Peloniinae er en underfamilie av bmauriller som stort sett er rovdyr. Disse slanke billene er gjerne brokete farget i rødt, gult og svart, og kroppen er dekket av lange, oppstående hår. Mange arter lever av vedborende insekter, for eksempel barkbiller.
Utseende Små til middelsstore (2 – 20 mm) biller, tydelig delt i tre kroppsavsnitt (hode, bryst, bakkropp). De er aktive i solskinn, løper rundt og kan ha en fjern likhet med maur. De er gjerne brokete farget i gult, rødt, brunt og svart, og kroppen har lange, utstående, fine hår (ikke børster). Hodet er omtrent så bredt som brystskjoldet, vanligvis med små, utstående fasettøyne. Kjevene er ganske kraftige og fremoverrettede. Antennene er 11-leddete, tykkere mot spissen, av og til med en 3-6 leddet kølle. Brystskjoldet er omtrent så langt som bredt eller lengre enn bredt. Dekkvingene har tydelige skuldre og er mer eller mindre parallellsidige. Av og til dekker de ikke hele bakkroppen. De har mer eller mindre tydelige rekker av punktgroper. Beina er slanke, føttene består av 5 ledd, men det fjerde leddet er svært lite slik at det tilsynelatende bare er fire ledd (pseudotetramere føtter). Det andre og tredje leddet er tolappede.
Larvene er avlangt sylindriske, tynnskinnede og lyse (ofte rosa), ryggplatene på framkroppen og hodekapselen er tydelig mørkere. Kroppen er kledt med fine, oppstående hår, beina er ganske korte.
Levevis Både larver og voksne biller er rovdyr, men de voksne kan også finnes på blomster der de spiser pollen. Mange lever av treborende insekter. Stor maurbille (Thanasimus formicarius) og liten maurbille (T. femoralis) er vanlige i barskog og lever av særlig av barkbiller (Scolytinae). De er lette å kjenne på fargene: hodet og den fremre del av brystkjoldet er svarte, bakre del av brystskjoldet og fremre del av dekkvingene klart røde, bakre del av dekkvingene svarte med to bølgete, hvite tverrbånd. En voksen bille spiser gjerne 3-5 barkbiller om dagen, og larvene er også grådige. De er derfor regnet som nyttedyr i skogbruket, fordi de hjelper til å holde bestandene av barkbiller i sjakk. Man ser ofte disse billene løpe omkring på nyfelte tømmerstokker. Sannsynligvis blir de tiltrukket av barkbillenes feromoner, siden de ofte går tallrikt i feromon-feller satt ut for å fange barkbiller. Stor maurbille har blitt innført til Nord-Amerika i et forsøk på å kontrollere skadedyr i skogen.
De slanke, brunlige artene i slekten Opilo lever av treborende insekter på løvtrær, særlig eik og bøk. De kan også finnes innendørs i hus angrepet av tyvbiller og borebiller (Anobiidae). Den fargerike arten bikubebille (Trichodes apiarius) er ikke funnet i Norge, men finnes i Mellom-Europa nord til Sør-Sverige. Den er mørk blåfiolett med tre oransjerøde tverrbånd på dekkvingene. De voksne billene finnes på blomster, larvene lever i bolene til ulike slags bier, også honningbier. Skinkebiller (slekten Necrobia) lever ulikt de fleste artene i familien mest av dødt materiale. De kan finnes på tørket kjøtt og fisk, og spiser også på inntørkede kadavere. De kan noen ganger være svært tallrike i hønsehus. Utbredelse Gruppen er utbredt i den Nye verden, på Madagaskar, Ny-Guinea og Australia.
Systematisk inndeling Arten har inntil nylig vært plassert i Enopliinae
Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Gruppen (infraorden) Cucujiformia Overfamilien Gnag- og maurbiller, Cleroidea Familien maurbiller, Cleridae Underfamilien Peloniinae Opitz, 2010 Slekten Akonesis Opitz, 2014 Slekten Ambitus Opitz, 2016 Slekten Amphelissus Opitz, 2017 Slekten Ampleris Opitz, 2016 Slekten Antennactis Opitz, 2017 Slekten Antennosus Opitz, 2014 Slekten Apolopha Spinola, 1841 Slekten Australoclerus Opitz, 2017 Slekten Boschella Barr, 1980 Slekten Chariessa Perty, 1832 Slekten Corinthiscus Fairmaire & Germain, 1861 Slekten Cornimolossus Opitz, 2017 Slekten Cregya LeConte, 1861 Slekten Crusbatus Opitz, 2014 Slekten Diutius Opitz, 2014 Slekten Enoplioides Fairmaire, 1886 Slekten Eriviriosus Opitz, 2017 Slekten Eurycaulis Opitz, 2019 Slekten Falsoeurymanthus Pic, 1941 Slekten Gnidmus Bartlett, 2013 Slekten Goyasanum Pic, 1936 Slekten Hautenerus Bartlett, 2013 Slekten Inconnexus Opitz, 2017 Slekten Isoparis Opitz, 2017 Slekten Katacompsus Opitz, 2017 Slekten Labasiella Spinola, 1849 Slekten Lasiodera Gary, 1832 Slekten Macilentus Opitz, 2017 Slekten Merickelus Opitz, 2017 Slekten Muisca Spinola, 1844 Slekten Nanoclerus Opitz, 2019 Slekten Neotenerus Schenkling, 1906 Slekten Nepsudia Opitz, 2019 Slekten Oncochelyna Opitz, 2017 Slekten Pelmatus Opitz, 2017 Slekten Pelonium Spinola, 1844 Slekten Phymatophaea Pascoe, 1876 Slekten Pichincha Opitz, 2017 Slekten Pseudichnea Schenkling, 1901 Slekten Pujoliclerus Pic, 1950 Slekten Pyticeropsis Schenkling, 1916 Slekten Ramosus Opitz, 2017 Slekten Salarium Fairmaire, 1903 Slekten Sicamus Opitz, 2019 Slekten Silvanoclerus Opitz, 2017 Slekten Sirpa Opitz, 2016 Slekten Stenoplium Fairmaire, 1903 Slekten Tanycorpus Opitz, 2017 Slekten Thomasius Opitz, 2017 Slekten Topainca Opitz, 2019 Slekten Troxoides Opitz, 2017
Referanser
Eksterne lenker bugguide.net - bildedatabse over nordamerikanske insekter
Kategori:Biller formelt beskrevet i 2010 Kategori:Maurbiller