Eddikfluer (Dryomyzidae) er en liten familie av middelsstore til store, slanke fluer. De vanligste artene er gulrøde på farge og ganske lite hårete.
Utseende Middelsstore til store (4–18 mm), slanke fluer, forholdsvis lite hårete. De vanligste artene er gulrøde på farge, andre er mørkere.
Hodet er forholdsvis lite, rundt, med middels store fasettøyne. Kinnene (område under fasettøynene) er dype, minst så dype som halve diameteren av fasettøyet, og tett hårete. Langs innerkanten av hvert fasettøye sitter 1-3 kraftige børster. Det er også kraftige børster mellom punktøynene. Antennene er tre-leddete og peker nedover, det tredje leddet er avrundet eller noe kantete, med en lang antennebørste (arista) som kan være bar eller fjærgrenet. Kinnbørster (vibrissae) mangler, munndelene er av vanlig fluetype.
Brystet (thorax) er kraftig utviklet, med fin, kort hårkledning og enkelte lange børster. Vingene er store og kraftige med kraftig årenett, ofte røykfarget, men uten fargeflekker. Vingefremkanten (costa) er ubrutt. Beina er slanke med en kraftig børste (preapikalbørste) nær spissen av leggene (tibiae).
Bakkroppen er ganske slank og sylindrisk.
Larvene i underfamilien Dryomyzinae er av vanlig fluetype, kjegleformet, tilspisset i hodeenden og tverre bak.
Levevis Larvene til eddikfluer lever på forskjellige typer råtnende materiale, som møkk, åtsel o.l. En art ble funnet tallrikt på hundelort i byparker. Siden dette er kortlivede ressurser går larveutviklingen raskt, på 7-9 dager. Slekten Oedoparena lever ved Stillehavet, der de er rovdyr som spiser rur. Hunnene legger egg på rurene ved fjære sjø, og larven spiser flere rur i løpet av utviklingen sin.
Systematisk inndeling
Tovinger, Diptera Høyere fluer, Cyclorrhapha Schizophora (Aacalyptrata) Sciomyzoidea eddikfluer Dryomyzidae Oedoparini Oedoparena Curran – på begge sider av Stillehavet, larver på rur Pseudoneuroctena Ozerov, 1987 Pseudoneuroctena senilis Zetterstedt, 1838 – uvanlig, nordlig art Dryope Robineau-Desvoidy, 1830 Dryope Fallén, 1820 Dryope decrepita Zetterstedt, 1838 spredt i Norge Dryope flaveola Fabricius, 1794 spredt i Norge Paradryomyza Ozerov, 1987 Paradryomyza spinigera Ozerov, 1987- nordlig art Dryomyza Fallén, 1820 Dryomyza anilis' Fallén, 1820 – den vanligste arten i Skandinavia
Referanser
Kilder Ozerov, A.L. 1998. Family Dryomyzidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera.'' 3: 349-355. Science Herald, Budapest. Ozerov A.L., Krivosheina M.G. 2022. A review of the family Dryomyzidae (Diptera) of Russia // Russian Entomol. J. Vol.31. No.3. P.312–326. doi: 10.15298/rusentj.31.3.13 Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, Available online at http://www.faunaeur.org Eksterne lenker
Kategori:Fluer