thumb|250px|right|Det var designeren Gene Mahon som valgte å bruke Granny Smith-epler som varemerke for Apple Corps. thumb|250px|right|Apple Corps hovedkontor i 3 Savile Row. Apple Corps Ltd. er et multimedie selskap som ble grunnlagt i januar 1968 av den britiske rockgruppa The Beatles, for å erstatte deres tidligere firma Beatles Ltd. med et konsern. Selskapets hovedavdeling er plateselskapet Apple Records, som ble grunnlagt samme år. Andre divisjoner av selskapet var Apple Electronics, Apple Films, Apple Publishing, og Apple Retail, som blant annet drev motebutikken og detaljhandelen Apple Boutique.
Selskapets administrerende direktør har siden 1970 vært Neil Aspinall, The Beatles' tidligere turnémanager. Apple hadde sitt hovedkvarter i nr. 3 Savile Row i London, også kjent som Apple Building. Det rommet i tillegg et platestudio i kjelleren. Da The Beatles likevel ikke kunne benytte seg av dette under innspillingen av Let It Be valgte de å avslutte prosjektet med en konsert på taket, som også ble gruppas siste offentlige opptreden. Navnet Den engelske uttalen av navnet er med stum bokstav «p» (til forskjell fra ordet corpse).
Navnet ble opprettet som en blødme, som spiller på begrepet apple core (eplekjerne). Historie 6. april annonserte Apple at de søkte etter talentfulle, nye, verdige artister for prøveopptak og nominering.Tom Schultheiss 1980, s. 207. The Beatles' regnskapsførere hadde informert gruppa om at de hadde en stor kapital som de enten kunne investere i en forretningsspekulasjon eller overlate det hele til skattefuten.'Vår revisor kom og fortalte oss at vi hadde en stor sum penger. Ønsker dere å gi alt dette til regjeringen eller vil dere gjøre noe annet med pengene?" Så vi bestemte oss for å leke en slags forretningsfolk, og vi trengte jo uansett å ordne opp i våre egne affærer nå. Dermed vi har kommet opp med noe som heter 'Apple' og skal bli til plater, filmer, og elektronikk – som alle forplikter.' John Lennon under intervju med The Beatles på The Tonight Show, 14. mai 1968. (link) I tillegg til å besørge en paraplyorganisasjon for å dekke The Beatles' egne finansielle og forretningsmessige forhold, var Apple ment å stille til rådighet midler til å hjelpe enhver artist som strevde med å få satt i gang skikkelige kunstneriske prosjekter.Lennon: 'Dette er et selskap vi starter, som involverer plateinnspillinger, filmer og elektronikk, og – som et sideprosjekt – fabrikkerer eller gjør hva som helst. Vi vil etablere en ordning hvor folk som brenner for å lage en film om noe ikke skal behøve å be på knærne på noens kontor. Trolig deres.'Paul McCartney uttalte: 'Det handler bare om å prøve å blande forretninger med fornøyelse. Vi er i den lykkelige posisjon at vi ikke trenger flere penger. Så for første gang er ikke sjefene der av hensyn til profitt. Vi har allerede kunnet kjøpe alt vi drømte om. Nå ønsker vi å dele mulighetene med andre.'The Beatles’ pressekonferanse for å annonsere lanseringen av Apple i 1968 (link) Det ble opplyst til verdenspressen av John Lennon og Paul McCartney for 'Western Communism'.Paul McCartney: 'Et vakkert sted hvor du kan kjøpe vakre ting … en kontrollert fortryllelse … en slags vestlig kommunisme.' "Uncontrolled weirdness" skrev New Internationalist i oktober 1990. (link )
Selskapets navn kom opp som en idé av Paul McCartney etter å ha sett et maleri av René Magritte som fremstilte en eplekjerne. Apple «Core» versus Apple «Corps» var et ordspill av det slaget som The Fab Four yndet å more seg med. Den allestedsnærværende logoen ble designet av Gene Mahon som et grønt Granny Smith eple, mens illustratøren Alan Aldridge formet (for hånd) den copyright teksten som fremkommer på plateetikettene.
Vanskelig start og problemer i fortsettelsen De første, usikre og famlende driftsårene, sammenfalt med en merkbar forverring av forholdet bandmedlemmene imellom, som ledet frem mot den offisielle oppløsningen av The Beatles i 1970. Apple gled raskt over i et finansielt kaos, som det først ble skapt orden i etter flere år med interne rettstvister. Da The Beatles' medeierskap ble opphevet i 1975, ble det også vurdert å oppløse Apple Corps, men det ble likevel bestemt å holde selskapet gående, men å nedlegge alle underavdelingene.
