miniatyr|Oratoriet Kong Olav ble til i 1930. Da ble det holdt jubileum for helgenkongen Olav den helliges død i 1030, og innføringen av kristendommen i Norge. miniatyr|Arne Eggen komponerte oratoriet Kong Olav, her avbildet i 1927. Kong Olav er et oratorium av Arne Eggen, komponert for soli, guttekor, blandet kor, orgel og orkester. Oratoriet ble skrevet som bidrag i en konkurranse om Olavsoratoriet foran Olavsjubileet i 1930. Olavsjubileet var 900-årsmarkeringen av helgenkongen Olavs død og kristendommens innføring i Norge.Arvid O. Vollsnes: Ludvig Irgens-Jensen i SIMAX PSC 3109 NORWAY IN MUSIC (CD-omslag).Nidaros og Stiklestad : Olavs-jubileet 1930 : minneskrift av Oluf Kolsrud, 1937.
Komposisjonen ble innlevert til konkurransen under navnet Tre prosesjoner, og førte til at Eggen fikk andrepremien. Vinner ble Ludvig Irgens-Jensen for hans komposisjon Heimferd.Tonekunst, nr. 7 den 21. april 1934. Eggens Tre prosesjoner ble etter konkurransen omdøpt til Kong Olav. Dette oratoriet ble urfremført 30. mars 1933 av Cæciliaforeningen i Vår Frelsers kirke i Oslo. Verket er stemplet «Cæciliaforeningen, Oslo».Aftenposten, 14. mars 1933.
Verkomtale Kantatekomiteen uttalte om Kong Olav blant annet at
Også musikktidsskriftet Tonekunst mente at komposisjonen hadde en helt norsk grunntone. Den var dessuten mer homofont anlagt enn oratoriet Heimferd. Tonekunst mente at Eggens verk var preget av lyrisk fantasi utover det alminnelige. Det ble ansett som lett tilgjengelig, rytmisk og melodisk. Kong Olav inneholdt en mengde mektige sangtemaer, og skildringen av tekstens billedrikdom ble vurdert som levende og karakteristisk.Tonekunst, nr. 4 den 19. februar 1930.
Konkurransene i 1930 Kirkedepartementet utlyste i 1928 en konkurranse om teksten til en kantate i anledning Olavsjubileet i 1930. Ved fristens utløp i mars 1929 var det innkommet 56 utkast. Olav Gullvågs utkast Gloria in excelsis deo ble tildelt førstepremie, mens Heming R. Skres (1887–1943) fikk andrepremie for Eyvind. Skre var organist, journalist og motstandsmann. Han døde i 1943, trolig henrettet i Kiel.
Komponistene fikk deretter velge hvilken tekst de ønsket å komponere til, Gullvågs eller Skres. Men komiteen ville på ellers like vilkår, velge en komposisjon som var skrevet til Skres kantate. Denne kantaten var nemlig formulert som et kvad om kristendommens kamp og seier i Norge, og dermed religiøst-kirkelig oppbygd. Gullvågs tekst var mer episk og dramatisk enn kirkelig.Tonekunst, nr. 4 den 19. februar 1930
Innen fristen i april 1930, innkom fire verker til Gullvågs tekst og tre til den Skre hadde skrevet. Ingen av bidragene til Skres tekst ble imidlertid funnet verdifulle nok. Valget sto derfor mellom de komposisjoner som gikk på Gullvågs tekst.
Ludvig Irgens-Jensen vant konkurransen med sin komposisjon Heimferd. Verket er også omtalt som Olavsoratoriet.Tonekunst, nr. 7 den 21. april 1934. Eggens komposisjon Tre prosesjoner fikk andrepremien. Den fikk senere navnet Kong Olav.Aftenposten, 14. mars 1933.
Kantatestriden Straks etter at tekstkonkurransen var ferdig, ble det fremsatt kritikk mot at begge vinnertekstene var på nynorsk. Kritikken blir satt sammen med den aktuelle striden om navnet på den daværende byen Trondhjem. En folkeavstemning holdt byen i 1928 hadde vist at 92 % var for å beholde navnet Trondhjem. I juni 1929 vedtok Stortinget likevel med virkning fra 1. januar 1930 at Trondhjem skulle få navnet Nidaros. Diskusjonen stilnet imidlertid ikke, og med virkning fra 1. mars 1931 ble bynavnet ved et kompromiss endret til Trondheim.
Gullvåg bidro til striden med sitt innlegg i Dagbladet 22. april 1930, skrevet fra hans oppholdssted i Italia. Han hadde gått inn for Nidaros som det historisk korrekte navnet på byen, og tok nå til orde for å avlyse hele jubileet. Han hevde at i striden sto nå
Striden førte til at ingen av byens kor ønsket å delta i oppføringen av verket. Det skyldtes ifølge overlærer Erik Saltnesstrand som dirigerte koret Samklang, ikke motvilje mot selve verket. Men koret fryktet motviljen i byens befolkning. Koret kunne komme til å miste anseelse, med store økonomiske konsekvenser til følge.
Våren 1930 bøyde Stiftsdireksjonen seg for den uvilje som var reist mot fremføringen i Trondheim. Det ble riktignok stilt spørsmål om verket kunne bli fremført på Stiklestad. Irgens-Jensen var positiv til dette, men de praktiske problemene var for store. På grunn av språkstriden ble derfor hverken Heimferd eller Kong Olav oppført i Trondheim under selve Olavsjubileet.
Referanser
Litteratur Kolsrud, Olav: Nidaros og Stiklestad : Olavs-jubileet 1930 : minneskrift, i Norvegia Sacra X, 1937. Vollsnes, A.O.: Modernisme på norsk : komponisten Ludvig Irgens-Jensen,
Kategori:Oratorier Kategori:Komposisjoner fra 1930 Kategori:Norsk musikk Kategori:Uroppføringer av musikk i 1933