Ettervirkningene av første verdenskrig førte til store politiske, kulturelle og sosiale endringer på tvers av Europa, Asia, Afrika, og til og med i områder utenfor de direkte involverte. Fire imperier kollapset grunnet krigen, gamle stater ble avskaffet og nye opprettet, grenser ble trukket på ny, internasjonale organisasjoner ble etablert, og mange nye og gamle ideologier fikk fast oppslutning hos folk.
Første verdenskrig hadde også den effekt at den brakte politisk transformasjon til Tyskland og Storbritannia. Ved å innføre nesten allmenn stemmerett i de to europeiske maktene, ble de transformert til store representative demokratier for første gang i historien (se Parlamentsvalget i Storbritannia 1918 og Valget i Tyskland 1919).
mini|280px|William Orpens The Signing of Peace in the Hall of Mirrors – Signeringen av Versaillestraktaten i Speilsalen i Versaillespalasset i 1919
Blokaden av Tyskland
Gjennom perioden fra våpenhvilen den 11. november 1918 frem til fredsavtalen med Tysklands signering den 28. juni 1919 opprettholdt de allierte en maritim blokade av Tyskland, en blokade som hadde begynt under krigen. Siden Tyskland var avhengig av import, er det estimert av sivile mistet livet. N. P. Howard, ved University of Sheffield hevder at ytterligere en kvart million døde av sykdom og sult i den åtte måneder lange perioden etter krigens slutt.The Social and Political Consequences of the Allied Food Blockade of Germany, 1918-19, N. P. Howard, University of Sheffield. (PDF) Fortsettelsen av blokaden etter kamphandlingene hadde endt, slik forfatter Robert Leckie skrev i Delivered From Evil, gjorde mye for å «pine tyskerne ... og drev dem med fortvilelsens raseri inn i djevelens armer». Vilkårene i fredsavtalen tillot matforsyning til Tyskland, men de allierte krevde at Tyskland selv skulle sørge for den nødvendige shipping. Den tyske regjering måtte dermed ta av sine gullreserver, da de ikke kunne skaffe fra USA.
Historikeren Sally Marks hevder at mens «allierte krigsskip forble utplassert i tilfelle et nytt utbrudd at kamphandlinger, tilbød de allierte mat og medisin etter våpenhvilen, men Tyskland nektet sine skip å frakte forsyninger». Videre legger Marks frem at på tross av problemene som møtte de allierte fra den tyske regjering så «ankom allierte matforsyninger i allierte skip før kravene lagt frem i Versailles».«Allied food shipments arrived in Allied ships before the charge made at Versailles», kilde: Denne posisjonen er også støttet av Elisabeth Gläser som merker at en allierte arbeidsgruppe med mål å mate den tyske befolkning ble etablert tidlig i 1919, og innen mai 1919 «[hadde] Tyskland blitt den fremste mottaker av amerikansk og alliert matforsendinger». Gläser hevder videre at i de tidlige måneder i 1919, mens hovedhjelpsinnsatsen ble planlagt sendte Frankrike matforsendinger til Bayern og Rhinland. Hun hevder videre at den tyske regjering forsinket hjelpen ved å nektet å overgi deres handelsflåte til de allierte. Til slutt konkluderer hun med at «suksessen av hjelpeinnsatsen hadde i bunn og grunn frarøvet de [allierte] fra en troverdig trussel for å presse Tyskland til å underskrive Versaillestraktaten.» Derimot medfører det også riktighet at i åtte måneder etter kamphandlingene stanset var blokaden sammenhengende innført, med noen estimater som anslår ytterligere sivile dødsfall grunnet sult, i tillegg til flere hundre tusen som hadde allerede forekommet. Matforsendinger hadde og vært helt avhengig av alliert godvilje, noe som førte til hvert fall delvis uregelmessighet etter fiendtlighetene.Germany. Gesundheits-Amt. Schaedigung der deutschen Volkskraft durch die feindliche Blockade. Denkschrift des Reichsgesundheitsamtes, Dezember 1918. (Parallel engelsk oversettelse: Injuries inflicted to the German national strength through the enemy blockade. Memorial of the German Board of Public Health, 27 December 1918) [Berlin, Reichsdruckerei,] The report notes on page 17 that the figures for the second half of 1918 were estimated based on the first half of 1918."The National Archives: The Blockade of Germany
Versaillestraktaten
Etter fredskonferansen i Paris i 1919, endte signeringen av Versaillestraktaten den 28. juni 1919, mellom Tyskland på en side og Frankrike, Italia, Storbritannia og andre mindre allierte makter på den andre, krigen mellom alle disse statene. Andre traktater endte krigsforholdet til USA og andre medlemmer av Sentralmaktene. Inkludert i de 440 artikler i Versaillestraktaten var kravene at Tyskland offisielt aksepterte ansvaret for å ha startet krigen og skulle betale økonomiske erstatninger. Traktaten begrenset drastisk det tyske militærmaskineriet: antallet tyske soldater ble begrenset til , og staten ble fratatt retten til å ha stor militær utrustning i form av stridsvogner, krigsskip og ubåter.
