thumb|En ung maroonkvinne, 1949 thumb|Blue Mountains, Jamaica
Queen Nanny, Nanny, kalt Nanny of the Maroons (født i 1686 i ashantienes land i Vestafrika, død omkring 1755 på Jamaica), var leder for en gruppe jamaicanske maroons, det vil si rømte slaver som bodde i villmarken i Jamaicas indre. Hun ble anerkjent som den absolutte hersker over sin gruppe, var grunnlegger av en by, Nanny Town, og er kjent for sine kamper mot britene.
«Queen Nanny of the Maroons» er kjent som en av de tidligste lederne for slavemotstand i Amerika. Hun regnes som en jamaicansk nasjonalhelt.
UNESCO har inkludert Queen Nanny i sin oversikt over betydningsfulle kvinner i afrikansk historie.
Liv og virke Solgt til slavehandlere i Afrika Nanny ble født rundt 1686 av foreldre av ashantifolket i det som nå er den sørlige-sentrale Ghana. Hun og flere av hennes slektninger ble slaver og ble solgt til slavekjøpere. Skipet til Jamaica Slaver fra Gullkysten ble brakt på europeiske skip som for det meste seilte fra Cabo Corso på Gullkysten og over Atlanterhavet til Jamaica. Nanny og hennes «brødre» Accompong, Cudjoe, Johnny og Quao havnet på en plantasje nær Port Royal på Jamaica. Derfra klarte de å rømme nordover og gjemte seg i Blue Mountains, hvor de grunnla nye maroonkolonier av rømte slaver i utilgjengelige områder.”Dronning Nanny”. Lest 28. mai 2017.
Nanny Town Fra senest 1723 grunnla og kontrollerte Nanny en bosetning i Blue Mountains i det østlige Jamaica. Bosetningen, omtrent 2,4 km² av størrelse, ble kalt Nanny Town av engelskmennene. Det var strategisk plassert på en 270 meter lang fjellrygg (Nanny Town Hill, rundt 600 moh), med gode forsvarspunkter, over en elv, beskyttet av utkikksposter og krigere som kunne tilkalles med signalhorn (disse hornene var av dyrehorn og kaltes abeng, og Nanny Town beskrives i en roman med samme navn). På sitt største hadde den over 140 hus.
Foruten å være en god strateg, var Nanny også en klok kvinne. Hun kjente ashantikulturen og formidlet dets legender og oppmuntret innbyggerne til å bevare sin musikk og og sine sanger fra Afrika.Maroonenes Nanny. Lest 28. mai 2017.
Innbyggerne i Nanny Town ønsket å leve i fred, dyrke sin egen mat og byttehandle med sine nærmeste naboer. Noen ganger angrep de engelske plantasjer for å frigjøre slaver. Til sammen frigjorde de mer enn 800 afrikanere.
Både legender og dokumenter omtaler Nenny som å ha eksepsjonelle lederegenskaper. Hun var en liten, senete kvinne med gjennomborende øyne. Hennes innflytelse over maroonene var så sterk at den så ut til å være overnaturlig og ble sagt å være knyttet til hennes obeah-evner.Campbell, 1990. Hun var spesielt dyktig i å organisere geriljakrigføringen utført av de østlige maroons for å holde unna de britiske troppene som forsøkte å trenge inn i fjellene for å overmanne dem.
Maroonkrigen Plantasjeeiernes avlinger ble brent ned og de mistet arbeidsstyrken. De ba om at den britiske kolonihæren skulle stoppe maroonene. Jaktpartier bestående av engelske soldater, militser og leiesoldater finkjemmet jungelen i fjellene. Nanny sies å ha blitt drept i 1733 og Nanny Town ble ødelagt året etter. Men mange andre maroons bygde nye små samfunn rundt Jamaica.
Ifølge munstrlig overlevering skal Nannys levninger ha blitt gravlagt i «Bump Grave» i Moore Town."Nanny: hero or appeasement?", Daily Gleaner, 16 October 2012 http://jamaica-gleaner.com/gleaner/20121016/cleisure/cleisure4.html Retrieved 22 September 2020.
I 1739 ble det oppnådd en avtale mellom den britiske guvernøren i Jamaica og maroons, som fikk garantert to områder på til sammen 10 km². De ville bo i disse landsbyene med sine egne ledere (Nannys «brødre») men med en britisk tilsynsmann.
Heder og ære Hennes portrett pryder den jamaicanske $500-seddel.
Den 31. august 1982 ble Nanny kåret til «Nasjonens Helt» sammen med Samuel Sharpe (en slave født i 1801).
I Blue Mountains National Park er det et monument til Nanny på stedet for Nanny Town.”Moore Town Maroons” . blueandjohncrowmountains.org. Lest 28. mai 2017. Litteratur
Zips, Werner: Schwarze Rebellen: Maroon-Widerstand in Jamaica. Lit-Verlag, 2011, S. 158–164
Referanser
Kategori:Personer fra Ashanti Region i Ghana Kategori:Slaver Kategori:Opprørsledere