Olaf Trygve Lindvig (1917–2007)Dødsannonse i Aftenposten onsdag 7. februar 2007 var en sentral nasjonalsosialist og frontkjemper.

Liv og virke Bakgrunn Olaf T. Lindvig vokste opp på Fåvang i Oppland og var utdannet offiser ved 2. divisjons skole 1934–1937.

Han ble uteksaminert fra Statens Politiskole samt utnevnt til fenrik i 1939. Han deltok som fenrik og adjutant i II./IR-5 under kampene mot de tyske invasjonsstyrkene i aprildagene 1940. Han var ved krigsutbruddet ansatt ved politiet i Oslo som konstabel og vendte tilbake til politiet etter det tyske felttoget.

Høsten 1940 meldte han seg inn i Nasjonal Samling (NS). Han var troppfører i Hirdregiment 7 «Viking» og instruktør ved Hirdens førerskole før han gikk over til Norges-SS i mai 1941.

Frontkjemper thumb|Den 24-årige tidligere politimannen og hirdføreren Olaf T. Lindvig (den høyeste, det vil si nummer fire fra høyre, i forreste rad) under edsavleggelsen i det nyopprettede Norges SS i Gamle Logen i Oslo 22. mai 1941. Foran står Quislings politiminister Jonas Lie. Til stede under seremonien var blant andre Vidkun Quisling, rikskommissar Josef Terboven, generaloberst Nikolaus von Falkenhorst og leder av SS Heinrich Himmler. thumb|Olaf T. Lindvig (ytterst til høyre på fremste rad) under edsavleggelsen i Norges SS i mai 1941. På Jonas Lies høyre side sitter Quislings justisminister Sverre Riisnæs. Norges SS skulle i utgangspunktet være Quislings livvakt som en norsk parallell til Allgemeine-SS i Tyskland, men falt sammen etter det tyske overfallet på Sovjetunionen samme sommer. De fleste gikk da inn i Den norske legion i juli 1941 eller Germanske SS Norge sommeren etter. Lindvig var tilbake på sin gamle post som politimann i Oslo, da Finlandskrigen ifølge ham selv ble utslagsgivende for at han meldte seg til Waffen SS. Som nordmenn flest var Lindvig sterkt engasjert i finnenes skjebne, stilt overfor bolsjevikenes angrep. Da Finland fikk hjelp av tyskerne, meldte han seg for å bidra. Etter kortere treningsleir i Tyskland ble han imidlertid ikke sendt til Finland, men til fronten ved Leningrad.«Angrer ingenting», NRK 4. mai 2004

Han kjempet da med Den norske legion på Leningrad-fronten som Legions-Obersturmführer. Han ble såret i april 1942, men fra sommeren 1942 var han stabsleder i Germanske-SS Norge. I 1943 reiste han med SS-Pansergrenaderregiment 23 «Norge» til Oranienbaum-fronten ved Leningrad som SS-Hauptsturmführer. Lindvig var sentral i vervingen til Germanske-SS Norge. Etter en krigsskade som kompanisjef for 1./«Norge» ved Oranienbaum 15. januar 1944, vendte han tilbake til stabslederfunksjonen fra tidlig 1945. Sommeren 1944 organiserte han Statspolitiets utrykningskommando.

I maidagene 1945 forsøkte han å samle SS-skijegerbataljon Norge for å styrke vaktholdet ved Skallum gård i Bærum hvor enkelte av Quislings regjeringsmedlemmer hadde forskanset seg, blant dem Jonas Lie, Sverre Riisnæs og leder for Hirden, Henrik Rogstad. Dette mislyktes, da han kom for sent, og avdelingen allerede var dimittert.

Etterkrigstiden Lindvig ble arrestert etter krigen og dømt til tolv års fengsel for landssvik under oppgjøret.

For sin krigstjeneste på tysk side ble han tildelt Jernkorset 2. klasse, Såretmerket i sort, Østfrontmedaljen, SS-æresdolk, Frontkjempermerket, samt Rikspolitiets hederstegn.

Han ble satt fri i 1950, og startet sementfabrikk på Fåvang og på Sunndalsøra i lag med sin bror, med 40 ansatte i 20 år som bygget blant annet Shell-stasjonen på Fåvang. Folk og Land, 5/2002 (s. 4), sno.no</ref> Senere arbeidet han som inspektør i vaktselskapet Securitas.<ref> Ottar Jakobsen: «Hitler var et dilemma for oss», Dagbladet 22. januar 1996, sno.no

I 1988 gjenså han treningsleiren i Fallingsbostel i Tyskland.«Møtet i Fallingsbostel», 6/1988, sno.no]</ref> For sin innsats under kampene mot de tyske invasjonsstyrkene i 1940 ble han på 1980-tallet tildelt Deltagermedaljen. Denne medaljen ble senere trukket tilbake da det ble avklart at han hadde vært landssvikdømt, frontkjemper og medlem av NS.

I 1995 besøkte han slagmarken utenfor St Petersburg sammen med andre frontkjempere i følge med forfatteren Egil Ulateig, hilste på fienden og deltok i kransenedlegging for russiske falne.<ref> Kristian Hosar: «Fredelig felttog etter femti år», Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer, 14. oktober 1995, sno.no</ref> Lindvig uttalte at kamp for Finlands sak hadde ført til at han også kjempet på Hitlers side, noe han angivelig mislikte. Nå hadde han truffet fienden igjen: «Det var veldig hyggelig.»<ref>[http://www.sno.no/files/documents/109545.pdf Ottar Jakobsen: «Hitler var et dilemma for oss»», Dagbladet 22. januar 1996, sno.no

Lindvig var gift med Ilsa Marguerite Lindvig, datter av Olaf Fermann, og fikk fem barn.Folk og Land, 5/2002 (s. 4) Han døde i sitt hjem på Fåvang i 2007, 89 år gammel.

Referanser

Eksterne lenker Lydopptak av intervju med Lindvig, hentet fra ''Imperial War Museums Norsk krigsleksikon 1940-45, s. 248

Kategori:Personer fra Ringebu kommune Kategori:Norske frontkjempere Kategori:Norske Waffen-SS-offiserer Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939) Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen