thumb|right|upright=1.8|Et diagram som viser en I formasjon på angrep og en 4-3 formasjon på forsvar I amerikansk fotball blir en spillers spesifikke rolle på banen referert til som hans "posisjon". Under idrettens moderne regler har begge lagene 11 spillere på banen og et ubegrenset antall bytter; det vil si at lag kan bytte ut så mange spillere de ønsker, så lenge dette skjer før eller etter et play. Dette har resultert i utviklingen av grupperinger av spillere med fokus på spesifike oppgaver på hvert lag: angrepet (laget som innehar ballen og forsøker å score), forsvaret (laget som prøver å hindre det andre laget i å score, og forsøker å ta ballen fra dem), og special teams (som spiller i alle situasjoner som involverer et spark). Innad disse tre separate grupperingene finner man forskjellige posisjoner avhengig av hver spillers hovedoppgave på banen.

Angrep I amerikansk fotball beskriver angrepet det laget som innehar ballen. Det er deres jobb å flytte ballen mot motstanderlagets målsone for å score poeng. De elleve spillerne på angrepet kan deles inn i to grupper: fem offensive linemen, hvis hovedoppgave er å blokkere motstanderne og beskytte sin quarterback, og seks backs og receivere hvis hovedoppgave er å flytte ballen enten ved å løpe med den eller via en pasning.

Angrepets oppbygging er strengt regulert av idrettens regler; der må være minst syv spillere på scrimmagelinjen og maksimum fire spillere (kjent som "backs") bak den. De eneste spillerne som kan flytte ballen fremover under et play er backene og de to spillerne på hver ende av offensive linen ("ends"). Disse spillerne utgjør lagets "skill positions" og refereres også til som "berettigede receivere". De gjenværende spillerne (kjent som indre linemen) er "uberettigede" og kan ikke ta imot fremoverpasninger, som betyr at de vanligvis blokkerer. Under disse reglene har kreative trenere utviklet et bredt spekter av angrepsformasjoner for å dra nytte av de forskjellige spillernes ferdigheter og situasjoner i kampene.

De følgende posisjonene er standard i omtrent alle kamper, selv om forskjellige lag vil arrangere dem på forskjellige måter avhengig av lagets kampplaner.

Offensive line thumb|right|En offensive line (til venstre i oransje trøyer) består av en center (med ballen i hånden før et snap) med to guards på hver side, og to tackles En offensive line er i hovedsak ansvarlig for å blokkere motstanderlagets forsvarsrekke for å beskytte sin egne quarterback. Under vanlige plays berører ikke offensive linemen ballen (sett bort fra centerens snap), med mindre ballen er fumbled av den som håndterer ballen, en pasning blir avledet, eller når en spiller som vanligvis er en offensive lineman tar opp en annen posisjon på banen. En offensive line består av:

Center (C) Centeren er spilleren som begynner playet fra scrimmagelinjen ved å snappe ballen til quarterbacken. Som navnet tilsier står centeren vanligvis midt i offensive linen, selv om noen lag til tider bruker en ubalansert rekke hvor centeren står litt til en av sidene. Som med alle andre offensive linemen skal centeren også blokkere forsvarsspillerne. Centeren har også ofte ansvaret for å peke ut hvem som skal blokkere hvem, og signalisere justeringer basert på hvordan forsvaret er oppstilt.

Offensive guard (OG) To guards står på hver side av centeren. Som med alle andre indre linemen er deres oppgave å blokkere både under pasningsspill og på løp. På noen plays kan en guard, istedenfor å blokkere rett fremover, trekke ut til siden for å blokkere for en som løper med ballen på plays kjent som "traps" (for løp på innsiden), "sweeps" (for løp på utsiden) og "screens" (for pasningsspill). I disse situasjonene blir guarden referert til som en "pulling guard".

