjør det endimensjonale vektorrommet Λn(Rn).
Ved en direkte summasjon av alle disse vektorrommene fremstår vektorrommet
hvor alle mulige produkt kan fremstilles. Her er Λ1(Rn) det samme som Rn. Den globale dimensjonen for dette store vektorrommet er
som følger fra binomialformelen for (1 + 1)n. Her er 1 dimensjonen til tallkroppen Λ0(Rn) som benyttes for komponentene til multivektorene. Det altomfattende vektorrommet Λ(Rn) danner nå en ytre algebra som er lukket under multiplikasjon. Når n = 3 er dimensjonen til algebraen 1 + 3 + 3 + 1 = 8 = 23 hvor det andre tretallet er dimensjonen til rommet av bivektorer.
Et produkt av en p-vektor med en q-vektor vil generelt gi en (p + q)-vektor. Selv om kileproduktet av to vektorer er antikommutativt, vil ikke produktet av to slike multivektorer i allminnelighet være antikommutativt. For eksempel, (u ∧ v)∧ w = - u ∧ w∧ v = w ∧ (u ∧ v) slik at kileproduktet av en 1-vektor med en 2-vektor kommuterer. På samme måte kan man vise at for det generelle produktet mellom en p-vektor P og en q-vektor Q gjelder
Er p + q større en dimensjonen n til det underliggende vektorrommet Rn, er dette produktet lik med null.
Dualitet right|thumb|280px|I tre dimensjoner er den duale til bivektoren a ∧ b en vektor a × b som står vinkelrett på planet som bivektoren definerer.
Vektorrommene Ωk(Rn) og Ωn-k(Rn) har samme dimensjon og derfor like mange basisvektorer selv om disse har forskjellig rang. Det er da mulig å relatere disse entydig til hverandre slik at man kan danne en -vektor fra en k-vektor og omvendt. Dette kalles for dualitet og de to multivektorene sies å være duale til hverandre.
Fra kileproduktet B = u ∧ v eller
,