Jafar Sharif-Imami (1912–1998) var en iransk politiker som var statsminister i Iran fra 1960 til 1961 og igjen i 1978. Han var statsråd, president i det iranske senatet, president for «Pahlavi-stiftelsen» og president for Iransk industrikammer og gruver under Shah Mohammad Reza Pahlavi. Liv og virke Bakgrunn Jafar Sharif-Imami fullførte videregående skole ved en tysk teknisk skole i Teheran, og etter endt videregående ble han sendt til Tyskland av Irans veidepartement sammen med 30 andre studenter for å studere jernbaneteknikk. Etter å ha fullført opplæringskurset i Tyskland ble han nok en gang sendt til Sverige for å fullføre studiene. Politisk karriere Etter at han kom tilbake til Iran i 1931, fikk han jobb inn på statens jernbaner og i 1950 ble han viseminister for veier og overtok senere ledelsen av departementet for industri og gruver.'Alí Rizā Awsatí. (2003).Iran in the Past Three Centuries (Irān dar Se Qarn-e Goz̲ashteh - ايران در سه قرن گذشته), Paktāb Publishing - Tehran, Iran. (Vol. 1), (Vol. 2).
I 1960 utnevnte Shah, Sharif-Imami til statsminister. På den tiden sto Iran overfor en vanskelig økonomi og økende uro, og selv om Sharif-Imami forsøkte å sette i gang økonomiske reformer, førte hans upopularitet til at han ble erstattet av reformisten Ali Amini året etter.
I senatvalget ble Sharif-Imami valgt inn i senatet med høyest antall stemmer, fra Teheran og ble valgt til president for senatet 11. september 1964. og var værende i denne stillingen til 24. mars 1978.
Etter starten på den politisk uro i Iran i august 1978 ble Sharif-Imami atter utnevnt til statsminister av sjahen, for å forene en lang rekke forskjellige politiske fraksjoner. Sharif-Imami forsøkte raskt å modernisere landet og få slutt på korrupsjon i regjeringen, mens han prøvde å roe gemyttene fra engasjert muslimsk hold. Ved siden av oppløsningen av Rastakhiz-partiet legaliserte han nok en gang mangfoldet av politiske partier i Iran, og sikret løslatelsen av en rekke politiske fanger. Han omgjorde shahens planer om stenging av casinoer, og oppgav den keiserlige kalender. Han var personlig ansvarlig for å hindre SAVAK for å involvere seg, blant annet for å gripe inn mot KGB-støttede revolusjonære geistlige. Alle hans forsøk på å reformer Irans politiske system ble til slutt overskygget av Black Friday-massakren på Jaleh-plassen den 8. september 1978, masseprotester, unntakstilstands og landsomfattende streiker, som betød krise for landets økonomi. Han trakk seg som statsminister den 5. november 1978.
I eksil Da den iranske revolusjonen begynte og landet kom under kontroll av Ayatollah Ruhollah Khomeini, flyktet Sharif-Imami til USA. Der fungerte han som president for «Pahlavi-stiftelsen» og trakk seg senere fra stillingen.
Jafar Sharif-Imami døde på et sykehus den 16. juni 1998, én dag før sin 86-årsdag, i New York City. Han ble gravlagt i Valhalla i Westchester County i staten new York.
Litteratur Abbas Milani: Eminent Persians. The men and women who made modern Iran, 1941–1979. Band 1. Syracus University Press o a., Syracus NY o.a. 2008, ISBN 978-0-8156-0907-0, s. 305–310. Habib Ladjevardi: Memoirs of Sharif-Emami. Ibex, Bethesda MD 1999, ISBN 0-932885-22-5 (Harvard Iranian oral history series 7), (farsi).
Referanser
Kategori:Iranske politikere Kategori:Iranske statsministre Kategori:Personer fra Teheran