Samiske bjørnegraver er rester etter gravplasser for bjørn som har vært jaktet på, ofret og rituelt begravet av samer i forhistorisk tid og helt opp til 1700-tallet.
Rituelle begravelser av bjørner har funnet sted i Nord-Norge og i Nord-Sverige. I Nord-Norge ligger gravene langs kysten, mange på øyer eller holmer. I Sverige finner en gravene i innlandet, langs innsjøer og vann, i omtrent samme landskapstype som mennesker ble begravd i. Bjørnen ble drept når den lå i dvale om vinteren. Den ble tatt med til boplassene, hvor den ble flådd, kokt og spist, deretter ble benrestene ned i en bjørnegrav.
Bjørnebegravelsene har østlig kulturtrekk, og var vanlig i nordområdene. Bjørnen var et hellig dyr for samene med flere ritualer både under jakten, den påfølgende «bjørnefesten» og begravelsen. Arkeologen Ragnhild Myrstad har undersøkt 29 bjørnegraver langs kysten av Nord-Norge. Disse er plassert i samme type landskap som de samiske grav- og offerplassene. De er opprettet fra rundt 200-tallet og de siste helt opp til 1700-tallet, men praksisen har hatt størst betydning i vikingtid og tidlig middelalder. Spesielt er det mange bjørnegraver i grenseområdene mellom norrøn og samisk befolkning.
Seremonier tilknyttet bjørn, var utbredd på hele Nordkalotten og er godt dokumentert blant finsk-ugriske jegerfolk. Bjørner har også spilt en rolle i jernalderens begravelsesritualer i deler av Skandinavia, der de døde ble svøpt i bjørneskinn. Praksisen har vært vanlig i hele Nord-Europa, og har vært ansett som et kjennetegn med elitens gravplasser. Samens ritualer har imidlertid vært praktisert helt annerledes enn i resten av Europa. Bjørneritene ble utført ut fra respekt for dyrene, og har vært en kult som bandt sammen menneskenes og dyrenes verden.
Referanser
Kategori:Samisk historie Kategori:Arkeologi i Norge Kategori:Arkeologi i Sverige