Influensaepidemi Historikere fortsetter å debattere hva slags påvirkning influensaepidemien i 1918 hadde på krigens utfall. Det har blitt hevdet at Sentralmaktene kan ha blitt eksponert for virusbølgen før de allierte. De resulterende tapene kan da ha hatt en større effekt, da de skjedde under krigen, til motsetning av de allierte som led størst tap til pandemien etter våpenhvilen. Da utbredelsen av epidemien ble forstått begrenset de respektive sensurprogrammene til de allierte og Sentralmaktene befolkningenes kunnskap angående den sanne utbredelse av sykdommen. Fordi Spania var nøytral kunne deres media fritt rapportere om epidemien, noe som gav inntrykk at den hadde sitt opphav der. Denne misforståelsen førte til at samtidige rapporter gav det navnet «spanskesyken». Undersøkende arbeid gjort av et britisk team ledet av virologen John Oxford av St Bartholomew's Hospital og Royal London Hospital, identifiserte et stort troppekvarter og hospitalleir i Étaples i Frankrike som nesten utvilsomt sentret av epidemien i 1918. Et betydelig forgjengervirus fantes i fugler og muterte til griser som ble holdt nær fronten.^ Connor, Steve, "Flu epidemic traced to Great War transit camp", The Guardian (UK), Saturday, 8 January 2000. Accessed 2009-05-09. Archived 11 May 2009. Det eksakte dødstallet er ukjent, men omtrent 50 millioner mennesker er estimert å ha dødd av influensautbruddet på tvers av hele verden. I 2005 fant en studie at «Virusstammen av 1918 utviklet seg i fugler og var lik fugleinfluensaen som i dag har spredd frykt om en ny global pandemi, men som viste seg å være et normalt helbredelig virus som ikke skapte en stor påvirkning på verdens helse.» Brian Handwerk, "Bird Flu" Similar to Deadly 1918 Flu, Gene Study Finds, National Geographic News. 5. oktober 2005
Økonomiske og geopolitiske konsekvenser Oppløsningen av det tyske, det russiske og det østerriksk-ungarske keiserriket samt det (tidligere) osmanske imperiet førte til at en rekke nye stater ble etablert i Øst-Europa. Internt pleide disse nye statene å ha betydelige etniske minoriteter, som ønsket å forene seg med nabostatene der deres etnisitet var en majoritet. For eksempel hadde Tsjekkoslovakia tyskere, polakker, rutenere og ukrainere, slovaker og ungarere. Folkeforbundet sponset flere minoritetstraktater i et forsøk på å håndtere problemet, men med Forbundets nedgang på 1930-tallet ble disse traktatene stadig vanskeligere å håndheve. En konsekvens av den storstilte omtegningen av grenser og de politiske endringer i første verdenskrigs kjølvann var et stort antall europeiske flyktninger. Sammen med flyktninger fra den russiske borgerkrig førte disse flyktningene til opprettelsen av nansenpasset.
