Franziskus Wolf, også kjent som Franz Wolf (født 2. februar 1876 i Essen-Borbeck i keiserdømmet Tyskland, 23. februar 1944 i Hollandia i det japanskkontrollerte Nederlandsk Ostindia) var en tysk misjonær og katolsk biskop.
Liv og virke Bakgrunn Franziskus Wolf var sønn av bergmannen Heinrich Wolf og hans hustru Johanna født Klumberg. Han vokste opp på hjemstedet Borbeck, der han gikk på folkeskolen.Angaben zu den Eltern des Bischofs
Prest, misjonær Som 14-årig i 1890 inntrådte han som novise hos Steylermisjonærene, en misjonærorden, og i 1899 ble han presteviet. Den 16. mars 1899 fikk pater Wolf av misjonskongregasjonens stifter, pater Arnold Janssen sin misjonsbestemmelse tor Steylerpatrenes misjonsarbeid i Togoland i Afrika. Den 2. mai 1899 ankom Wolf til denne tyske kolonien,,Paul Steffen: Missionsbeginn in Neuguinea. Steyler Verlag, Nettetal 1995, s. 288f. og begynte sitt virke som misjonsprest. I 1911 avanserte han der til stedlig regionalsuperior for Steylermisjonærene.
Biskop (Togoland) i utlendighet I 1914 eleverte Vatikanet misjonsområdet til apostolisk vikariat, med sete i Lomé. Wolf ble den 16. mars 1914 utnevnt til dets første apostoliske vikar, og til titulærbiskop av Byblus. Den utpekte overhyrde dro så tilbake til Europa for å bli bispeviet; dette fant sted den 28. juni 1914 i Steyl, i Nederland tett ved den tyske grense. Den hovedkonsekrerende var kardinal Felix von Hartmann, som var erkebiskop av erkebispedømmet Köln; medkonsekrerende var biskopene Laurentius Schrijnen av Roermond og Theodor Kappenberg av Münster.
Utbruddet av verdenskrigen og den fiendtlige okkupasjon av Togoland gjode at biskop Wolf ikke mer kunne vende tilbake til Afrika. Han forsøkte å lede sitt vikariat fra Europa, og betjente seg da i det meste av dein stedlige stedfortreder provikar Anton Witte, som imidlertid ikke var blitt bispeviet. Den tyske kolonien ble i 1916 oppdelt mellom Storbritannia og Frankrike; alle tyske geistlige ble erklært for krigsfanger og så utvist. Provikar Witte og en medbror ble den 10. januar 1918 de siste tyske misjonærer som forlot landet.
Da Den hellige stol etter krigens avslutning erkjente at koloniene i overskuelig fremtid ikke ville tilfalle Tyskland igjen, overdro pave Benedikt XV den tyske togomisjon i 1921 til Lyon-misjonærene (Société des missions africaines).Karl Müller: Geschichte der katholischen Kirche in Togo. Kaldenkirchen 1958. Biskop Wolf fikk innvilget avskjed tidlig i januar 1921 og Den hellige stol utnevnte deretter den 11. januar 1921 den franske pater Jean-Marie Cesson til apostolisk administrator av Togo. Først den 20. mars 1923 ble Cesson utnevnt til apostolisk vikar av Togo, et embede han innehadde frem til sin død den 3. mars 1945.
