Indre og ytre soning er en ph.d.-avhandling avlagt i fagområdet «studier av profesjonspraksis» ved Nord universitet i 2020 av den drapsdømte filosofen Andreas Ribe-Nyhus. Han tematiserer sin egen soning av en dom på 14 års ubetinget fengsel som følge av et øksedrap han ble dømt for i 2010. Avhandlingen ble både bredt omtalt i media og gjenstand for betydelig faglig debatt, i lys av prosjektets orginalitet og særlig knyttet til forskningsetiske vurderinger av det.
Bakgrunn og innhold Andreas Ribe-Nyhus (opprinnelig Andreas Ribe), som tok hovedfag i filosofi i 1999 med hovedoppgaven Om ondskap, ble i 2010 dømt til 14 års ubetinget fengsel for øksedrap og ble i løpet av soningen tatt opp som ph.d.-kandidat ved Nord universitet. Han ble løslatt i 2019 etter drøyt ni års soning og avla ph.d.-graden året etter ved Nord universitet. Avhandlingen bygger på refleksiv praksisforskning og Ribe-Nyhus tematiserer fengselssystemet og sin egen soning, på bakgrunn av det han beskriver som en handling utført i nødverge der han «[tok] livet av en mann i en trusselsituasjon». Ribe-Nyhus' versjon av hendelsesforløpet og hans påstand om en trusselsituasjon ble fullstendig avvist av retten, som la til grunn at «drapshandlingen langt på vei hadde karakter av en avretting».
Mottakelsen av avhandlingen Avhandlingen ble gjenstand for stor debatt, særlig i et forskningsetisk lys, med bidrag fra en rekke forskere. Forsker Ragnar Kristoffersen ved Institutt for kriminalomsorgsstudier uttalte at «Ribe har i alle år etter dommen flere ganger offentlig hevdet at han er uskyldig, noe som er fullstendig tilbakevist av domstolen etter 3 behandlinger. Til Khrono fortsetter imidlertid Ribe å omtale drapet som nødverge. Jeg kan ikke se at han har endret oppfatning etter å ha levert sin avhandling. Påstanden hans om nødverge fortsetter å krenke de etterlatte. Det må være berettiget å stille spørsmål ved hva en drapsmann kan lære som ikke innrømmer skyld».
Anne Inger Helmen Borge uttalte at «det unike i denne saken – at en drapsdømt er sin egen kilde til forskningen, bare ti år etter dommen falt – er grunn nok i seg selv til å diskutere grundig om prosjektet er etisk forsvarlig». Forskningsetisk utvalg ved Nord universitet konkluderte med at «det ikke finnes dokumentasjon på at forskingssetiske sider er vurdert» i prosjektet.
Ribe-Nyhus mente kritikerne var preget av «fengselslogikk og hersketeknikker», og mente de heller burde fokusere på «innholdet i avhandlingen» enn forskningsetikk. Professorene Heidi Østbø Haugen og May-Len Skilbrei fra Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora uttalte at «forskningens verdi kan ikke skilles fra måten den er produsert på» og at «Ribe-Nyhus beklager seg over at kollegaer og journalister diskuterer etikken i forskningsprosjektet hans framfor innholdet. Et slikt skille mellom forskningens kvalitet og forskningsetikk er uholdbart: Forskning som er produsert på en uetisk måte kan aldri bli god.» Haugen og Skilbrei konkluderte med at «debatten rundt Ribe-Nyhus' avhandling har vært verdifull fordi så mange aktører, ikke minst inkludert stipendiaten selv, presenterer sine perspektiver». Ribe-Nyhus innvendte at han representerer en fengselskritisk tradisjon og «at jeg har sittet i fengsel, har åpenbart ikke gjort det lettere for meg i denne debatten».
Debatten om avhandlingen ble også gjenstand for diskusjon, spesielt i Khrono. Ribe-Nyhus kritiserte Khrono for å fremheve at han var dømt for øksedrap, og skrev: «Er jeg ikke først og fremst filosof eller doktorand?». Redaktør Tove Lie forsvarte Khronos dekning av avhandlingen og debatten om den.
Bibliografi Andreas Ribe-Nyhus (2020). Indre og ytre soning . Nord universitet. Ph.d. i studier av profesjonspraksis.
Referanser
Kategori:Forskningsetikk Kategori:Norske bøker Kategori:Nord universitet Kategori:Kriminalomsorgen