Offensive tackle (OT) To tackles spiller på utsiden av guardene. Deres rolle er i hovedsak å blokkere under pasningsspill og på løp. I området mellom en tackle og den andre tillates "close line plays" hvor blokkeringer bakfra, som er ulovlig alle andre steder på banen, er tillatt. For en høyrehendt quarterback har venstre tackle som jobb å beskytte quarterbacken fra å takles bakfra (blindsonen), og dette er vanligvis den beste spilleren på offensive linen. I likhet med guards kan tackles trekke seg til siden under løp, når der er en tight end på deres side. Tackles er vanligvis høyere enn andre indre linemen fordi de må kunne separere seg fra defensive linemen under pass blocks. De er vanligvis også kjappere på føttene da de ofte må jobbe mot defensive ends som løper inn for å nå quarterbacken eller spilleren som løper med ballen.

Backs og receivere Fire backs stiller seg opp bak scrimmagelinjen. I tillegg er der to receivere, en på hver ende av scrimmagelinjen, som stiller seg opp utenfor linemenen. Der er fire hovedposisjoner for disse spillerne:

Quarterback (QB) Quarterbacken er spilleren som mottar ballen fra centeren for å starte et play. Det er den mest innflytelsesrike posisjonen på angrepssiden, da lagets evne til å flytte ballen ned banen er avhengig av hans suksess. Quarterbacken er ansvarlig for å motta plays fra trenerne på sidelinjen og videreformidle disse til de andre angrepsspillerne i huddlen. QUarterbacken kan gjøre endringer til et play på scrimmagelinjen (kjent som en "audible") avhengig av hvordan forsvaret har stilt seg opp. Ved begynnelsen av et play kan quarterbacken stå i en av tre stillinger. Dersom han står like bak centeren og får ballen overlevert direkte fra ham, er quarterbacken "under center". Dersom han står et stykke bak centeren er han i "shotgun formasjon" eller "pistol formasjon" ('shotgun' er vanligvis lenger bak enn 'pistol'). Etter han mottar ballen fra centeren har quarterbacken i grunn tre muligheter for å flytte ballen fremover: han kan løpe med den selv, gi den til en annen berettiget spiller som kan løpe med den, eller foreta en fremoverpasning til en spiller lenger ned på banen.

Running back (HB/FB) Running backs er spillere som stiller seg opp bak offensive linen, i en stilling hvor de kan få ballen fra quarterbacken og legge ut på et løp. Lag kan bruke mellom en og tre running backs under et play (eller ingen, en situasjon som da er kjent som et "tomt backfield"). Det finnes varianter av running backs avhengig av hvor de stiller seg opp og hvilken spesifikk rolle de har. En "tailback" (eller "halfback") er ofte den som løper mest med ballen for et lag. De kan også ta imot pasninger, ofte som en "check-down" eller "safety valve" når alle de andre receiverne på et pasningsspill er dekket opp. "Fullbacken" er ofte større og sterkere enn tailbacken, og har som hovedoppgave å blokkere. Fullbacken kan derimot også brukes til å ta imot pasninger eller for å løpe med ballen. Fullbacks stiller seg ofte opp nærmere scrimmagelinjen enn tailbacks, slik at de kan blokkere for dem. En "wing-back" eller "slot-back" brukes for en running back som stiller seg opp bak scrimmagelinjen på utsiden av tacklen eller tight enden. Slot-backs finnes kun i enkelte angrepssystemer, som i flexbone formasjonen. En lignende posisjon, kjent som "H-back" ses heller på som en variant av tight end-posisjonen.

Wide receiver (WR) thumb|right|EN wide receiver (Nr. 87, i hvitt) begynner et play flanken Wide receivere er spesialister i å ta imot pasninger. De er vanligvis kjappe og høye, og har som hovedoppgave å løpe spesifikke ruter og være åpne (dvs. finne en posisjon hvor ingen forsvarere er i nærheten) for pasninger, men de brukes til tider for å blokkere. Wide receivere stiller seg vanligvis opp "wide", på endene av scrimmagelinjen nær sidelinjene før et play starter. I likhet med running backs finnes det varianter av wide receivers, basert på nøyaktig hvor de stiller seg opp. En wide receiver som er på scrimmagelinjen kalles for en "split end", og telles da som en av de syv påkrevde spillerne på scrimmagelinjen. En wide receiver som stiller seg opp bak linjen (og dermed teller som en av de fire backene) kalles for en "flanker": En widre receiver som stiller seg opp mellom den ytterste wide receiveren og offensive linen kalles for en "slot receiver".

