Daniel Constantine Marino Jr. (født 15. september 1961 i Pittsburgh i Pennsylvania) er en tidligere amerikansk fotball quarterback som spilte 17 sesonger for Miami Dolphins i National Football League (NFL). Etter en vellykket college-carriere ved Pittsburgh og å ha blitt utvalgt til All-Americans førstelag i 1981 var Marino den siste quarterbacken til å bli plukket opp i første runde av NFLs draft i 1983. Marino holdt eller holder flere NFL-rekorder for quarterbacks og blir, til tross for å aldri ha vunnet et Super Bowl, sett på som en av tidenes beste quarterbacks.
Marino er best husket for sin kjappe og kraftige kastearm og spilte en viktig rolle i Dolphins' utvikling til et topplag. Med Marino nådde Dolphins sluttspillet ti ganger og Super Bowl én gang i Super Bowl XIX, men han klarte aldri å sikre NFL-tittelen. Marino blir av mange sett på som en av de beste spillerne som aldri har vunnet en Super Bowl-ring, og har flest seiere av en quarterback uten å ha vunnet tittelen med 155 (147–93 i seriespillet og 8–10 i sluttspillet).
Marino ble utvalgt til Pro Bowl ni ganger, til All-Pros første- eller andrelag seks ganger, og All-AFC seks ganger, og ble utpekt til NFL Rookie of the Year av Sporting News. I 1984 ble han utpekt til NFL Most Valuable Player (MVP) da han satte sesongrekorder med 5 084 pasningsyards, 48 touchdownpasninger, ni kamper med 300+ pasningsyards og fire kamper med 400+ pasningsyards. Han ble stemt til NFL Comeback Player of the Year i 1994 og Walter Payton NFL Man of the Year i 1998. Da han pensjonerte seg holdt han over 40 sesong- og karrierekorder (hvor flere siden har blitt slått), inkludert pasningsforsøk (8 358), fullførte pasninger (4 967), pasningsyards (61 361) og touchdownpasninger (420) i en spillers karriere.
Marino ble innlemmet i College Football Hall of Fame i 2003 og Pro Football Hall of Fame i 2005, og er en av tre tidligere spillere for Dolphins som har fått sitt trøyenummer pensjonert. I 2019 ble Marino utpekt til NFL 100 All-Time Team som en av ligaens ti beste quarterbacks noensinne. Laget ble satt sammen av et panel bestående av trenere og journalister.
Tidlige år Marino ble født i Pittsburgh, Pennsylvania av italiensk og polsk opphav. Han er det eldste barnet til Daniel og Veronica (Kolczynski) Marino, og har to yngre søstre, Cindi og Debbie. Faren hans leverte aviser for Pittsburgh Post-Gazette. Marino vokste opp på Parkview Avenue i South Oakland i Pittsburgh, og gikk på St. Regis Catholic Elementary School. Han gikk på Central Catholic High School i Pittsburgh hvor han var en starter i baseball, og ble utpekt til All-American i amerikansk fotball. Han ble draftet i fjerde runde av Kansas City Royals i amatørdraftet i 1979, men valgte heller å spille college football.
College-karriere thumb|left|267px|Freshman ved University of Pittsburgh (1979) Marino gikk på University of Pittsburgh og spilte der for Pittsburgh Panthers fra 1979 til 1982. Som freshman i 1979 ledet Marino Panthers til en 24–17 seier over West Virginia i Backyard BRawl, og 29–14 over rivalene Penn State Nittany Lions. I 1980 avsluttet Panthers sesongen som #2 (New York Times rangerte dem som #1). I denne perioden spilte Marino på et lag som inkluderte to andre fremtidige NFL Hall of Famere: Defensive lineman Rickey Jackson og center Russ Grimm, samt fremtidig Pro Bowl linebacker Hugh Green og fremtidig Pro Bowl guard Mark May. I 1980 plukket Pitt opp flere fremtidige NFL-spillere, Bill Maas, Dwight Collins og Tim Lewis, mens angrepsrekken fikk en tredje fremtidig Pro Bowler i tackle Jimbo Covert. «There were games when my uniform never got dirty,» har Marino sagt. «There were games when I never hit the ground. That's incredible.»
