Mary Astor (født Lucile Vasconcellos Langhanke; 1906–1987) var en amerikansk skuespiller. For sin rolle som Sandra Kovak i filmen Den store løgnen, (The Great Lie) vant hun en Oscar for beste kvinnelige birolle. Hun har en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Liv og virke Bakgrunn Lucile Vasconcellos Langhanke var eneste barn av Otto Ludwig Langhanke (2. oktober 1871 – 3. februar 1943) og Helen Marie de Vasconcellos (19. april 1881 – 18. januar 1947). Begge var lærere. Faren var tysk, han var fra Berlin og hadde emigrert til USA i 1891 blitt amerikansk statsborger; hennes amerikanske mor var født i Jacksonville i Illinois og hadde irske og portugisiske røtter.Distinguished Americans & Canadians of Portuguese Descent
Karriere Etter å ha vunnet en skjønnhetskonkurranse fikk Lucile kontrakt i Hollywood allerede som 14-åring. Hun gjorde raskt suksess med John Barrymore som motspiller i filmer som Den siste kavaler (1924) og Don Juan (1926). Enda mer populær ble hun da talefilmen slo igjennom på slutten av 1920-årene.
I 1936 begynte hennes karriere å dabbe av. Men i forbindelse med skilsmissen fra hennes daværende ektemann havnet deler av dagboken hennes i aviser over hele verden. Der beskrev hun et forhold til dramatikeren Georg Kaufman. Hun nektet be om unnskyldning for sitt utenomekteskapelige forhold, og skandalen førte til at hun på nytt fikk interessante rolletilbud.
Hun spilte blant annet i Dodsworth (1936) og The prisoner of Zenda (1937), som begge ble store kassasuksesser. Filmselskapene ble overbevist om at hun fortsatt var verdt å satse på.
I 1941 hadde Mary Astor sin mest kjente rolle, som Brigid O'Shaunessy i John Hustons Malteserfalken, med blant annet Humphrey Bogart som motspiller. Med litt hjelp fra Bette Davis fikk hun en rolle i Den store løgnen (1941), og denne innsatsen innbragte henne en Oscar.
I 1940-årene medvirket Mary Astor i filmer som The Palm Beach Story (1942), Panama i fare (1942), Møt meg i St. Louis (1944) og Unge kvinner (1949).
På 1950-tallet ble filmrollene færre; hun gjorde seg derimot desto mer gjeldende på teaterscenen og på tv. I 1959 publiserte hun sine memoarer, My Story. Der beskrev hun sine mange personlige problemer, blant annet alkoholisme. Boken ble en bestselger, selv om filmkarrieren hennes knapt nok nevnes i boken.
Mary Astor fikk god omtale for sin rolle i Tilbake til Peyton Place (1961). Hennes siste film ble Hysj, hysj, Charlotte (1964).
På grunn av hjerteproblemer måtte Mary Astor på midten av 1960-årene slutte å arbeide som skuespillerinne. Hun begynte å skrive romaner, og 1971 i publiserte hun en ny memoarbok, A Life on Film, som også ble en bestselger.
Filmer i utvalg 1921 – The Beggar Maid 1923 – Puritan Passions 1923 – Second Fiddle 1923 – Bak kulissene 1923 – Den spanske danserinne 1923 – Damerne har ordet 1924 – Den siste kavaler 1924 – Ubeskyttede kvinner 1924 – Den værste kvinde i Hollywood 1924 – The Fighting Coward 1924 – The Fighting American 1925 – I glædernes by 1925 – Zorros sønn 1925 – Med full fart til lykkeland 1925 – Fristeren 1926 – Don Juan 1927 – Arabiske eventyrere 1928 – Skygger fra fortiden 1928 – Kunstryttersken 1929 – Revyernes Revy 1933 – Kennelmysteriet 1936 – Også ble de gift 1936 – Dodsworth 1937 – Fangen på Zenda 1937 – Orkanen 1938 – Pappa søkes 1938 – Midnattsdansen 1941 – Den store løgnen 1941 – Malteserfalken 1942 – Panama i fare 1943 – Folket jubler 1944 – Møt meg i St. Louis 1946 – Du og jeg 1947 – Mitt liv er mitt eget 1947 – Ungdommen har livets rett 1947 – Den store fristeren 1949 – Æresordet 1949 – Unge kvinner 1949 – Penger eller liv 1956 – Et kyss før døden 1958 – Ungkar i fare 1959 – Fremmed i mine armer 1961 – Tilbake til Peyton Place 1963 – Hysj, hysj, Charlotte
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Skuespillere fra USA Kategori:Stumfilmskuespillere Kategori:Oscar-vinnere (birolle) Kategori:Hollywood Walk of Fame Kategori:Personer fra USA av irsk opphav Kategori:Personer fra USA av portugisisk opphav Kategori:Personer fra USA av tysk opphav Kategori:Personer fra Quincy i Illinois Kategori:Personer fra New York City