miniatyr miniatyr Venjum-ætten eller Venjum-ætta var en norsk adelsslekt i Hafslo og Sogndal i middelalderen. Slekten var da etablert som en del av den norske adelen. Men på 1600-tallet gikk Venjum-ætten ned i bondestanden og dette skjedde etter en rekke interne konflikter og tapet av politisk makt.
Slekt fra vikingtiden Venjum-ætta var en av de eldre lokale adelsfamilier i Norge. Disse familiene hadde ofte røtter tilbake til vikingtiden og var knyttet til de gamle godsbesittelsene i området. Venjum-ætten hadde store jordeiendommer i Hafslo, Luster og Sogndal, og deres rikdom stammet fra jordbruk og mest trolig handel.
Sagnet sier at Venjum-ætta hadde en stridshammer av stål fra vikingtiden. Den skal ha blitt brukt til å drepe Ivar Dapi som var en av kong Sverre sysselmenn. Denne stridshammeren tilhører nå museet i Kaupanger.
Fremtredende familie På 1500-tallet var Venjum-ætta en av de mest fremtredende i Indre Sogn. De hadde store jordeiendommer og hadde stor innflytelse på lokal samfunnsutvikling. Denne posisjonen hadde de i flere århundre. De giftet seg inn i "Dall/Slee"-ætten i Sogndal, som også var en adelig slekt med riddere og mulig forbindelse til Smør-ætta.
Bondestanden På 1600-tallet begynte Venjum-ætta å falle på rangstigen. Ætta ble svekket etter økonomiske nederlag, interne konflikter, strid med styresmaktene og mindre politisk innflytelse.
Venjum-ættens forfedre er vanskelig og spore, men vi kan forvente at dei stammer fra "Olav Erlandsen i Hafslo" som var en adelsmann på 1300 tallet. Historien til denne slekten er spennende med tanke på Gamle "Sogndal" og dens opprinnelse under vikingtiden. En må anta at slekta hadde større betydning da enn på 1600 tallet.
De danske kongene på 1500-1700- tallet tok makten fra middelalderens adel i Norge. Dette gjaldt også Venjum-ætta.
Referanser
Kategori:Norske slekter