Etter 1981-sesongen ledet Marino Panthers, som hadde vært rangert som #1 gjennom store deler av sesongen, til en seier over #7 Georgia Bulldogs i Sugar Bowl 1982 med en kampvinnende pasning til tight end John Brown med under ett minutt spilletid igjen av kampen. Marino sa senere at det var hans mest minneverdige pasning i løpet av sin college-karriere. I løpet av Marinos tre første sesonger, fra 1979 og ut 1981, hadde Pitt 33 seiere med bare 3 tap (tre 11–1 sesonger på rad) og ble konsistent rangert innen topp fem i landet. Lagets suksess og Marinos statistikker gikk noe ned i 1982, da laget byttet fra hovedtrener Jackie Sherrill til Foge Fazio. Sesongen endte med et 7–3 tap i Cotton Bowl Classic i 1983 mot Southern Methodist University, med spillerne Eric Dickerson og Craig James. Marino ble nummer ni i avstemningen for Heisman-troféet i 1982, etter å ha vært nummer fire året før. Ved slutten av sin fjerde sesong hadde Marino totalt 7 905 pasningsyards og 74 touchdowns, med 64 interceptions.
NFL Draft Marinos rangering for NFLs draft i 1983 gikk ned etter sin svakere sesong som senior ved Pitt kombinert med rykter om bruk av rusmidler. Fem andre quarterbacks—Ken O'Brien, Tony Eason, Todd Blackledge, og Hall of Famere Jim Kelly og John Elway—ble draftet før ham i første runde. Bill Hillgrove, som var med Marinos familie på draftdagen, nevnte senere at da New York Jets hadde valt O'Brien ble Marino "visibly ill". (O'Brien, som spilte for Division II Cal-Davis, var så ukjent at Marino senere spurte agenten sin Marvin Demoff "Who is Ken O'Brien?")
Miami Dolphins valgte Marino med pick 27 i første runde. Det var ikke forventet at han skulle være tilgjengelig for laget, så han hadde ikke snakket med hovedtrener Don Shula eller noen andre representanter for laget før de ringte ham under draftet. Det var forskjellige tanker rundt lagets avgjørelse; Chris Berman sa at Dolphins' hovedtrener Don Shula var "the best", men Paul Zimmerman var skeptisk til hvorvidt lagets trenerstall kunne hjelpe Marino med overgangen til NFL. Shula sa senere at det faktum at han ble ignorert av så mange lag "motivated [Marino] to show everybody else what a mistake that they had made."
Profesjonell karriere
Tidlige år og Super Bowl Marino ble det første draft picket i United States Football Leagues historie, hvor han ble plukket opp av Los Angeles Express. Han valgte å ikke skrive kontrakt med laget, og gikk heller til Dolphins. Etter å ha startet sesongen som reserve for David Woodley fikk Marino sin første kampstart i uke 6 mot Buffalo Bills. Marino og Miami tapte kampen 38–35 etter overtid. Som nykommer satte Marino flere rekorder: han hadde en passer rating på 96,0, ble valgt til Pro Bowl, hadde den laveste prosentandelen interceptions med 2,03%, var den eneste nykommerquarterbacken til å lede en conference i pasningsspill, og hadde den høyeste prosentandelen fullførte pasninger med 58,45%. Dolphins avsluttet sesongen 12–4 og gikk videre til divisjonsrunden i sluttspillet, hvor Marino kastet to touchdownpasninger i sin sluttspilldebut. Han kastet derimot også to interceptions og Dolphins endte opp med å tape 27–20 mot Seattle Seahawks, som var 9–7 i seriespillet.
I sin andre sesong slo Marino seks sesongrekorder i NFL, inkludert for flest touchdownpasninger (48, slått av Peyton Manning i 2004) og flest pasningsyards (5 084, slått av Drew Brees i 2011), og ble utpekt til NFL Most Valuable Player. Dolphins avsluttet seriespillet 14–2 og sikret hjemmebane i sluttspillet. I divisjonsrunden fikk Dolphins hevn over Seahawks med en 31–10 seier hvor Marino kastet for 262 yards og 3 touchdowns. Uken etter slo Dolphins Pittsburgh Steelers i AFC Championships 45–28. I den kampen satte Marino AFC Championship-rekorder med 421 pasningsyards og 4 touchdowns, til tross for at han kastet sin siste pasning med 11:07 igjen av kampen, som fremdeles står .
thumb|270px|Dan Marinos trøye i Pro Football Hall of Fame i Canton, Ohio I Super Bowl XIX møtte Marino og Dolphins San Francisco 49ers og Joe Montana i Palo Alto, California. DOlphins, som hadde løpt ballen 74 ganger over de to siste kampene hadde kun åtte løp i kampen. Marino avsluttet med 29 fullførte pasninger av 50 forsøk for 318 yards, med én touchdownpasning og to interceptions. Dolphins tapte 38–16 i det som skulle bli Marinos eneste Super Bowl.
