Kjønnsinkongruens er en medisinsk diagnose som beskriver et vedvarende manglende samsvar mellom en persons kjønnsidentitet og fødselskjønn. Personer med kjønnsinkongruens omtales som transpersoner. Tilstanden kan hos noen forekomme sammen med kjønnsdysfori.
Diagnosen er klassifisert i ICD-11 og regnes ikke som en psykisk lidelse. Den erstattet i 2018 den tidligere ICD-10-diagnosen transseksualisme. ICD-11-diagnosen omfatter også personer med ikke-binær kjønnsidentitet. Globalt anslås det at omtrent én prosent av befolkningen har kjønnsinkongruens, med estimater som varierer fra under 0,1 til 1,3 prosent.
Helse og levekår miniatyr|Et skilt på en demonstrasjon for transpersoners rettigheter: «Kjønn er som den gamle genseren fra søskenbarnet mitt: Jeg fikk den, men den passer ikke.»
Studier viser at personer med kjønnsinkongruens har høyere forekomst av psykiske vansker og levekårsutfordringer enn cispersoner, blant annet knyttet til økonomi, bosituasjon og stigmatisering. Dette er dokumentert i både nasjonale og internasjonale undersøkelser. Forekomsten forklares ofte med teorien om minoritetsstress, som kobler stigma og diskriminering til økt risiko for psykiske plager.
Forskning indikerer at sosial aksept og åpenhet for kjønnsmangfold kan ha positive effekter på helse og levekår.
Behandling Personer med kjønnsinkongruens har mottatt behandling i det offentlige helsevesenet siden 1960-årene. Kjønnsbekreftende behandling kan omfatte hormonell eller kirurgisk behandling for å tilpasse kroppen til opplevd kjønn.Regjeringens handlingsplan «Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner» 2009–2012], Barne- og likestillingsdepartementet, 26. juni 2008 Ikke alle med diagnosen oppsøker eller ønsker slik behandling.
Behandlingen bygger internasjonalt på Standards of Care, utarbeidet av World Professional Association for Transgender Health (WPATH). I Norge gis behandling hovedsakelig ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ved Rikshospitalet i Oslo. Tilbudet har blitt kritisert av organisasjoner som FRI, Skeiv Ungdom og Amnesty International for manglende samsvar med internasjonale retningslinjer.http://www.llh.no/nor/hva_gjor_vi/nyheter_fra_llh/GID+under+lupen,+endelig!.b7C_wlrI1u.ipsNorge: Stans diskriminering av transpersoner!. Amnesty.no. 3. februar 2014.
Det er uenighet både faglig og brukermessig om innhold og organisering av behandlingen, særlig for barn og unge. NBTK har påpekt at kunnskapsgrunnlaget for pasienter under 18 år er begrenset, mens andre har hevdet at pasientenes selvbestemmelsesrett er for lite ivaretatt.
Helsedirektoratet oppnevnte i 2015 en ekspertgruppe som leverte rapporten Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn. I 2020 publiserte direktoratet en nasjonal faglig retningslinje for helsetjenester til personer med kjønnsinkongruens, basert på internasjonale standarder og endringer i ICD. Retningslinjen ble møtt med delte reaksjoner. Enkelte brukerorganisasjoner støttet den, mens Folkehelseinstituttet og NBTK mente at den bygget på et utilstrekkelig evidensgrunnlag og kunne innebære risiko for pasientsikkerheten.
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (UKOM) publiserte i 2023 en rapport som kritiserte retningslinjene. UKOM fremhevet mangelfull kunnskap om gruppen og usikkerhet om langtidseffekter av behandling hos barn og unge. Rapporten ble kritisert av enkelte organisasjoner, helsepersonell og pårørende for å legge til grunn et snevert syn på kunnskapsbasert praksis.
Historikk I tidligere utgaver av Verdens helseorganisasjons diagnosemanual (ICD-10) fantes diagnosen transseksualisme, klassifisert som en psykisk lidelse under «kjønnsidentitetsforstyrrelser». Den beskrev situasjoner der en person oppfattet å ha en kjønnsidentitet motsatt av registrert kjønn, og diagnosen forutsatte tilstedeværelse av kjønnsdysfori.
Ved revisjonen til ICD-11 i 2018 ble diagnosen kjønnsinkongruens innført og plassert i et nytt kapittel om seksuell helse, mens transseksualisme ble fjernet. Dette innebar at tilstanden ikke lenger ble klassifisert som en psykisk lidelse internasjonalt. I Norge hadde diagnosen vært fjernet fra psykiatrikapitlet allerede i 2010.
Den nye diagnosen favner også personer med ikke-binær identitet og åpner for at kjønnsidentitet kan være flytende. Den stiller ikke krav om kjønnsdysfori, men definerer en markert og vedvarende inkongruens mellom opplevd og registrert kjønn, som kan lede til ønske om å endre primære eller sekundære kjønnskarakteristika.
Se også Endokrinologi
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Transpersoner