Biskop (Ny-Guinea) I 1922 ble Steylermisjonærenes misjon i den tyske kolonien Kaiser-Wilhelms-Land nordøst på den store øya Ny-Guinea, et område som fra 1914 til 1921 var under australsk militæradministrasjon og fra 1921 en australsk mandatområde, elevert til apostolisk vikariat. Biskop Wolf ble utnevnt til første apostoliske vikar der den 24. november 1922 og dro avsted. Den 15. august 1923 ankom han, sammen med den apostoliske delegat i Australia, erkebiskop Bartolomeo Cattaneo (1866–1933).Paul Steffen: Missionsbeginn in Neuguinea. Steyler Verlag, Nettetal 1995, s. 288. Som tysker fikk han bare reise inn i landet med spesialtillatelse fra australske okkupasjonsmyndigheter, som imidlertid ble gitt ham når han bad om det. Biskop Wolf bodde i AlexishafenZu Alexishafen, litt nord for Madang. Alexishafen var Steyler-misjonærenes sentrale misjonsstasjon (Hellig-ånd-misjonen), grunnlagt i 1905 av Wolfs forgjenger Eberhard Limbrock og siden 1909 sete for misjonærene.Paul Steffen: Missionsbeginn in Neuguinea. Steyler Verlag, Nettetal 1995, s. 192–193, 208. Komplekset ble senere fullstendig ødelagt av et luftangrep 1. september 1943; av katedralen, som var blitt reist i tre i 1939 av Steylermisjonærene og dedisert til erkeengelen Mikael, gjensto bare restene av fundamentet og den utvendige kirketrappen.Pacific Wrecks - Alexishafen Catholic Mission
Wolf ledet vikariatet med suksess og med stort engasjement frem til øya ble okkupert av japanerne under andre verdenskrig. Da ble de kristne forbudt enhver misjonsvirksomhet, de utenlandske misjonærene ble erklært som krigsfanger og internert i forsamlingsleirer under umenneskelige forhold. Biskop Wolf ble også mistenkt for å være fiendtlig spion. Mange prester ble myrdet, blant dem også den tyske nabobiskopen Josef Lörks på det japanske krigsskipet Akikaze.Ralph Wiltgen: Aposteltod in Neuguinea. Der Tod des Bischofs Lörks und seiner Gefährten. Steyler Verlag, St. Augustin 1966.
Wolf ble med andre geistlige ble holdt internert på vulkanøya Manam, rett nord for Ny-Guineas kyst. Han protesterte forgjeves mot de primitive forholdene, blant annet hadde 3/4 av misjonærene fått malaria. I februar 1944 ble vulkanøya evakuert, men skipene, blant annet «Yorishime Maru» med de overlevende misjonærer ble angrepet av amerikanske bombefly, og ca. 40 ble drept. Biskop Wolf døde den 23. februar 1944 i en japansk interneringsleir som følge av store kvestelser.
De døde misjonærer, inklusive Wolf, ble summarisk begravet på stranden, men fikk i 1947 oppreisning ved en egentlig begravelsesseremoni.Missionsfriedhof Alexishafen Gedenkstätte auf dem Friedhof von Alexishafen
I Essen er en gate oppkalt etter ham: Bischof-Franz-Wolf-Straße. Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Kardinal Giovanni Carlo Boschi (1715-1788) *1760 Kardinal Bartolomeo Pacca (1756-1844) *1786 Kardinal Francesco Serra Cassano (1783-1850) *1817 Erkebiskop Joseph Maria Johann Nepomuk von Fraunberg (1768-1842) *1819 Kardinal Johannes von Geissel (1796-1864) *1837 Biskop Eduard Jakob Wedekin (1796-1870) *1849 Kardinal Paul Ludolf Melchers (1813-1895) *1858 Kardinal Philipp Krementz (1819-1899) *1868 Kardinal Anton Hubert Fischer (1840-1912) Kardinal Felix von Hartmann (1851-1919) *1911 Biskop Franziskus Wolf (1876-1944) *1914wolfr, lest 27. desember 2021
Litteratur Karl Müller: „Geschichte der katholischen Kirche in Togo“, Steyler Verlagsbuchhandlung, Kaldenkirchen, 1958 Sixta Kasbauer: „Die aus grosser Drangsal kommen – aus den Kriegsjahren der Steyler Neuguinea-Mission“, Missionsdruckerei Steyl, 1951 Helmut Moll: „Zeugen für Christus: Das deutsche Martyrologium des 20. Jahrhunderts“, Band 2, Seiten 1137 und 1138, Schöningh Verlag, 1999, ISBN 3-506-75778-4; Textausschnitte John Garrett: „Where nets were cast: Christianity in Oceania since World War II“, University of the South Pacific, 1997, ISBN 982-02-0121-7 Kapitel über die Mission der Steyler Missionare in Neu-Guinea, mit ausführlichen Angaben zum Tod der deutschen Bischöfe Wolf und Lörks (in Englisch).
Referanser
Eksterne lenker Gedenkseite zu Bischof Franziskus Wolf Eintrag über Franziskus Wolf auf catholic-hierarchy.org (engelsk)
Kategori:Tyske katolske biskoper Kategori:Tyske steylermisjonærer Kategori:katolske misjonærer Kategori:Tyske misjonærer Kategori:Misjonærer i Togo Kategori:Misjonærer i Papua Ny-Guinea Kategori:Linjen Rebiba Kategori:Personer fra Essen