I 1985 kastet Marino for 4 137 yards og 30 touchdowns, og ledet Dolphins til nok en AFC Championship-kamp. Den 29. september kastet Marino for 390 yards og 3 touchdowns i Dolphins' seier over Denver Broncos i det første møtet mellom Marino og Broncos' quarterback John Elway. Den 2. desember kastet Marino for 270 yards og 3 touchdowns mot Chicago Bears' velkjente forsvarsrekke i en 38–24 seier. Det var Bears' eneste nederlag den sesongen. Marino ledet ligaen i yards og touchdownpasninger og ble utvalgt til All-Pros førstelag i 1985.
Den 7. september 1986, 8 dager før sin 25. bursdag, kastet Marino sin 100. touchdownpasning i et 50–28 nederlag i San Diego. Marino oppnådde det etter bare 44. kamper, kjappest i NFLs historie. I 1986-sesongen hadde Marino 4 746 pasningsyards og 44 touchdowns. Marino ble den første quarterbacken i NFLs historie til å ha tre sesonger på rad med 30+ touchdownpasninger; 48 i 1984, 30 i 1985 og 44 i 1986. Han ledet igjen ligaen i yards og touchdownpasninger, og ble utpekt til All-Pros førstelag for 1986.
Midtveis i karrieren I 1988 kastet Marino for 4 434 yards og 28 touchdowns. Med sine 4 434 pasningsyards ble Marino den første quarterbacken i NFLs historie til å ha over 4 000 pasningsyards i fire forskjellige sesonger, etter å ha tangert Dan Fouts' tre sesonger.
I 1992 ledet Marino Dolphins igjen til AFC Championship-kampen med 4 116 pasningsyards og 24 touchdowns. Dette var femte gangen han ledet ligaen i pasningsyards.
I 1993 ble Miami sett på som en av favorittene til å nå AFC Championships og muligens Super Bowl. Lagets håp ble derimot knust da Marino, etter å ha kastet en pasning under en kamp i Cleveland, falt sammen uten å bli taklet med en revnet akillessene, som plasserte ham på sidelinjen ut sesongen. Marino sa senere at "I felt like I got kicked". Reserven Scott Mitchell hadde en rekke imponerende kamper før han selv ble skadet. Steve DeBerg ble utpekt til starter i sesongens siste fire kamper. Mitchell skrev senere kontrakt med Detroit Lions, og Miami signerte veteranen Bernie Kosar fra Dallas Cowboys som reserve. Med en spesiallaget sko på en fot tok Marino tilbake stillingen som startende quarterback før 1994-sesongen.
I sesongåpningen i , på hjemmebane mot New England Patriots og quarterback Drew Bledsoe, hadde de to quarterbackene sammenlagt 894 yards (Marino, 473 yards; Bledsoe, 421 yards) og ni touchdownpasninger (Marino, 5; Bledsoe, 4) og Miami vant 39–35. Senere i sesongen ledet Marino Dolphins til en comebackseier på bortebane mot New York Jets (28–24), en kamp som er kjent for Marinos fake spike som ledet til en kampvinnende touchdownpasning, senere kjent som "The Clock Play". Dolphins avsluttet seriespillet 10–6, og Marino hadde 4 453 pasningsyards og ble utpekt til NFLs Comeback Player of the Year av Pro Football Writers Association. Etter å ha gått glipp av sluttspillet i 1993 var Dolphins tilbake i 1994. Miami, som var #3 i AFC, møtte Kansas City Chiefs i det som skulle bli Joe Montanas siste NFL-kamp. Marino kastet for 257 yards og 2 touchdownpasninger i Miamis 27–17 seier. Dolphins nådde divisjonsrunden hvor de møtte San Diego Chargers. Med tre touchdownpasninger fra Marino i første halvdel tok Dolphins ledelsen 21–6, før Chargers ledet et comeback til å holde ledelsen mot slutten av kampens fjerde kvarter. Med få sekunder igjen prøvde Marino å få ballen i en god posisjon for et field goal, men Pete Stoyanovich ble nødt til å sparke fra 48 yards og bommet, som resulterte i et 22–21 tap for Miami.