Tight end (TE) Tight ends stiller opp på siden av tacklene. Tight ends regnes som hybrider, en blanding av en wide receiver og en offensive lineman. Ettersom at de spiller ved siden av de andre offensive linemenene brukes de ofte til å blokkere, især når et lag løper med ballen. Etter som at de teller som berettigede receivere kan de også ta imot pasninger. Posisjonen kjent som "H-back" er en tight end som stiller seg opp bak scrimmagelinjen, og derfor teller som en av lagets fire "backs", men rollen deres er ellers lik andre tight ends.

Avhengig av det spesifikke angrepet trenerne har utformet, kampens situasjon og de individuelle spillernes ferdigheter kan lag bruke formasjoner som inkluderer et varierende antall running backs, wide receivers og tight ends, så lenge det ikke bryter med regelen om fire backs og syv på linjen. I flere år var den vanligste sammensetningen en quarterback, to running backs (en tailback/halfback og en fullback), to wide receivere (en flanker og en split end) og en tight end. Moderne lag har mer varierte formasjoner, fra en "full house" formasjon med tre running backs, to tight ends og ingen wide receivere, til "spread" formasjoner med fire eller fem wide receivere, og enten en eller ingen running backs.

Forsvaret Forsvarslaget eller bare forsvaret, er laget som begynner et play fra scrimmage uten å ha ballen. Deres oppgave er å hindre det andre laget i å score, og sikre ballen for sitt eget lag. Forsvaret oppnår dette ved å tvinge angrepet til å gi ballen til dem, enten ved å: hindre dem i å få en første down og tvinge dem til å punte, tvinge frem en fumble eller en interception, eller en sjelden gang tvinge frem en turnover på downs.

Idretten har ingen regler som bestemmer hvilke posisjoner et forsvarslag må stille med. En forsvarsspiller kan stille seg opp hvor som helst på sin side av scrimmagelinjen. Over tid har forsvarsspillernes roller derimot blitt definert til tre forskjellige hovedtyper, som alle har flere individuelle posisjoner.

Defensive line thumb|right|Fire defensive linemen (i rødt) med hendene på bakken i en "three point stance" I likhet med motpartene på angrepet stiller defensive linemen seg opp på scrimmagelinjen, nært ballen. Der er tre posisjoner som vanligvis ses på som en del av en defensive line:

Defensive tackle (DT) Defensive tackles, noen ganger referert til som "defensive gaurds", spiller midt på defensive linen. Oppgaven deres er å løpe mot spilleren som har ballen, og stanse forsøk på løp gjennom midten av scrimmagelinjen. De fleste forsvarssystemer har en eller to defensive tackles. Dersom et lag bruker en andre defensive tackle, noen ganger referert til som en "under tackle", er denne spilleren vanligvis noe kjappere enn en nose tackle.

Nose tackle (NT) Nose tackles, også kjent som en "middle guard" eller "nose guard", spiller i midten av defensive linen. Hovedoppgangen er å blokkere sperre av midten av offensive linen og stoppe de fleste forsøk på løp (vanligvis fullback dives, plunges og sneaks). De stiller seg opp direkte overfor angrepets center, nese mot nese, som gav posisjonen navnet. Den brukes i 3-4-formasjoner eller i nærheten av mållinjen.

De fleste nose tackles er rundt til og er de største i spillerstallen. Det er en av de mest fysisk krevende posisjonene, da de ofte må håndtere to eller tre spillere og samtidig må være kjappe nok til å kollapse offensive linen. Til tider brukes nose tackles i 4-3-forsvar og plasseres enten i quarterbackens blindsone eller direkte overfor centeren.

Defensive end (DE)