Arvo Valton, egentlig Arvo Vallikivi, (1935–2024) var en estisk forfatter og dramatiker.
I 1949 ble han og familien deportert til Sibir, og fikk først vende tilbake til Estland i 1954. Han utdannet seg til gruveingeniør ved Tallinns tekniske høyskole, og tok korrespondansekurs ved Det allrussiske statlige kinematografiske institutt mens han arbeidet som ingeniør. Han begynte etter hvert som manusforfatter ved filminstituttet i Tallinn.
Han debuterte med sine noveller i 1960-årene, men har også skrevet romaner, dikt, skuespill, librettoer og sakprosa. Han har blitt oversatt til flere språk. Han drøfter særlig eksistensielle spørsmål, men er også kjent for sin surrealistiske form. I 1989 utgav han en selvbiografisk roman, Fortvilelse og håp, om deportasjonen og oppveksten i Sibir. Romanen ble en av de første som beskrev hans generasjons opplevelser under sovjetregimet.
Arvo Valton var blant de estiske intellektuelle som gikk inn i politikken i glasnosttiden for å arbeide for Estlands uavhengighet fra Sovjetunionen. Han var medlem av Den estiske kongressen og Den estiske komiteen, som utfordret de sovjetiske statsorganenes legitimitet frem til oppløsningen av Sovjetunionen i 1991. Fra 1992 til 1995 var han innvalgt i det uavhengige Estlands nasjonalforsamling, Riigikogu. Han representerte det konservative og kristendemokratiske valgforbundet «Fedreland». Han har også engasjert seg i kultur- og miljøvern.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Estiske forfattere Kategori:Manusforfattere Kategori:Medlemmer av Riigikogu Kategori:Personer fra Raplamaa