Vinter-OL 1994 var de 17. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 12. til 27. februar 1994 på Lillehammer. Dette var andre gang et vinter-OL ble arrangert i Norge, første gang var i Oslo i 1952. Disse olympiske lekene var det første i historien med direkte resultatformidling via Internett.Arne Martin Klausen: Lillehammer-OL og olympismen (s. 98-103), Gyldendal, Oslo 1996, ISBN 82-417-0735-5 Dette var første vinter-OL som ikke ble arrangert samme året som et sommer-OL, men to år etter vinter-OL i Albertville i 1992.
Lillehammer ble tildelt lekene under Den internasjonale olympiske komités 94. sesjon i Seoul 15. september 1988. Deler av lekene ble avviklet på Hamar, i Vikingskipet og Nordlyshallen, i Hafjell i Øyer kommune, i Kvitfjell Alpinanlegg i Ringebu kommune og på Gjøvik i Fjellhallen. Russland vant flest gullmedaljer med elleve, mens Norge vant flest medaljer totalt med 26, hvorav ti gull-, elleve sølv- og fem bronsemedaljer.
I sin tale under avslutningsseremonien betegnet IOK-president Juan Antonio Samaranch de olympiske leker på Lillehammer som «de beste vinterleker noensinne» (the best Olympic Winter Games ever). Bud Greenspan, som hadde produsert OL-filmer fra 1952, kalte sin film om Lillehammer-OL for 16 Days of Glory. Med en stab på 80 personer, de fleste norske, tok han opp over 330 km med film, klippet ned til en forestilling av 3,5 times varighet.Arne Martin Klausen: Lillehammer-OL og olympismen (s. 185)
Valg av vertsby Lillehammer ble valgt ved avstemning under den internasjonale olympiske komités 94. sesjon i Seoul i Sør-Korea 15. september 1988.
+Avstemning – arrangør av Vinter-OL 1994 Kandidat Nasjon Stemmer,runde 1 Stemmer,runde 2 Stemmer,runde 3Lillehammer253045Östersund193339Anchorage2322—Sofia17——
Arenaer frameless|center|x160px Vikingskipet frameless|center|x160px Lysgårdsbakkene frameless|center|x160px Birkebeineren skistadionframeless|center|x160px Kanthaugen Freestyleanlegg frameless|center|x180px Kvitfjell Alpinanlegg frameless|center|x140px Hafjell Alpinsenterframeless|center|x160px Hamar Olympiske Amfi frameless|center|x160px Håkons Hall frameless|center|x160px Gjøvik Olympiske Fjellhall Arena Idrett(er) Ref. Lysgårdsbakkene Åpning- og avslutningsseremonier, Skihopping, Kombinert (skihopping) Stampesletta stadion Medaljeseremonier Lillehammer Olympiske Bob- og Akebane Bobsleigh, Aking Hafjell Alpinsenter Alpint Kvitfjell Alpinanlegg Alpint Kanthaugen Freestyleanlegg Freestyle Vikingskipet Hurtigløp på skøyter Håkons Hall Ishockey Gjøvik Olympiske Fjellhall Ishockey Hamar Olympiske Amfi Kunstløp, Kortbaneløp på skøyter Birkebeineren skistadion Langrenn, Kombinert (langrenn), Skiskyting thumb|left|320px|Arrangørstedene under Vinter-OL 1994
Maskoter «Vikingbarna» Kristin og Håkon var de offisielle OL-maskotene under vinterlekene.Jakten på en maskot til OL på Lillehammer, Avtrykk.no, 11.02.2021 De ble tegnet av illustratørparet Kari og Werner Grossmann. 18 norske gutter og jenter på 11 år ble plukket ut etter en landsdekkende konkurranse med deltagere for å representere figurene. Maskotene var til stede ved i forbindelse med de forskjellige seremoniene og medaljeutdelingene. Maskotene i 1994 var spesielle fordi de for første gang i olympisk historie var mer enn bare tøydukker.
De 18 som opptrådte i Kristin- og Håkon-skikkelse varvg.no DETTE GJØR OL-MASKOTENE FRA LILLEHAMMER I DAG:
Kristin Håkon Cecilie Søderholm Vidar Rao Veronica Westhrin Joakim Igesund Kamilla Haraldstad Even Knudsen Mari Aalstad Hallgrim Høye Berg Cecilie Holm Moldegård Lars Henrik Kaasen Thoresen Britt-Elin Bjørn Henrik Nerhagen Vibeke Tannvik Ellef Prestsæter Frida Fossåskaret Joakim Flathaug Ramberg Thea Røkke Andre Vagner Gaathaug
Idretter Det ble arrangert 61 øvelser i 6 idretter.
