Konglomerat er en sedimentær bergart. Konglomerat består av blokk, stein eller grus, og et matriks av sand, silt og/eller leire som er forsteinet. Navnet kommer av latin og betyr blanding. Klastene eller bollene i konglomeratet er normalt rundede, i motsetning til de angulære som finnes i breksjer.
Finnes blant annet i ett smalt belte på noen holmer utenfor Åkrehamn på Karmøy, Rogaland. Ryvingen er største holmen, med grei adkomst med båt fra øst. thumb|250px|left|På Smøla finnes en bolle-konglomerat. Her er den saget og med polert overflate. Klassifisering I tillegg til det som beskrives under, klassifiseres konglomerater i forhold til kornstørrelsen på bollene, rundingsgrad, og sortering
Tekstur Parakonglomerater er matriks- (finmateriale) bårne bergarter som inneholder minst 15% sand eller mindre partikler.
Orthokonglomerater er klast-bårne bergarter med mindre enn 15% matriks bestående av sand og finere partikler.
Metamorfose endrer konglomerater til metakonglomerater som kan ha svært avlange og deformerte boller (klaster).
Klastenes sammensetning Konglomerater klassifiseres på grunnlag av klastenes litologi Monomikt – klaster fra en enkelt bergart Oligomikt – klaster bestående av kun to ulike bergarter Polymikt – Klaster fra tre eller flere bergarter
Sedimentære miljø Konglomerater avsettes i en rekke ulike sedimentære miljø som kan observeres på jorden i dag.
Dyp marint Konglomerater kan avsettes dypmarint i forbindelse med massestrømmer.
Grunn marint Transgressive konglomerater er typisk tynne, og representerer en betydelig endring i miljøet.
Fluviale Konglomerater avsatt i elver og delta. Forgreinede elveløp vil ha en variasjon i strømingshastighet som vil kunne gi denne typen avsetninger.
Alluviale Konglomerater avsatt i som viftedelta og alluviale sletter.
Glasiale Morener kan, dersom de bevares, bli omdannet til konglomerater, kalt tillitt (forsteinet morene).
Referanser
Se også Liste over bergarter
Kategori:Sedimentære bergarter