NOU 2020: 14 Ny barnelov. Til barnets besteNOU 2020: 14 Ny barnelov. Til barnets beste på regjeringen.no. er en norsk offentlig utredning (NOU) fra et lovutvalg som ble oppnevnt i statsråd 7. desember 2018 for å revidere barneloven av 1981.
Utvalget avga sin utredning til Barne- og familiedepartementet 4. desember 2020. Det ble ledet av lagdommer Torstein Frantzen og ble kalt barnelovutvalget. Utredningen ble sendt på høring 14. januar 2021 med høringsfrist 6. mai 2021.Høring NOU 2020: 14 Ny barnelov (14.01.2021) på regjeringen.no.
En ny barnelov ble vedtatt i 2025.Lov 20. juni 2025 nr. 40 om barn og foreldre (barnelova).
Medlemmer
Barnelovutvalget besto av lagdommer Torstein Frantzen (leder), professor Lena R.L. Bendiksen, førsteamanuensis Torunn Elise Kvisberg, tingrettsdommer Anne Marie Selvaag, advokat Marius Emberland, advokat Hanne Sverdrup Dahl, advokat Geir Kjell Andersland, psykologspesialist Nadia Ansar og professor Kjell Erik Lommerud.
Forslag i utredningen
Utredningen inneholder et fullstendig forslag til en ny lov om barn og foreldre (barnelova) som skal den erstatte den gjeldende barnelova av 1981.
Utvalget foreslår å løfte frem noen sentrale menneskerettigheter for barn helt først i loven, hvor det står at barnet har rett til å medvirke og at barnet har rett til respekt for sitt familieliv.
Utvalget mener at barnelovens terminologi bør være kjønnsnøytral slik at den nye loven ikke skal bruke ordene «mor», «far», «medmor», «kvinne» og «mann». NOU 2020: 14 pkt. 9.1.4 (side 119) Av kapasitetshensyn fikk ikke utvalget gjennomført den kjønnsnøytrale terminologien fullstendig i lovutkastet.NOU 2020: 14 pkt. 9.1.4 (side 120) Et eksempel på en delvis kjønnsnøytral bestemmelse i utvalgets lovforslag er forslaget til § 2-2 Morskap hvor det står «Den som har født barnet, er mor til barnet.»Barnelova 1981 § 2 hos Lovdata. I den gjeldende barneloven § 2 Kven som er mor til barnet står det at «Som mor til barnet skal reknast den kvinna som har fødd barnet.» Som en mulig erstatning for «mor» pekte utvalget på «fødeforelderen», og «den andre forelderen» som en mulig erstatning for «far».NOU 2020: 14 pkt. 9.1.4 (side 120)
Referanser
Kategori:Barnerett Kategori:Norges offentlige utredninger