Deltakelse center|x160px Deltakernasjoner under Vinter-OL 1994
Deltakerland 67 nasjonale olympiske komiteer deltok i lekene. (Antall deltakere per nasjon i parentes)
Program ÅS Åpningsseremoni ● Kvalifisering 1 Finaler AS Aslutningsseremoni Februar 1994 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27. 20px|Olympiske ringer Seremonier ÅS AS 20px|Aking Aking ● 1 ● 1 1 20px|Alpint Alpint 1 ● 2 1 1 ● 1 1 1 1 1 20px|Bobsleigh Bobsleigh ● 1 ● 1 20px|Freestyle Freestyle ● 2 ● 2 20px|Hurtigløp på skøyter Hurtigløp på skøyter 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 20px|Ishockey Ishockey ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 1 20px|Kombinert Kombinert ● 1 ● 1 20px|Kortbaneløp på skøyter Kortbaneløp på skøyter 1 2 3 20px|Kunstløp Kunstløp ● 1 ● ● 1 ● 1 ● 1 ● 20px|Langrenn Langrenn 1 1 2 1 1 1 1 1 1 20px|Skihopping Skihopping 1 1 1 20px|Skiskyting Skiskyting 1 1 1 2 1 Februar 1994 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27.
Medaljefordeling thumb|500px| Vertsnasjon () + 40px|left|De olympiske ringer Medaljefordeling – Vinter-OL 1994 Lillehammer 40px|right|De olympiske ringer 1. 11 8 4 23 2. 10 11 5 26 3. 9 7 8 24 4. 7 5 8 20 5. 6 5 2 13 6. 4 1 1 6 7. 3 6 4 13 8. 3 4 2 9 9. 2 3 4 9 10. 2 1 0 3 11. 1 2 2 512. 1 2 0 3 13. 1 0 1 2 14. 1 0 0 1 15. 0 2 0 2 16. 0 1 5 6 17. 0 1 4 5 18. 0 1 3 4 19. 0 1 2 3 20. 0 0 3 3 21. 0 0 2 2 22. 0 0 1 1 Totalt 61 61 61 183
Norges medaljer
De norske gullmedaljene kom ved: Johann Olav Koss – , og meter, hurtigløp på skøyter Espen Bredesen – normalbakke, skihopping Fred Børre Lundberg – 15 km individuelt, kombinert Lasse Kjus – alpin kombinasjon, alpint Stine Lise Hattestad – kulekjøring, freestyle Thomas Alsgaard – 30 km, langrenn (fri teknikk) Bjørn Dæhlie – 10 km, langrenn (klassisk), 15 km, langrenn (jaktstart, fri teknikk)
Norske sølvmedaljer kom ved: Kjell Storelid – og meter, hurtigløp på skøyter Kjetil André Aamodt – utfor og alpin kombinasjon, alpint Bjørn Dæhlie – 30 km, langrenn (fri teknikk) Espen Bredesen – stor bakke, skihopping 4 x5 km stafett, kvinner, langrenn 4 x 10 km stafett, menn, langrenn Lasse Ottesen – normalbakke, skihopping Lagkonkurranse, kombinert Marit Wold – 30 km, langrenn (klassisk)
Norske bronsemedaljer kom ved: Kjetil André Aamodt – Super-G, alpint Harald Christian Strand Nilsen – alpin kombinasjon, alpint Sture Sivertsen – 50 km, langrenn (klassisk) Bjarte Engen Vik – 15 km individuelt, kombinert Hilde Synnøve Lid – hopp, freestyle
Kritikk av lekene «Et udemokratisk IOK» OL på Lillehammer høstet en del kritikk, særlig for de stadig økende kostnadene og om den olympiske ånd ble tilstrekkelig ivaretatt. Alle aspektene ved forberedelsene, bygging av arenaer og anlegg, kulturelle innslag og hvordan lekene skulle arrangeres ble behørig debattert i forkant av lekene. Det ble blant annet krisestemning da både norske media, ledere og utøvere rettet kraftig kritikk mot Den internasjonale olympiske komité, som ble betegnet som udemokratiske. Både arrangementskomiteens leder, Gerhard Heiberg og langrennsløperen Vegard Ulvang måtte møte opp i krisemøter med IOKs styre på grunn av denne kritikken. Ulvang var også blant de som direkte kritiserte komiteens president, Juan Antonio Samaranch, for hans fortid som sportsadministrator (minister) i den spanske diktatoren General Francos regjering på midten av 1970-tallet. Dette ble slettes ikke godt mottatt av IOK og Samaranch, som på et tidspunkt truet med å avlyse lekene. Nynorsk og hedenskap Det Stein Rokkan kalte «motkulturene» - nynorskfolk, avholdsfolk og lavkirkelige - markerte seg også. Noregs Mållag stilte forgjeves krav om lik fordeling av språkform i LOOCs dokumenter. I februar 1993 forlangte åtte professorer at OL-skilt også skulle stå på nynorsk, for under OL i Barcelona stilte spansk og katalansk likt. Men på Lillehammer var skiltene på bokmål og engelsk, selv om LOOCs publikasjoner fikk nynorske tekstinnslag. Bibeltro kristne var misnøyde med at åpningsseremonien inneholdt en hedensk bønn til Zevs i Halldis Moren Vesaas' nynorske oversettelse, og forlangte den