Christopher Nielssen Tønder (født 1587 i Tønder, død 1656 på Averøy) var en dansk offiser, godseier, trelasthandler, gårdbruker og embetsmann i Danmark-Norge.

Tønder regnes som stamfar til slekten Tønder. En av Tønders etterkommere var eidsvollsmannen Hans Christian Ulrik Midelfart. I unionstiden virket han som fogd og toller i Midt-Norge. Tønder ble en svært rik mann etter at han innvandret til Norge.

Familiebakgrunn Han var sønn av kjøpmannen Niels Mortensen (1550-1602) og Marie Pedersdatter Leck (1555-1602) fra landsbyen Tønder. Morfaren Peter Leck (1530-1573) var rådsherre og generalhauptmann i Tønder, og deltok i invasjonen av Ditmarsken i 1559.

Tønders onkel på morssiden, oberst Johan Leck (død 1576), skal ha tjenestegjort for Nederland mot Hertugen av Alba i 80-årskrigen. Han ble adlet av grev Maurits, og skutt og drept i samme krig 1576. Grev Maurits ble senere til prins Maurits av Oranien.Personalhistorisk Tidsskrift, Anden række, 1. Bind s. 1 - 31 En annen onkel på samme side av familien, Hans Petersen Leck, var borgemester i Aalborg og byskriver.Personalhistorisk Tidsskrift, Anden række, 1. Bind s. 1 - 31

Oldefaren på morssiden Nicolai Leck (1510-1573) var sogneprest i Lek (nå Leck i Schleswig-Holstein, Tyskland). På morssiden nedstammer også Nielssen Tønder fra Laurens Ditmansen (1493-1565) som var prest i Hellevad, og hans far Olle Ditmersen (1455-1502) som var borgermester i Tønder i 1500.

Broren til Tønder, Martin Nielssen, nevnes i 1638 som kaptein i Bergen.

Karriere i Norge Tønder kom til Vardø som 22-åring. Han var kaptein på Vardøhus Festning under den danske lensherren Claus Gagge, og deltok senere i Kalmarkrigen som kaptein på et krigsskip i perioden 1611–1613.

Som embetsmann virket Tønder i posisjoner som fogd på Nordmøre i tidsrommet 1632 til 1647, fogd og forvalter over Jens Bjelkes Austråttgods i Fosen (Ytre-Trøndelag). Tønder bodde i denne tiden på Austrått-gården på Ørlandet i Trøndelag. Mellom 1622–1633 var han fogd og forvalter over Reins klostergods på Fosen i Trøndelag. Tønder bodde da trolig på Reins kloster i Rissa, og senere i Trondheim.

Tønder ble senere toller i Kristiansund. Tønder ble under oppholdet i Norge en svært rik mann, og samlet seg et stort jordegods på Møre, blant annet fikk han Holden godset som pant fra Bjelkeslekten.

Han drev også med sagbruksvirksomhet i Trøndelag og på Nordmøre. I 1630-årene lånte han kongen 460 lodd sølv, mot pant i krongods som besto av gård- og skogeiendommer med sagbruk i Hemne. Tønder etablerte saltkokeri på Trøndelagskysten, som leverte salt til fiskeriene. I 1651 lånte han adelsmann Jens Bjelke til Austrått 2700 riksdaler.

Ekteskap og etterslekt Han var gift to ganger. Det første ekteskapet ble inngått i København i 1613 med Sidsell Andersdatter Bentziger, som døde i 1631. Han giftet seg på nytt i 1631 med Karen Olufsdatter Schriver, datteren til Trondheims borgermester Oluf Jensen Schriver. Han hadde mange barn fra de to ekteskapene.

Tønder døde på gården sin Bremsnes på Nordmøre nyttårsaften 1656. Hans enke fortsatte handelsvirksomheten i Lille-Fosen etter ektemannens død. Det fantes et oljemaleri av Nielssen Tønder i Bremsnes kirke, og der hang det også en stamtavle over Tønder-slekten.

Flere av Tønders etterkommere har hatt ledende posisjoner innen norsk og dansk statsadministrasjon, militæret, kirken, politikken og næringslivet.

Referanser

Kategori:Danmark-Norge Kategori:Embets- og tjenestemenn Kategori:Forretningsfolk Kategori:Godseiere Kategori:Offiserer