Selskapet har i dag sitt hovedkvarter i Ovington Square 27 i det fasjonable Knightsbridge distriktet i London. Eierskapet og kontrollen med selskapet er fortsatt ivaretatt gjennom representantskapet, hvor Paul McCartney, Ringo Starr og arvingene etter John Lennon og George Harrison har sine plasser i styret. Apple Corps har dessuten gjennom tretti år hatt gjentatte, langvarige krangler gående med Apple Computer (nå: Apple Inc.) om den legale retten til bruken av varemerket Apple. (Se nedenfor.)
Underavdelinger Apple Corps opererte innenfor ulike felter, gjennom en rekke underavdelinger, som for det meste var relatert til ulike grener av musikkindustrien.
Apple Electronics Apple Electronics var en elektronisk avdeling av Apple Corps, grunnlagt som Fiftyshapes Ltd. og styrt av duppedingsfreaken Magic Alex, alias Yanni Alexis Mardas.
Med intensjoner om å revolusjonere det eleltroniske konsummarkedet, for det meste tuftet på Magic Alex' unike (og, slik det viste seg, kommersielt umulig) design, gjorde den elektroniske avdelingen ingen nytte for seg. Selv en epleformet radio viste seg ikke mulig å produsere innenfor en konkurransedyktig pris, og ble slått ut av Panasonics Ball and Chain Radio.
Allen Kleins opprydding i Apple Corps i 1969 førte til at Magic Alex ble avskjediget. Apple Electronics var offer for de samme idealistiske og upraktiske kreftene som skapte vanskeligheter for selskapet som helhet, inkludert den forestående oppløsning av The Beatles.
Uten noen som helst virksomhet i elektronikkavdelingen etter nedleggelsen ble likevel Apple Electronics et viktig argument i navnetvisten med datagiganten Apple Computer (Apple Inc.).
Apple Films Apple Films var Apple Corps’ filmdivisjon. De utga blant annet Ringo Starrs Born To Boogie (1972), som er dokumentar om Matc Bolan og T. Rex; The Beatles' Yellow Submarine; George Harrisons The Concert for Bangladesh (1972); og Harry Nilssons Son of Dracula (1974), en horror-musical hvor også Ringo Starr figurerer på rollelisten. George Harrison produserte Apple-filmen "Little Malcolm and His Struggle Against the Eunuchs", som også inkluderte The Splinters sang Lonely Man, som var sunget inn på Dark Horse Records.
Apple Publishing Apples Music Publisher foregrep selv virksomheten til plateselskapet. En av de første artistene på publiserings agenda var gruppa Grapefruit. Apple utga bandets selvkomponerte sanger fra tidlig på året i 1968, selv om Grapefruits plater ble lansert på RCA.
Apple Publishing Ltd ble også benyttet av George Harrison og Ringo Starr i et forsøk på å gjenvinne kontrollen over komposisjonene sine overfor Northern Songs, som ikke honorerte dem stort bedre enn vanlige tekstforfattere. Senere etablerte George Harrison sitt eget Harrisongs, og Ringo Starr Startling Music.
Apples største publiseringssuksesser var trolig The Badfinger med sangene "No Matter What", "Day After Day" og "Baby Blue", samtlige skrevet av Pete Ham, og deres "Without You", skrevet av Ham og Tom Evans. "Without You" ble en #1 hit flere steder i verden, først med Harry Nilsson (1972) og senere med Mariah Carey (1993). I 2005 mistet imidlertid Apple rettighetene i USA til Ham og Evans’ kompossisjoner .Dan Matovina, (Badfinger-biograf and talsmann for Ham and Evans’ etterlatte): (link )
Apple tok også vare på publiseringsrettighetene til ulike andre Apple artister, f.eks. Yoko Ono, Billy Preston, Doris Troy og Radha Krsna Temple. Apple mottok en sto mengde demotaper; noen sanger ble publisert, andre ble utgitt hos andre plateselskaper. Gallagher & Lyle var de eneste som ble engasjert som husdiktere, før de ble medlemmer av bandet McGuinness Flint. Flere av disse demoinnspillingene har senere blitt samlet på et par Cherry Red-CD-er titulert 94 Baker Street og An Apple For The Day.
