Frittgående dyr er en fellesbetegnelse på dyr og fjørfe som får større bevegelsesplass enn husdyr som holdes i bur, binge, stall eller fjøs.
Norges definisjoner av frittgående eggproduksjon miniatyr|Frittgående høns slik det defineres i Norge Frittgående høns Tamhøns som går rundt i store lukkede haller, gjerne med betonggulv med maks 9 dyr pr. m² bruksareal. De fleste store konvensjonelle hønsehus i norsk drift holder høns. Dette er den maksimalt tillatte mengden fugl. I frittgående systemer har hønene generelt ikke tilgang til utearealer, men det skal være strøareal på minst 1/3 av gulvarealet inne.
Frilandshøns Likt som frittgående høns, men med tilgang til uteareal når været tillater det. Størrelsen på uteareal er ikke lovfestet eller definert og andelen fugler som går ut begrenses av størrelsen på besetninger.
Økologisk produksjon Høner i økologisk produksjon holdes som frilandshøns og har tilgang til uteareal. Her er det lovfestet krav til utearealet. Inne skal det være maks 6 høner per m², mens ute skal det være 4 m² per høne. I økologisk produksjon har en også andre særkrav å forholde seg til, blant annet krav til soyafritt hønsefor. miniatyr|Utegående beitehøns med haner i flokken
Utegående beitehøns Hønene skal ha tilgang til sol og uteareal hele tiden, gjerne med gress eller skog som underlag. Beitende høns har ofte haner inkludert i besetningen.
Fordeling i de ulike driftssystemene I 2020 var 9 % av hønene oppstallet i innredede bur, mens 82 % var frittgående. Økologisk produksjon stod for 7,5 % av høneplassene, mens frilandshøns utgjorde 1,5 % av høneplassene.
Se også Utegangsdyr Løsdrift Ascard, K. og von Wachenfelt, E. 2006. Fjørfe. Institusjonen for jordbrukets kinosystem og teknologi, JBT. Sveriges Landbruksuniversitet, Alnarp.
Referanser
Kategori:Dyrevern