miniatyr|Flyfoto av Al-Aqsa-moskeen på Haram al-Sharif (tempelhøyden), åsted for noen av sammenstøtene.Gazakrigen 2021 brøt ut med full tyngde 10. mai 2021, som en del av Israel–Palestina-konflikten. De palestinske masseprotestene er også kjent som Unity Intifada. Det hadde startet 6. mai med demonstrasjoner mot utkaselser fra nabolaget Sheikh Jarrah i Øst-Jerusalem. 7.–9. mai stormet israelsk politi Al-Aqsa-moskeen, etter at palestinerne på Haram al-Sharif (Tempelhøyden) hadde kastet stein og fyrverkeri, med flere hundre skadde som følge. 10. mai kom Hamas med et ultimatum, før de begynte å avfyre rakettsalver fra Gaza, og Israel intensiverte luftangrep mot Gazastripen. Etter elleve dager med kamper ble våpenhvile inngått 21. mai. Da hadde Hamas og andre grupper avfyrt mer enn 4300 raketter mot Israel, mens Israel hadde bombet mer enn 1000 mål i Gaza. Minst 254 palestinere ble drept i Gaza, og minst 1900 såret. I Israel ble 13 drept og flere hundre såret.

Sammenstøt på Haram al-Sharif Konflikten i 2021 hadde sitt opphav i den spente situasjonen i Øst-Jerusalem. Der demonstrerte palestinere mot utkastelsen av flere familier Sheikh Jerrah i forbindelse med en forventet høyesterettsdom i saken. Utkastelsene var del av et mønster der Israel tok kontroll over palestinske nabolag ved å kaste ut palestinere som bodde der, rive hus og støtte israelske bosettere som flyttet inn.

En forsmak på urolighetene kom 23. april, da jødiske ekstremister støtte sammen med palestinere ved Damaskusporten. Natten som fulgte sendte Al-Aqsa Martyrenes Brigader og PFLPs Abu Ali Mustafa-Brigader 36 raketter fra Gaza og Israel svarte med å bombe Hamas-mål.

Palestinere og israelere barket sammen den 6. mai. Disse ble oppløst av det israelske politiet, som arresterte minst sju personer. Damaskusporten var et sentralt sted for demonstrasjonene. 7. mai spredte de seg til Haram al-Sharif i forbindelse med siste fredagsbønn under ramadan. Politiet stormet høyden, tok seg inn i Al-Aqsa-moskeen, og skjøt med gummikuler mens palestinerne kastet stein og flasker. 205 palestinere og 17 politimenn ble skadet. 8. mai var det qadr-natten. Slutten på ramadan sammenfalt det året med jerusalemdagen 10. mai, som vanligvis blir markert med at israelske nasjonalister gjennomfører en provoserende flaggmarsj gjennom palestinske bydeler. Marsjen ble omdirigert og høyesterettsdommen ble utsatt. En gruppe ultranasjonalister, inkludert senere statsråd Itamar Ben Gvir, forsøkte allikevel å trenge seg inn i Sheikh Jerrah. Den 9. og 10. mai stormet israelsk politi igjen Al-Aqsa. Ved ettermiddagen var mer enn 330 palestinere og minst 21 politifolk skadet.

Omfattende protester og opptøyer eskalerte over hele Israel, spesielt i byer med en betydelig arabisk befolkning. I løpet av ettermiddagen og kvelden den 10. mai brøt opptøyer ut i Lod. Konflikten eskalerte etter at en demonstrant ble drept, boliger og tre synagoger ble satt i brann. Ordføreren ba om å få utplassert grensepoliti med henvisning til at byen hadde «helt mistet kontrollen» og at «borgerkrig har brutt ut». Statsministeren erklærte unntakstilstand i byen.

Rakettangrep og luftangrep Hamas stilte Israel et ultimatum om å trekke ut alle sikkerhetsstyrker fra Al-Aqsa-Moskeen og Sheikh Jarrah innen 10. mai kl. 18:00, og truet med at de militante gruppene på Gaza, i første rekke Hamas og Islamsk Jiihad, ville angripe dersom kravet ikke ble møtt. Militante på Gaza hadde allerede skutt med raketter natt til mandag som rammet åpne områder, etter at de i dagene før hadde sendt brann-ballonger som antente jordbruksområder. Israel hadde besvart ilden, stengt grenseoverganger og hindret fiskere i å legge ut. Hamas hadde etablert et nytt modus: Med eksplisitte trusler hadde de søkt å avskrekke Israel fra provoserende handlinger i Øst-Jerusalem.

