thumb|right|Narviks plassering i Nordland
Vinterfestuka, ofte forkortet VU, er en årlig kulturfestival med jernbanehistorisk plattform i Narvik. Den er basert på historier, myter og fakta fra anleggstiden til jernbaneanlegget mellom Narvik og Kiruna rundt 1900.
Vinterfestuka arrangeres hvert år i marsRallarklubbens side om Svarta Bjørn og Vinterfestuka , første gang i 1956Vinterfestukas Historiesider. som en «fransk festival». I 1957 hadde arrangementet navnet Festival Narvik. Vinterfestukas rundt 200 arrangementer trekker totalt omtrent 30 000 besøkende.
Historikk Vinterfestuka er en årlig kulturfestival i Narvik som ble etablert i 1956. Bakgrunnen var å markere forbindelsen mellom Narvik og Frankrike, særlig knyttet til de franske styrkenes innsats under slaget om Narvik i 1940.
Festivalen har hatt flere navn, blant annet Festival Narvik (1957) og Vinterfestuken (1958), før navnet Vinterfestuka etter hvert ble etablert.
Festivalens historiske bakgrunn er også knyttet til byggingen av Ofotbanen, jernbanen mellom Narvik (tidligere Viktoriahavn) og Kiruna i Sverige, som ble anlagt i perioden 1898–1903. Fortellingene om rallarkulturen som vokste fram under jernbaneanlegget danner en viktig del av festivalens historiske tematikk.
Festivalen fungerer i dag som en hyllest til arbeiderne – rallare, ingeniører og anleggskokker – som deltok i byggingen av jernbanen under krevende forhold. Skikkelser fra denne historien, blant annet Svarta Bjørn, har fått en sentral plass i festivalens symbolikk og tradisjoner.Svendsen, Oddvar (2002). s. 450 Organisasjoner som Den Stolte og Ærverdige Rallarklubben av Malmbyen Narvik bidrar til å videreføre og formidle denne kulturarven gjennom arrangementer under festivalen.
Viktige symboler for Vinterfestuka er rallaren, Svarta Bjørn og Ofotbanen. Festivalen har siden utviklet seg til en av Nord-Norges viktigste kulturfestivaler.
Festivalen markerte sitt 70-årsjubileum i 2026 under temaet «I lys av historien». Tradisjoner Vinterfestukas posisjon i befolkningen står i en særstilling da en stor del av byens befolkning har egne antrekk som bæres under festivalen. For menn er det sort bukse og rutete flanellskjorte med sort eller mørk vest samt rallarhatt som gjelder til hverdags, til fest er det samme antrekket brukt med hvit skjorte. For damene er det langt skjørt med bluse (ofte hvit, lys grå eller rødlig/lilla) og sort sjal som er hverdagsantrekk, mens aftenkjole brukes til fest.
Under festivalen kler mange av byens innbyggere seg i slike historisk inspirerte rallarantrekk, noe som gir store deler av Narvik sentrum et særpreget historisk preg i festivalperioden. Denne tradisjonen har hatt en markant vekst i popularitet også blant ungdom de siste årene.
Utmerkelser Stiftelsen Vinterfestuka ble tildelt Narvik kommunes kulturpris i 2004, som anerkjennelse for festivalens betydning for kulturlivet i byen og regionen.
Festivalens daglige leder og produsent, Steingrim Sneve, ble senere tildelt Nordland fylkeskommunes kulturpris for sitt arbeid med å utvikle og styrke Vinterfestuka og kulturlivet i regionen.
Organisasjon Vinterfestuka ble opprinnelig arrangert av Narvik Reiselivslag. Festivalens vekst gjorde det nødvendig med en egen organisasjon, og i 1997 ble Stiftelsen Vinterfestuka etablert for å sikre en mer selvstendig organisering og videre utvikling av festivalen. Bakgrunnen var å få en mer frittstående organisasjon som kunne gjennomføre arrangementene «Vinterfestuka i Narvik», «Folkefest i Rombaksbotn» og bidra til å utvikle nye arrangement. I dag står stiftelsen for gjennomføringen av kulturarrangementene «Vinterfestuka i Narvik», «Folkefest i Rombaksbotn» og en rekke andre arrangementer gjennom året. Den Stolte og Ærverdige Rallarklubben av Malmbyen Narvik er også en viktig bidragsyter, med sine arrangementer i Vinterfestuka og ellers i året. Det er Rallarklubben som står for det tradisjonelle kostymetoget for barn som går første lørdag i VU. 11. mars 2020, måtte Narvik avlyse VU på grunn av koronavirus (65 år siden forrige avlyselse).https://www.vinterfestuka.no/
Festivalen gjennomføres i stor grad ved hjelp av frivillige medarbeidere fra Narvik og regionen. Frivillige bidrar til gjennomføring av arrangementer, publikumsservice, logistikk og praktiske oppgaver under festivalen.Stiftelsen Vinterfestuka: Frivillighåndbok 2026. Narvik.
