Pyreneersteinbukk (Capra pyrenaica) er en art i slekten geiter (Capra), som videre inngår i tribuset sauer og geiter (Caprini) i kvegfamilien (Bovidae). Arten består som to nålevende og to utdødde underarter med naturlig utbredelse på Den iberiske halvøya, men de to nålevende underartene er kun naturlig utbredt i Spania. Tidligere var imidlertid utbredelsen større og inkluderte både fjellrike deler av Portugal, Andorra og de sørligste fjellene i Frankrike.

Biologi miniatyr|venstre|Voksen sørøstspansk geit miniatyr|venstre|Voksen vestspansk bukk Det er utpreget kjønnsdimorfisme mellom kjønnene. Den vestspanske underarten har en kroppslengde på cirka , mens geitene måler . I tillegg kommer en kort hale på cirka . Bukkens skulderhøyde er cirka , og geitas cirka . Bukken veier typisk og geita cirka . Bukkens horn måler typisk , mens geitas måler kun cirka . Hos den sørøstspansk underarten er bukken noe kortere (typisk ) og ganske mye lettere (typisk ), men eller er målene ganske identisk. Geita har identiske mål med den vestspanske underarten.

De vestspanske bukkene er større og har mer lyreformede horn enn de sørøstspanske. Pelsen er gråaktisk blekbrun på siden av halsen og langs flankene til opp på ryggen. Haken, framhalsen, brystet og nedre del av flankene, inkludert fremre og bakre ekstremiteter, er sort. De samme er pelsen i nakken til ned på fremre del av ryggen og i ei smal dorsalstripe langs ryggraden til halen. Den bærer også et kort, sort hakeskjegg. Geita er mer ensfarget gulbrun med lysere gråhvit på framhalsen. Ungdyrene ligner geita. De sørøstspanske bukkene ligner de vestspanske, men har kun et beskjedent innhold av sort langs nedre del av flankene og på framsiden av ekstremitetene. De har også noe mindre prominent hakeskjegg. Geita ligner den vestspanske, men er mer rødlig brun i fargen.

Vestspansk steinbukk finnes i spredte populasjoner i fjellstrøk i det nordlige og vestlige Spania, blant annet i Sierra de Gredos og Baturcas. Underarten er også reintrodusert til Peneda-Gerês nasjonalpark i Portugal. Bestanden er ganske tallrik og teller trolig omkring individer.

Sørøstspansk steinbukk finnes i spredte populasjoner i spanske fjellregioner langs Middelhavet og de sørlige og østre fjellene i Spania. Bestanden er tallrik og teller omkring individer.

Et nytt estimat av García-González et al. (2020) anslår imidlertid den totale bestanden av pyreneersteinbukk til mer enn individer, fordelt i mer en 20 populasjoner, som smelter sammen i en svært dynamisk situasjon.

Geiter og ungdyr danner separate grupper fra bukkene utfor paringstiden, og bukkene på sin side lever enten i små ungkarsgrupper (yngre bukker) eller solitært (eldre bukker). I paringstiden, som er i tidsrommet november–desember, kommer geiter og bukker sammen, mens ungdyrene danner egne midlertidige flokker og holder seg unna voksne dyr i brunst. Bukkene kjemper om retten til å formere seg, men det er stort sett bare de eldste bukkene (fra cirka fem år gamle og oppover) som får paret seg. Etter paringstiden blir geitene igjen forent med ungdyrene. Drektighetstiden utgjør normalt 161–168 dager, hvoretter geita føder 1–2 kje. Kjeingen skjer solitært på en bortgjemt plass, ofte gjemt under en busk eller lignende steder, hovedsakelig midt i mai.

Habitatet består av steiner og fjellformasjoner i kombinasjon med kratt og gressganger i høyder omkring . Arten eter i hovedsak skudd og friske blader fra steineik (Quercus ilex), men dyra sper på kostholdet gjennom sesongen med ulike sorter gress, urter, ulike frukter og mye annet spiselig. I så måte er fiken (Ficus) og frukt fra johannesbrødtre (Ceratonia siliqua) populært. Som geiter flest er arten en ypperlig klatrer, som også kan ta seg opp i greinverket på trær for å komme til den mest næringsrike føden.

Inndeling Inndelingen følger Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives av Castelló (2016).

Caprini, sauer og geiter Capra, geiter C. falconeri, skruegeit C. caucasica, kubantur C. cylindricornis, dagestantur C. walie, etiopisk steinbukk C. nubiana, nubisk steinbukk C. ibex, alpesteinbukk C. sibirica, sibirsteinbukk C. pyrenaica, pyreneersteinbukk †C. p. pyrenaica, pyreneersteinbukk (utdødd) †C. p. lustanica, portugisisk steinbukk (utdødd) C. p. victoriae, vestspansk steinbukk C. p. hispanica, sørøstspansk steinbukk C. aegagrus, besoargeit C. hircus, geit

Referanser Castelló, José R. (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives. p. 344–347. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6 García-González, R., Herrero, J., Acevedo, P., Arnal, M.C. and Fernández de Luco, D. 2020. Iberian wild goat Capra pyrenaica. In: Klaus Hackländer & Frank E. Zachos (ed.), Handbook of European Mammals, Springer Verlag, Berlin (in press). Herrero, J., Acevedo, P., Arnal, M.C., Fernández de Luco, D., Fonseca, C., García-González, R., Pérez, J.M. & Sourp, E. 2020. Capra pyrenaica. The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T3798A170192604. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-2.RLTS.T3798A170192604.en. Downloaded on 11 October 2020. Pérez, J. M., Granados, J. E., Soriguer, R. C., Fandos, P., Márquez, P. and Crampe, J. P. 2002. Distribution, status and conservation problems of the Spanish ibex, Capra pyrenaica (Mammalia: Artiodactyla). Mammal Review 32: 26-39.

Eksterne lenker

Kategori:Sauer og geiter Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1838