Michel Jules Joseph Marie Bernard (1911–1993) var en fransk misjonær tilhørende spiritanerne som var apostolisk vikar i Conakry fra 1950 til 1954, erkebiskop av Brazzaville i Fransk Kongo fra 1954 til 1964, og erkebiskop-biskop av Nouakchott fra 1965 til 1973.
Liv og virke Bakgrunnn Michel Bernard ble født inn i en dypt kristen familie. Han studerte ved Institution Notre-Dame d'Avranches, og gikk deretter inn i novisiatet til Den Hellige Ånds kongregasjon i september 1930. Han avla sine ordensløfter i 1931, i Orly, og fortsatte sin spiritanskeformasjon i Mortain and ved presteseminaret i Chevilly. Mellom 1934 og 1936 fullførte han en læreperiode i Kamerun, som lærer ved småseminaret i Akono. Michel Bernard avla sine evige løfter den 13. september 1935 i Yaoundé.
Prest Han ble ordinert til prest den 29. september 1938 i Chevilly av biskop Louis Le Hunsec C.S.Sp. Han ble funnet rede til utsendelse i juli 1939, og ble tildelt Kamerun, men utbruddet av krigen i 1939 forsinket hans avreise, for han måtte utførte militærtjeneste, da ved militærsensurens kontor.
Etter våpenhvilen i juni 1940 ble Michel Bernard demobilisert ved slutten av året og først sendt til Edéa i Bassa i Kamerun, deretter til Eséka fra 1943 til 1948. I 1948 ble hans biskop, mgr. Pierre Marie Bonneau C.S.Sp., utnevnt til leder av katolsk utdannelsesvesten i Douala, og med det ble han også gjort til generalvikar. i 1949
Biskop, apostolisk vikar for Conakry Michel Bernard, nå 39 år, ble i 1950 utnevnt til apostolisk vikar i Conakry i Guinea. Han ble bispeviet den 30. juni 1950 av biskop Jean-Louis-Frédéric Guyot av Coutances (-Avranches); medkonsekrerende var biskop Alfred Aimé Léon Marie C.S.Sp.m apostolisk vikar av Fransk Guiana-Cayenne, og biskop Pierre Marie Alphonse Bonneau C.S.Sp., apostolisk vikar av Douala.
I Guinea var kristne, i motsetning til i Kamerun, bare var en liten minoritet blant et hav av muslimer. Han grunnla noen nye misjoner, blant annet i Katako, Saint-Michel de Koléa og Labé.
Apostolisk vikar av Brazzaville Fire år senere ble han utnevnt til apostolisk vikar av Brazzaville i Fransk Kongo, etter biskop Paul Biéchy, som hadde trukket seg av helsemessige årsaker.
Allerede med solid erfaring og utstyrt med talent for organisering, grunnla han flere menigheter i byen Brazzaville, som var i rask ekspansjon (som Saint-Kisito, Saint-Charles-Lwanga de Bacongo), samt i Moungali, Kingoma, Mouleke (Poto-Poto), omed flere. Han reformerte eller omorganiserte de omkringliggende prestemenighetere (Mbanza Ndounga, Vinza, Kinkala, Goma Tsé-Tsé). Utdanning var en av hans hovedprioriteringer, og han utviklet seminarer, katolske ungdomsskoler, yrkesopplæringsskoler og husholdningsskoler. Den dannet et effektivt lekfolk, tilkalte Fidei donum-prester, uten å glemme å konsolidere ordenssøstrene som særlig virket i sykepleie og som lærerinner.
Erkebiskop Da Brazzaville ble elevert til rang som erkebispedømme av pave Pius XII i 1955, ble han dets første erkebiskop. Han visste at avkoloniseringsbevegelsens fremvekst at han nå måtte berede veien for en afrikansk etterfølger. Landet fikk sin uavhengighet i 1960. Han valgte derfor Mgr Théophile Mbemba som hjelpebiskop i 1963. Landet var plaget av sterke spenninger, mens det på den andre siden av Kongoelven raste regelrett borgerkrig i det tidligere Belgisk Kongo. Han fratrådte i mai 1964 og gav med det plass for unevnelse av sin etterfølger.
Mauritania Etter ett års opphold i Frankrike ble han misjonær i Mauritania etter anmodning fra Paul VI. Dette enorme og helt muslimske landet måtte også avfødee en uavhengig lokal kirke (de få troende var avhengig av bispesetet i Saint-Louis i nabolandet Senegal). Denne oppgave falt på ham.
Han forble åtte år i Mauritania, og trakk seg etter dette, ettersom han var fysisk utslitt.
Frankrike Han returnerte til Frankrike hvor han stilte seg til disposisjon for Jean Badré, biskopen av Bayeux-Lisieux. Han sørget for skriftemål i sognet Saint-Pierre de Caen, påtok seg oppgaven som kapellan for ursulinerne, organiserte retretter, tok seg av møtene i Notre-Dame-hjemmene, med mere, i alt i 14 år.
Han trakk seg tilbake i 1988 i ordenshuset i Chevilly, der han døde den 2. januar 1993.Forum spiritain
Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Giovanni Francesco Albani (1720-1803) *1760 Kardinal Carlo Rezzonico den yngre (1724-1799) *1773 Kardinal Antonio Dugnani (1748-1818) *1785 Erkebiskop Jean-Charles de Coucy (1746-1824) *1790 Kardinal Gustave-Maximilien-Juste de Croÿ-Solre (1773-1844) *1820 Biskop Charles-Auguste-Marie-Joseph Forbin-Janson (1785-1844) *1824 Kardinal François-Auguste-Ferdinand Donnet (1795-1882) *1835 Biskop Charles-Emile Freppel (1827-1891) *1870 Kardinal Louis-Henri-Joseph Luçon (1842-1930) *1888 Kardinal Charles-Henri-Joseph Binet (1869-1936) *1920 Kardinal Maurice Feltin (1883-1975) *1928 Biskop Jean-Louis-Frédéric Guyot (1905-1988] *1949 Erkebiskop Michel Jules Joseph Marie Bernard (1911-1993) *1950www.catholic-hierarchy.org bernardm, lest 21. august 2022
Referanser
Kategori:Franske katolske biskoper Kategori:Franske katolske biskoper utenfor hjemlandet Kategori:Linjen Rebiba Kategori:Personer fra Besançon Kategori:Franske misjonærer Kategori:Katolske misjonærer Kategori:misjonærer i Kamerun Kategori:misjonærer i Guinea Kategori:misjonærer i Republikken Kongo Kategori:misjonærer i Mauritania Kategori:Franske spiritanere Kategori:Personer fra departementet Manche Kategori:Deltakere på Andre Vatikankonsil