Arrangementer og aktiviteter miniatyr|Forside til programmet for Barnas Vinterfestuke under VU, 11.–19. mars 2006. Vinterfestuka omfatter et bredt spekter av kulturarrangementer og aktiviteter, med både profesjonelle kunstnere, lokale kulturmiljøer og frivillige deltakere.
miniatyr|høyre|Elever fra Håkvik skole opptrer under Barnas Vinterfestuke i Narvik i 2005. Foto: Ann-Kristin Hanssen / Fremover.
Barn og unge i Vinterfestuka Barn og unge har gjennom hele festivalens historie vært en viktig del av Vinterfestuka. Et sentralt innslag har vært Barnas dag og det tradisjonelle kostymetoget, som arrangeres i samarbeid med Den Stolte og Ærverdige Rallarklubben av Malmbyen Narvik. Toget går tradisjonelt fra Frydenlund skole til Lokstallen og samler hvert år et stort antall barn, foreldre og frivillige.Den Stolte og Ærverdige Rallarklubben av Malmbyen Narvik: Årsberetning 2025. Narvik, 2025.
I tillegg har festivalen hatt egne BUS-arrangementer (barn og ungdom), med skoleforestillinger, konserter og sceniske produksjoner i samarbeid med lokale skoler, kulturinstitusjoner og Narvik kulturskole.Stiftelsen Vinterfestuka: Frivillighåndbok 2026. Narvik.
Tidligere har også større barne- og ungdomsproduksjoner vært en del av festivalprogrammet, blant annet Barnas festforestilling, som ble arrangert årlig fra 1971 til 1986. Slike arrangementer har bidratt til å rekruttere nye generasjoner til kulturlivet i regionen og styrket festivalens rolle som møteplass for både profesjonelle og unge kulturutøvere.
Scenekunst og lokale produksjoner miniatyr|høyre|Finalscene fra forestillingen Peter og ulven, fremført av Narvik kulturskole under Vinterfestuka i Narvik 6. mars 2004. Produksjonen involverte danseelever og musikere fra MiNensemblet og Ensemble Oscar. Foto: Douglas Carr.
miniatyr|høyre|Fremføring av Áhkunjárga, komponert av Frode Fjellheim, under Vinterfestukas 50-årsjubileum i Narvik 15. mars 2006. Foto: Jan Erik Teigen / Fremover.
Scenekunst har vært en viktig del av Vinterfestuka gjennom hele festivalens historie med revy, teater, dans og musikkteater. Under byens 50-årsjubileum i 1951 ble Henrik Ibsens Kjærlighetens Komedie satt opp som festforestilling. Samme periode ble også Peer Gynt oppført i Håkonshallen med fullt orkester og omfattende lokal medvirkning. Dette etablerte et viktig grunnlag for senere scenekunst under Vinterfestuka.
Blant de mest kjente produksjonene var Presseshowet, en revyforestilling som i perioden 1960 til 1993 var høydepunkt under festivalen og involverte både lokale og nasjonale artister.
Narvik kommunale musikkskole, senere Narvik kulturskole, deltok regelmessig med konserter, danseforestillinger og musikkteater og bidro til rekruttering og utvikling av unge utøvere.
Festivalen har også presentert større sceniske produksjoner, blant annet lunsjkonserter etablert i 1993 i samarbeid med Narvik musikkskole.
Svarta Bjørn Under festivalen kåres hvert år en kvinne som får tittelen Svarta Bjørn. Hun fungerer som en symbolsk representant for rallarkulturen og deltar i en rekke arrangementer under Vinterfestuka. Navnet Svarta Bjørn viser til den rallarkvinnen Svarta Bjørn, som i følge tradisjonen arbeidet som kokke under byggingen av Ofotbanen rundt år 1900. Historisk forbindes figuren ofte med rallarkokken Anna Rebekka Hofstad (1867–1901), som arbeidet under jernbaneanlegget og senere ble en del av fortellingene og mytene fra rallartiden.
Tradisjonen med kåringen ble etablert i 1959 og har siden vært et fast innslag i festivalprogrammet. Kvinner fra både Norge, Sverige og Finland har gjennom årene blitt valgt til rollen.