fjernet. Noe slikt hadde aldri hendt før i OL-seremoniens hundreårige historie. På samme måte protesterte noen læstadianske samer da det ble kjent at det åpningsseremonien også ville gi plass for en samisk joik.Arne Martin Klausen: Lillehammer-OL og olympismen (s. 198-99) Kostnader Arrangementet ble langt dyrere enn anslått i søknaden. Lillehammer Olympiske Organisasjonskomité (LOOC) ble etablert straks etter tildelingen i 1988. Lekene fikk i utgangspunktet en statsgaranti på 1,8 milliarder kroner. Dette kom til å øke jevnt frem til mesterskapet startet. Den endelige bevilgningen fra Stortinget ble til slutt 7,3 milliarder kroner. Ingen vet hvor mye overskridelsen ble, men det anslås til å ha vært rundt 300 prosent.«Da Lillehammer søkte om OL, var prisen på 1,783 milliarder kroner. Etter dette galopperte kostnadene. Ingen vet i dag nøyaktig hva Lillehammer-OL kostet. Det spørs hva som tas med i regnestykket. Budsjettsprekken var på mellom 288 og 347 prosent.», fra artikkelen «Ble folket lurt i jakten på ny OL-fest?», kommentar i Aftenposten, 27. desember 2014
Svikten i budsjettberegningen var stor, prisen for bob- og akebane ble i 1982 anslått til 28,6 millioner kroner. Kontakt med Sarajevos arrangørkomité i 1984 fremskaffet tall som i etterkant viste seg å omfatte bare materialkostnader. Budsjettet på 30 millioner kroner var urealistisk lavt og i 1990 bevilget Stortinget 204 millioner til bob-bane i Huseskogen. Tall innhentet i 1982 ble stående i syv år uten noen forsøk på kryss-sjekking eller kontrollspørsmål fra Storting eller regjering. Det ble rapportert fra utallige sportsarrangementer i hele verden, men ingen prøvde å sammenligne prisene for disse med budsjettene satt opp på Lillehammer.Arne Martin Klausen: Lillehammer-OL og olympismen (s. 98-103), Gyldendal, Oslo 1996, ISBN 82-417-0735-5
Statsråd Hallvard Bakke forutsatte et stort overskudd, og at garantisummen aldri måtte utbetales. I juni 1990 påla regjeringen OL-ledelsen vesentlige nedskjæringer. Garantisøknadene fra 1985 og 1987 undervurderte kostnadsnivået. NIF-president Hans B. Skaset var i mot at tippemidler skulle benyttes, men Stortinget vedtok 30 % tippedekning. 13. november 1990 ble det stortingsdebatt om milliardoverskridelsen, og FrP og SV var de eneste som stemte imot. OL-budsjettet hadde i desember 1989 kommet opp i 2 milliarder kroner og i 1990 var oppe på kr 3,8 milliarder.
Underveis prøvde kulturminister Eleonore Bjartveit å bremse ved å si at staten ikke ville bidra med maksimalt 5 milliarder kroner og lederen av arrangementskomiteen, Gerhard Heiberg, truet da med å trekke seg. «Vi endte på 7 milliarder...Vi var klar over at politikerne og det norske folk ville få et sjokk det ville ta tid å komme over...men vi kunne ikke innestå for et middelmådig OL» sa Heiberg i ettertid. På statsbudsjettet kom et OL-budsjett på 7 milliarder kroner, pluss 2,2 milliarder til relaterte investeringer.
Til sammenligning ble Sommer-OL i Los Angeles ti år i forveien avviklet uten bruk av skattebetalernes penger. En del kritikk ble også reist rundt spørsmålet om gjenbruk av oppførte anlegg og arenaer. Ettertiden har vist en variabel grad av etterbruk.
Media Dette OL var det første i historien med direkte resultatformidling via Internett, noe det norske Internettselskapet Oslonett sto for.
Vignett Alle TV-sendingene fra de olympiske lekene på Lillehammer ble innledet med en vignett som ble brukt i flere land. Enkelte land valgte dog å bruke sine egenkomponerte vignetter. Til den offisielle vignetten ble det brukt dansere som opptrådte som ti levende piktogrammer som utførte flere av øvelsene. TV-vignetten spilte på typisk norske naturelementer som snø, nordlys, vinter og vann. Musikken består av mange sjangere og instrumenter som norsk folkemusikk, slåtter, fanfare, samisk joik, lur, rock m.fl. Musikken ble komponert av Geir Bøhren og Bent Åserud. Kommentatorer NRKs kommentatorer under OL-sendingene: Lars Lystad og Bjarne Li – alpint Arne Scheie og Jon Herwig Carlsen – hopp og kombinert Jon Herwig Carlsen og Kjell Kristian Rike – langrenn, skiskyting og kombinert