Etniske minoriteter gjort frontenes beliggenhet generelt ustabile. Der frontene hadde forblitt uforandret siden 1918 hadde det ofte vært en fordrivelse eller utkastelse av en etniske gruppe, som sudettyskere. Økonomisk og militært samarbeid mellom disse små statene var minimalt, noe som sikret de beseirede maktene Tyskland og Sovjetunionen en latent kapasitet til å dominere området. I krigens umiddelbare kjølvann drev tap frem et samarbeid mellom Tyskland og Sovjetunionen, men til slutt ville disse to maktene konkurrere om dominans i Øst-Europa.
Revolusjoner
Den russiske revolusjon var muligens den viktigste hendelsen påskyndet av første verdenskrigs savn. Fra 1917 sveipte en sosialistisk, og ofte utropt kommunistisk revolusjonær bølge, over mange europeiske stater, særlig markert i Tyskland og Ungarn.
Grunnet den provisoriske russiske regjerings manglende evne til å avstå territorier, beseiret tyske og østerrikske styrker de russiske armeene, og den nye kommunist-regjeringen signerte freden i Brest-Litovsk i mars 1918. I traktaten avstod Russland alle krav på Estland, Finland, Latvia, Litauen, Ukraina og territoriet til Kongress-Polen, og ansvaret falt på Tyskland og Østerrike-Ungarn å «bestemme den fremtidige status av disse territorier i enighet med deres befolkning». Senere inngikk også Vladimir Lenins regjering traktaten om Polens deling, noe som gjorde det mulig for Polen å gjøre krav på sine grenser av 1772. På tross av dette ble freden i Brest-Litovsk gjort ubrukelig da Tyskland ble beseiret senere i 1918, noe som satt mye av Øst-Europas status under tvil.
Tyskland
I Tyskland var det en sosialistisk revolusjon som førte til en midlertidig etablering av en rekke kommunistiske politiske systemer i (hovedsakelige urbane) deler av landet, keiser Vilhelm IIs abdikasjon og opprettelsen av Weimarrepublikken.
Den 28. juni 1919 ble Weimarrepublikken tvunget, under trussel om videre allierte fremrykning, til å signerer Versaillestraktaten. Den ensidige avtalen laget av de seirende la hele krigsskylden på Tyskland (et syn som aldri har blitt akseptert av tyske nasjonalister, men argumentert for, blant andre, av den tyske historiker Fritz Fischer.). Tyskland ble påkrevd å betale 132 milliarder mark (ca. 31,5 milliarder dollar, 6,6 milliarder pund) i krigserstatninger, en sum ment for å begrense den tyske økonomis vekst. For å betale krigserstatningene begynte den nye tyske republikken å trykke enorme antall pengesedler – med katastrofale følger. Hyperinflasjon herjet Tyskland mellom 1921 og 1923. I denne perioden ble verdien av fiat-papiermark i henhold til tidligere vare-Goldmark redusert til én billiontedel (én million million) av dens verdi.Tabell IV (side 441) av The Economics of Inflation av Costantino Bresciani-Turroni, publisert 1937. I desember 1922 erklærte Erstatningkomiteen mislighold, og den 11. januar 1923 okkuperte franske og belgiske tropper Ruhr. Det okkuperte området ble holdt frem til 1925.
Fredstraktaten krevde at Tyskland permanent skulle redusere størrelsen av sin arme til soldater og ødelegge stridsvogner, luftvåpen og ubåtflåte. Marinens hovedfartøy, fortøyd i Scapa Flow, ble selvsenket av mannskapene, for å forhindre at de falt i allierte hender.
Tyskland måte se relativt små landområder avstått til Danmark, Tsjekkoslovakia og Belgia. En større del ble avgitt til Frankrike, inkludert den midlertidige franske okkupasjonen av Rhinland. Den største delen ble avgitt til det nyetablerte Polen. Tysklands oversjøiske kolonier ble delt mellom en rekke allierte land, hovedsakelig Storbritannia i Afrika, men det var tapet av områder som utgjorde den nye polske stat, inkludert den tyske byen Danzig og separasjonen av Øst-Preussen fra resten av Tyskland som forårsaket størst raseri. Nazipropaganda tok i bruk den generelle oppfatningen at avtalen var urettferdig. Mange tyskere anerkjente aldri traktaten og gav senere støtte til Adolf Hitler. Han var muligens den første nasjonale politiker som både talte mot og tok affære med traktatens vilkår.
Det russiske keiserriket