For friidrettsutøveren, se Viktor Kravtsjenko (friidrettsutøver).
Viktor Andrejevitsj Kravtsjenko (1905–1966) var en ukrainsk-russisk avhopper fra Sovjetunionen. Han søkte politisk asyl i USA i 1944 og utgav i 1946 sine erindringer, Jeg valgte friheten, som ble en bestselger i mange vestlige land.
Liv i Sovjetunionen Viktor Kravtsjenko ble født inn i en tospråklig russisk-ukrainsk familie i Jekaterinoslav, nå Dnipro.
Han studerte agronomi og senere metallurgi i Dniprodzerzjynsk, nå Kamjanske, hvor han også ble kjent med Leonid Bresjnev. Kravtsjenko arbeidet senere som ingeniør i stålindustrien i Donbas og som fabrikksjef i Russland.
Kravtsjenko ble medlem av Sovjetunionens kommunistiske parti i 1930. Han var også partifunksjonær under kollektiviseringen av jordbruket. Han kom selv i sikkerhetstjenestenes søkelys, fordi han delte ut såkorn og melk til bønder under holodomor og anklaget andre partifunksjonærer for å være unødig brutale. Han unngikk likevel å bli arrestert under den store terroren. Han tjenestegjorde også som kaptein i Den røde armé.
Avhopp til Vesten I 1943 ble han utstasjonert ved den sovjetiske innkjøpskommisjonen i Washington, D.C., som kjøpte amerikansk materiell etter låne- og leieavtalen. I 1944 søkte han om politisk asyl i USA. Sovjetunionen krevde ham utlevert, men han fikk innvilget asyl og levde deretter under dekknavnet Peter Martin.
I 1946 utgav han I Chose Freedom, som også ble utgitt på norsk som Jeg valgte friheten i 1947. I boken beskrev han sine opplevelser i Sovjetunionen under Josef Stalins styre, deriblant holodomor, massedeportasjoner, forfølgelser, Gulag-systemet og bruken av slavearbeid i industrien. I en meningsmåling i 1948, der nordmenn ble spurt om den beste boken de hadde lest, kom Jeg valgte friheten på tredjeplass etter Bibelen og Tatt av vinden.
Kravtsjenkos bok og person ble sterkt kritisert i den Moskva-vennlige pressen. Den franske kommunistavisen Les Lettres Françaises gikk så langt at Kravtsjenko drog avisen inn for retten for æreskrenkelser. Blant vitnene var mange sovjetiske avhoppere. Den tyske kommunisten Margarete Buber-Neumann, som hadde opplevd konsentrasjonsleirene i både Sovjetunionen og Nazi-Tyskland, vitnet også til Kravtsjenkos fordel. Retten fant det bevist at Kravtsjenko var troverdig.
I 1950 beskrev Kravtsjenko rettssaken og sammenfattet vitneforklaringene i boken Jeg beviser.
Senere liv og død Viktor Kravtsjenko fant seg aldri til rette i USA. Han drev gruveselskaper i Sør-Amerika med mindre hell. I 1966 begikk han selvmord i sitt hjem i New York.
Referanser
Litteratur
Kategori:Personer fra Dnipro Kategori:Sovjetiske aktivister Kategori:Sovjetiske offiserer Kategori:sovjetiske ingeniører Kategori:ukrainske ingeniører Kategori:Sakprosaforfattere fra USA Kategori:Sovjetere fra andre verdenskrig Kategori:Personer fra USA født i Ukraina Kategori:Migranter til USA Kategori:Avhoppere under den kalde krigen