En andre fast tradisjon under Vinterfestuka er bekransningen av monumentene Rallar'n og Svarta Bjørn i Narvik. Svarta Bjørn statuen ble avduket 16. mars 1986. Den er utført av kunstneren Tom Berre og ble avduket av den første Svarta Bjørn, Wenche Malm, sammen med den daværende Svarta Bjørn Hanne Kulbotn.Fremover 1986.03.18. 19860318. . Seremoniene gjennomføres som en del av festivalens åpning og hedrer rallarkulturen og arbeiderne som deltok i byggingen av Ofotbanen.Stiftelsen Vinterfestuka: Frivillighåndbok 2026. Narvik.
Nye initiativer og satsinger I forbindelse med Vinterfestukas 70-årsjubileum i 2026 ble flere nye initiativer presentert for å styrke festivalens relevans og fremtidige utvikling.Kick-off - Frivillig VU26 Onsdag 25. februar fra kl. 18.00 til 22.00 Ofotenbanen på Scandic Hotell for en hyggelig og informativ kveld. Blant disse var Rallarrabalder, et nytt kulturprogram rettet mot ungdom, som omfatter både skoleaktiviteter, workshops og konserter. Programmet gir unge deltakere mulighet til å delta både som publikum og som utøvere, og representerer en videreføring av festivalens tradisjon med å inkludere barn og unge i kulturlivet.Stiftelsen Vinterfestuka: Frivillighåndbok 2026. Narvik.
Kulturkonferanse i Nord, en fagkonferanse med fokus på nordisk kultursamarbeid og kulturens rolle som samfunnsbygger. Konferansen samlet kunstnere, kulturarbeidere og institusjoner fra hele regionen, og inngikk som en del av festivalens utvidede program.Redaksjon (2026). «Kulturkonferanse i Nord 2026». Besøkt 14.03.2026. «Kulturkonferanse i Nord 2026 setter søkelyset på hvordan vi sammen kan virkeliggjøre de nye målsetningene i Det Nordiske Kultursamarbeidet 2025-2030, Nordisk Ministerråd sitt samarbeidsprogram for kultur.»
Folkefest i Rombaksbotn miniatyr|Rombaksmusikken under den første Folkefesten i Rombaksbotn i Narvik, 1988. Orkesteret er en sentral del av festivalens historiske profil. Foto: Fiona Jane Ellingsen.Folkefest i Rombaksbotn er et kulturarrangement i Narvik kommune som bygger på den samme historiske tradisjonen som Vinterfestuka, med formidling av rallarkulturen og historien knyttet til byggingen av Ofotbanen rundt år 1900.Redaksjon (2023). «Strategi Stiftelsen Vinterfestuka 2023-2027». Besøkt 14.03.2026. «Målet med strategien er å stake ut Stiftelsen Vinterfestukas kurs de neste fem årene. DELMÅL SVARTA BJØRN-MARSJ/FOLKEFEST I ROMBAKSBOTN - Utvikling av konseptet Svarta Bjørn-marsj og Folkefest i Rombaksbotn i samarbeid med Jernbanens Musikkorps. Gjennomføres i samarbeid med Rallarklubben.»Fremover 2005.06.27. 20050627. .
Mens Vinterfestuka arrangeres i mars (uke 11 eller 12), finner Folkefest i Rombaksbotn sted siste lørdag i juni. Arrangementet foregår i det tidligere anleggsområdet ved Rombaksbotn, som under byggingen av Ofotbanen var en viktig bosetning for rallare og arbeidere.
Under folkefesten samles publikum til konserter, historiske innslag og kulturelle aktiviteter i et miljø som gjenskaper deler av anleggstidens kultur og tradisjoner.Redaksjon (2023). «Strategi Stiftelsen Vinterfestuka 2023-2027». Besøkt 14.03.2026. «Målet med strategien er å stake ut Stiftelsen Vinterfestukas kurs de neste fem årene. DELMÅL SVARTA BJØRN-MARSJ/FOLKEFEST I ROMBAKSBOTN - Utvikling av konseptet Svarta Bjørn-marsj og Folkefest i Rombaksbotn i samarbeid med Jernbanens Musikkorps. Gjennomføres i samarbeid med Rallarklubben.»
Folkefesten er også målpunkt for Svarta Bjørn-marsjen, en turmarsj som følger deler av den historiske anleggsveien langs Ofotbanen, kjent som Rallarveien, og ender i Rombaksbotn. Her arrangeres et kulturprogram med konserter, historiske innslag og aktiviteter knyttet til rallarkulturen.
I senere år har det vært utfordringer knyttet til gjennomføringen av arrangementet. Rombaksbotn ligger uten veiforbindelse, og arrangementet er avhengig av båttransport for publikum og arrangører. Økte kostnader og begrenset tilgang på egnede fartøy har i enkelte perioder gjort det vanskelig å gjennomføre arrangementet.