se inndeling!
Emeidae (småmoafamilien) er en familie med utdødde flygeudyktige moafugler (Dinornithiformes), som alle var endemiske til New Zealand. Seks arter er kjent, og disse er fordelt i to underfamilier med to slekter i hver. Familien viser størst artsmangfold på Sørøya, men tre av artene var også representert på Nordøya. Kun én av disse var imidlertid endemisk til Nordøya, mens de to andre fantes på på begge øyene.
Biologi Artene i denne familien var ikke like storvokste som de største moaene, men noen av dem var allikevel svært store fugler. Artene utviser til dels sterk kjønnsdimorfisme, i det hunnene gjerne ble ganske mye større enn hannene. Vekten varierte, fra den relativt lille mantellsmoaen, som i snitt veide omkring ifølge Worth & Scofield (2012), til den kjempestore elefantfotmoaen, som i snitt veide rundt ifølge Worth & Scofield (2012).
Vekt-estimatene som Worth & Scofield (2012) ga på moaer har imidlertid senere blitt kraftig utfordret, blant annet av Brassey et al. (2013). I dag regner man derfor med at mantellsmoaen veide cirka 17–36 kg, mens elefantfotmoaen typisk veide 73–163 kg.
Inndeling Inndelingen følger Worth & Scofield (2012).
Palaeognathae, primitive nåtidsfugler Notopalaeognathae Rheiformes, nandufugler Novaeratitae, kasuarfugler, elefantfugler og kivifugler Tinamiformes, tinamufugler (pampashøns) †Dinornithiformes, moafugler †Megalapteryidae, fjellmoafamilien †Dinornithidae, kjempemoafamilien †Emeidae, (småmoafamilien) †Anomalopteryginae †Anomalopteryx †A. didiformis, buskmoa (Sør- og Nordøya, New Zealand) †Pachyornis †P. elephantopus, elefantfotmoa (Sørøya, New Zealand) †P. geranoides, mantellsmoa (Nordøya, New Zealand) †P. australis, toppmoa (Sørøya, New Zealand) †Emeinae, stumpnebbmoaer †Emeus †E. crassus, østmoa (Sørøya, New Zealand) †Euryapteryx †E. curtus, kystmoa (Sør- og Nordøya, New Zealand)
Slektskap Kladogrammet under følger Bunce et al. (2009):
Utryddelse Moafuglene ble utryddet som følge av maorienes overbeskatning av bestandene. Det er usikkert akkurat når de døde ut, men det var trolig på 1500-tallet. Maoriene kom til øyene mot slutten av 1200-tallet, så utryddelsen gikk raskt. De var utdødd lenge før James Cook kom til øyene. Da oppdagelsesreisende fra Europa kom til øyene, fortalte maoriene mange historier om forfedrenes jakt på kjempefugler, som de kalte moa.
Referanser Brassey, C. A., Holdaway, R. N., Packham, A. G., Anne, J., Manning, P. L., & Sellers, W. I. (2013). More than one way of being a moa: differences in leg bone robustness map divergent evolutionary trajectories in Dinornithidae and Emeidae (Dinornithiformes). PLoS One, 8(12), e82668. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0082668
Szabo, M.J. 2013a [updated 2017]. Mantell's moa. In Miskelly, C.M. (ed.) New Zealand Birds Online. https://nzbirdsonline.org.nz/species/mantells-moa
Szabo, M.J. 2013b [updated 2015]. Heavy-footed moa. In Miskelly, C.M. (ed.) New Zealand Birds Online. https://nzbirdsonline.org.nz/species/heavy-footed-moa
TH Worthy & RP Scofield (2012) Twenty-first century advances in knowledge of the biology of moa (Aves: Dinornithiformes): a new morphological analysis and moa diagnoses revised, New Zealand Journal of Zoology, 39:2, 87-153, DOI: https://doi.org/10.1080/03014223.2012.665060
Eksterne lenker
Kategori:Notopalaeognathae Kategori:Utdødde fugler