Minutter etter at fristen gikk ut skjøt de over 150 raketter mot Israel.Jerusalem violence leads to rockets, air strikes, Reuters, 10. mai 2021. For for første gang på sju år skjøt de også i retning Jerusalem. Israel svarte med luftangrep mot Gazastripen hvor 32 palestinere ble drept, blant dem ti barn. En Hamas-leder, identifisert som Mohammed Abdullah Fayyad, og to høyere ledere i Islamsk Jihad ble også drept.

11. mai sendte Hamas og Islamsk Jihad hundrevis av Qassam-raketter mot Ashdod og Ashkelon som drepte to personer og skadet over 90. Noen traff hjem og skoler. Hamas hevdet det var deres største bombardement noensinne. En tredje israelsk kvinne fra Rishon LeZion ble også drept. Israelske styrker svarte med angrep på den 13 etasjer høye boligblokken Hanadi Gaza som kollapset, og Hamas og Islamsk jihad svarte med å skyte 130 raketter fra Gazastripen mot Tel Aviv.

Den 12. mai ødela det israelske luftforsvaret politihovedkvarteret og politiinstallasjoner og sikkerhetsanlegg over hele Gazastripen. Fra Gaza ble det sendt 850 raketter. I løpet av de første tre dagene av luftangrep ble over 60 palestinere drept, fjorten av dem var barn, tre kvinner og fem bønder, og 320 andre ble skadet, ifølge Gazas helsedepartement. Flere av ofrene døde under angrep i boliger, gårdsbruk, sivile kjøretøy og på gatene.

15. mai bombet Israel Al-Jalaa-tårnet, en 12 etasjes bygning som huset flere internasjonale medier, deriblant Al-Jazeera og Associated Press. Angrepet var varslet, og IDF hevdet at Hamas benyttet bygningen til militære angrep.

I løpet av krigen ble det skutt 4360 raketter fra Gazastripen mot Israel, hvorav 680 falt før de nådde israelsk territorium. Ifølge israelske myndigheter ødela det israelske flyvåpenet 100 kilometer av Hamas' undergrunnstunnel-infrastruktur, den såkalte "metroen". Hamas forsøkte minst tre ganger å infiltrere israelsk territorium, men ble slått tilbake før de krysset grensen.‘Guardian of the Walls’ wasn’t the resounding victory the IDF had hoped for, Times of Israel, 23. mai 2021.

Generalstreik 18. mai 2021 gjennomførte palestinerne generalstreik både i Israel og på Gaza, Vestbredden og det okkuperte Øst-Jerusalem. Streiken utgjorde den største massemarkeringen av sitt slag.

Våpenhvile og oppblussinger Natt til 21. mai 2021 ble det våpenhvile. Da hadde rakettskytingen pågått i elleve dager. Minst 254 palestinere ble drept i Gaza, og minst 1900 såret. I Israel ble 13 drept og flere hundre såret.Israel-Gaza ceasefire holds despite Jerusalem clash. BBC. Besøkt 28. mai 2021.

I juni 2021 blusset konflikten opp igjen. Flere tusen jødiske nasjonalister marsjerte inn i Øst-Jerusalem, noen av dem sang «død over arabere» og «må landsbyen din brenne». Fra Gaza ble det reagert med å sende brannballonger. Israel svarte med nye flyangrep mot Gaza.Den israelsk-palestinske konflikten. NRK. Besøkt 18. juni 2021.Israeli military confirms Gaza air strikes. Reuters. Besøkt 18. juni 2021.

Etterspill Den erfarne diplomaten Eran Lerman karakteriserte Bidens håndtering av konflikten som en lærebok for statsminister Netanyahu: Gjennom sin nærmest grenseløse støtte ved å stanse kritiske sikkerhetsrådsresulosjoner, gi Israel tid til å gjennomføre sine angrepsplaner og gi løfte om å finansiere nye missiler, og gjorde Biden det vanskeligere for Nethanyahu å gå i veien for hans hovedmål om en ny atomavtale med Iran. Nethanyahu gikk av 13. juni 2021, og Bidens sonderinger med Iran strandet ved Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022.

Konflikten bekreftet at Gaza var en kruttønne, men enda viktigere: Den viste entydig at Israel ønsket full kontroll over Jerusalem, inkludert det okkuperte Øst-Jerusalem.

Se også Israel–Palestina-konflikten Midtøsten-konflikten

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:2021 i Israel Kategori:Israel–Palestina-konflikten Kategori:Konflikter i 2021 Kategori:Kriger med deltagelse av Israel