Apple Records og underbruket Zapple Records Fra 1968 og videre kom nyutgivelser av The Beatles også på Apple Records, selv om copyrighten forble hos EMI, mens Parlophones og Capitol Records' katalognumre fortsatt hang ved disse. Apple-utgaver av andre artister enn The Beatles, benyttet derimot Apples nummersystem, og copirettighetene ble for det meste ivaretatt av Apple Corps Ltd. Ulikt de ordinære plateselskapene utviklet Apple Records et eklektisk utvalg av artister fra den indiske sitar guruen Ravi Shankar, den walisiske visesangeren Mary Hopkin, de kommersielle hitmakerne Badfinger, den klassiske komponisten John Tavener, soulartistene Doris Troy og Billy Preston, det avantgardistiske Modern Jazz Quartet, og de religiøse forkynnerne Londons Radha Krsna Temple. Det ble til og med utgitt en singelplate med de verdenskjente messingblåserne i John Foster & Sons Ltd. Black Dyke Mills Band, med en instrumental, "Thingumybob", originalkomponert for hornorkesteret, som kjenningsmelodi til en fjernsynskomedie, av Paul McCartney. Platen ble spilt inn i Victoria Hall i Bradford 30. juni 1968, med Paul som dirigent, og var den første singelen som utkom på Apple Records. I tråd med vanlig praksis var platen forsynt med komponistmerket «Lennon-McCartney».
En kortlevd underavdeling, Zapple Records, ble opprettet for å ta seg av utgivelser av taleplater og avantgard musikk, men ga seg med bare to utgivelser, John Lennon og Yoko Onos Life with the Lions, og George Harrisons Electronic Sound.
Apple Retail thumb|350px|left|Applebutikken lå i nr. 94 Baker Street i London. Apple Boutique var en eksotisk raritetshandel og psykedelisk motebutikk i Baker Street 94 i London, og var en av de første forretningsvågestykkene til det nyetablerte Apple Corps. Høsten 1967 sendte John Lennon bud på sin barndomsvenn Pete Shotten, som bestyrte et supermarked i Liverpool for å få ham til å komme til London som bestyrer av Apple Boutique.Tom Schultheiss 1980, s. 193. De åpnet 7. desember 1967 med Jenny Boyd, George Harrisons svigerinne, som en av ekspeditrisene, men butikken stengte dørene for godt allerede 30. juli 1968, på grunn av butikktyverier som påførte forretningen store tap.Søstrene Patti Harrison og Jenny Boyd startet samtidig en salgsbod kalt Juniper i Antique Market i Chelsea, men ga opp driften av denne bare et halvt år senere, i februar 1969. Tom Schultheiss 1980, s. 215 og 237. Da Apple Boutique ikke viste seg profitabel ble det bestemt at de skulle oppgi driften, og hele lagerbeholdningen med kleskolleksjonen ble gitt bort til tilfeldige forbipasserende.
Apple Studio Apple Studio var bedriftens platestudio, lokalisert til kjelleten i Apple Corps’ hovedkvarter i Savile Row 3.
Den originale installasjonen, kreert av Magic Alex i Apple Electronics var bare et eneste ledningsurr, hvor ingenting virket. Den ble gjort istand til innspillingen av Let It Be i januar 1969 med det resultat at gruppa matte flytte innspillingene til Twickenham Studios til det var ryddet opp i rotet. Vanlig standard studioutstyr som «patch bay» og «talkback»-system mellom innspillingsrommet og kontrollrommet manglet også. Mot slutten av plate- og filminnspillingen flyttet The Beatles tilbake til Apple Studios med innlånt opptaksutstyr fra EMI. Forholdene var likevel ikke ideelle. Under opptakene matte de slå av bygningens sentralvarme, som også var anlagt i kjelleren, fordi det ellers ville virke forstyrrende inn på opptakene.
Å rive og gjenskape studiofasilitetene i kjelleren tok 18 måneder, og nødvendiggjorde oppbygging av ‘svevende’ rom; en vanskelig ingeniøroppgave. Arbeidene ble fullført i to trinn, 1970 og 1971. Det gjenoppbygde studioet (inkludert naturlig ekkoværelse) kunne tilby en rekke innspillings- og styringsfasiliter både for mono, stereo og quadrofoni. I 1971 kostet det £37 pr. time å spille inn plater på 16-spors båndopptaker, £29 pr. time å mikse til stereo, og £12 å lage en 12” masterkopi.