thumb|300px|right|Tettstedet og fiskeværet Bleik. Bleik er et tettsted og fiskevær i Andøy kommune, Norge. Tettstedet har innbyggere per 1. januar , og ligger på nordvestsiden av Andøya omtrent ti kilometer fra Andenes.
Navnet kommer antagelig av gammelnorsk bleikr – lys, etter den lyse sandstranden. Det gammelnorske adjektivet bleikr har samme betydning som dagens norske ord bleik, men betydde også mer konkret «lys».
Stedet Bleik har en særpreget klyngebebyggelse, og næringsgrunnlaget er hovedsakelig fiskeindustri, mekanisk verksted og reiseliv. I 1925 ble store deler av bebyggelsen ødelagt i en storstorm. En gammel gårdshaug kan spores tilbake til 600 e. Kr og har en dybde på seks meter.
Fuglefjellet Bleiksøya ligger rett utenfor Bleik, og innenfor ligger Bleiksmorenen naturreservat. På Bleiksøya hekker det lundefugl i perioden april til august. Disse fuglene er svært truet grunnet hav- og kongeørner. Det er flere fugler som hekker på fugleøya, slik som lomvi, skarv, fiskemåke, stormåke, svartbak og havørn. Havørner tar i gjennomsnitt to lundefugler per døgn på Bleiksøya.
Bleik var det første stedet i Vesterålen som tok i bruk et vannkraftverk til strømproduksjon. Bleikselva ble oppdemmet, og Lysverket på Bleik ble satt i drift 9. oktober 1904. Det leverte fra starten av 25 kW, nok til lys til rundt 50 husstander.Trollfjord Kraft (red. Øystein Rysst): ...i hundre 1907-2007. Elektrisitetens hundreårige historie i Hadsel. Stokmarknes 2007. ISBN 978-82-303-0874-5
Eggsanking på Bleik
Eggsanking på Bleik er en tradisjonell våraktivitet der lokale jordeiere samler egg fra hekkende sjøfugl på Bleiksøya hvert år mellom 7. mai og 1. juni. Praksisen har røtter tilbake til middelalderen, og er nært knyttet til lokal eiendomsstruktur og fellesskap. Det er en av få gjenværende tradisjoner i Norge der høsting av egg i naturreservat fortsatt foregår innenfor regulerte rammer. Øya eies i dag av lokale jordeiere i fellesskap, og retten til å sanke egg har vært regulert av både sedvane og skriftlige avtaler. I eldre tider var eggsanking en viktig del av kostholdet og en nødvendig del av matauken. Aktiviteten har både økologisk, kulturell og historisk betydning, og regnes som en levende del av den immaterielle kulturarven i regionen.Helge A. Vold: «På våres måte og etter våres regla – En undersøkelse av eiendomsforhold og eggsanking på Bleik, Andøya». I: Norveg: tidsskrift for etnologi og folkloristikk, årgang 24, 1981, s. 41–70. Oslo: Universitetsforlaget. Tilgjengelig via Nasjonalbiblioteket
Bleiksgården er delt i to – Vestergården og Nordgården – som annethvert år har retten til å sanke. Hver gård er delt i tre våger, og hver våg i seks halvpund – totalt 18 halvpund. I tillegg fordeles det «rekkarpart» for krevende terreng og «båtpart» til skipperen.Helge A. Vold: «På våres måte og etter våres regla – En undersøkelse av eiendomsforhold og eggsanking på Bleik, Andøya». I: Norveg: tidsskrift for etnologi og folkloristikk, årgang 24, 1981, s. 41–95. Oslo: Universitetsforlaget. Tilgjengelig i Nasjonalbiblioteket
Eggsankingen har vært omtalt i faglitteratur og NRK-reportasjer, og løftes frem som eksempel på immateriell kulturarv og bærekraftig naturbruk i nord.NRK Nordland: «Sanker sjøfuglegg i naturreservat – tradisjon i balanse med vern», publisert 27. mai 2019.NRK: Se eggsanking på Bleiksøya
Referanser
Eksterne lenker Kulturlandskapet på Bleik Lokalhistorie om Bleik
Kategori:Tettsteder i Nordland Kategori:Bosetninger i Andøy Kategori:Fiskevær i Nordland