Cerocoma er en slekt av plasterbiller som er særlig kjent for at de produserer et oljeaktig og sterkt luktende forsvarsstoff. Dette gjør at disse trege billene stort sett får være i fred for rovdyr, og de trenger ikke prøve å gjemme seg bort. Billene produserer stoffet cantharidin, som er svært biologisk virksomt og kan føre til væskende sår og hevelser, men billene har også vært brukt medisinsk og som et afrodisiakum, dette gjelder særlig arten spansk flue (Lytta vesicatoria), som finnes lenger sør i Europa, men ikke i Norge. Oljebillene legger enormt mange egg som klekkes til små, aktive triungulin-larver. Disse utvikler seg som parasitter i bol av bier og veps, eller på egg av gresshopper. Når triungulin-larven har funnet et passende levested, forvandler den seg til en fet, kortbeint larve.

Utseende Middelsstore biller (5 – 30 mm), som oftest noe langstrakte, ofte metalliske eller brokete på farge. Hodet er ganske stort og fremstrakt, mer eller mindre rundt, bakerst kraftig innsnevret (tydelig "hals"). Fasettøynene er som oftest forholdsvis små. Antennene er 11-leddete, mer eller mindre trådformede, men et eller flere ledd er ofte utvidete eller med utvekster. Brystskjoldet (pronotum) er påfallende lite, ikke eller litt bredere enn hodet, mye smalere enn dekkvingene. Dekkvingene er forholdsvis lange hos de fleste, ganske tynne og myke (lite sklerotiserte). Hos slekten Meloe, der tre av de fire norske artene hører hjemme, er dekkvingene redusert til korte, tilspissede "frakkeskjøter" som ikke dekker bakkroppen. Bakkroppen er ganske stor og tykk hos hunnene, dette har sammenheng med det svært høye tallet på egg de produserer. Beina er slanke, middels lange. For- og mellomføttene er fem-leddete, bakføttene fire-leddete.

Levevis Larvene utvikler seg som rovdyr på egg av bier, veps eller gresshopper, mens de voksne billene er planteetere. Oljebillene er godt beskyttet av sitt kjemiske forsvar og prøver ikke å gjemme seg vekk eller stikke av. Siden de også gjerne er tunge av egg, virker disse billene trege. Blir billene irritert, skiller de ut et sterkt luktende, oljeaktig sekret, blant annet mellom leddene i beina. Dette inneholder cantharidin og andre stoffer, og vil, om det kommer i kontakt med huden, forårsake blemmer eller åpne sår. Om det svelges, kan det være dødelig for et mindre dyr. Billene beskytter også eggene sine med giftstoffer. Oljebillene er gjerne fargerike, i gult, rødt og svart, eller metalliske. Disse fargene signaliserer at billene er giftige eller usmakelige (aposematisme). Noen arter av plasterbiller kan gjøre skade på jordbruksvekster, blant annet hirse.

Systematisk inndeling

Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Gruppen (infraorden) Cucujiformia Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802 Familien plasterbiller Meloidae Gyllenhal, 1810 Underfamilien oljebiller Meloinae Gyllenhal, 1810 Stammen Cerocomini Leach, 1815 -ca. 40 arter Slekten Cerocoma Geoffroy, 1762 Underslekten Cerocoma (i snever forstand) Cerocoma adamovichiana (Piller et Mitterpacher, 1783) Cerocoma albopilosa Dvořák, 1993 Cerocoma barthelemii Baudi, 1878 Cerocoma dahli Kraatz, 1863 Cerocoma festiva Faldermann, 1837 Cerocoma gloriosa Mulsant, 1857 Cerocoma graeca Maran, 1944 Cerocoma kunzei E. Frivaldsky, 1835 Cerocoma latreillei Baudi, 1878 Cerocoma macedonica Maran, 1944 Cerocoma muehlfeldi Gyllenhal, 1817 Cerocoma schaefferi (Linnaeus, 1758) Cerocoma scovitzi Faldermann, 1837 Cerocoma syriaca Abeille de Perrin, 1880 Cerocoma turcica Pardo Alcaide, 1977 Cerocoma vahli Fabricius, 1787 Underslekten Metacerocoma Cerocoma ephesica Reitter, 1885 Cerocoma prevezaensis Dvorak, 1993 Cerocoma schreberi (Fabricius, 1781)

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Biller formelt beskrevet i 1762 Kategori:Plasterbiller Kategori:Dyr formelt beskrevet av Étienne Louis Geoffroy