Nattsvermerugle (Ninox novaeseelandiae) er en rovfugl i slekten Ninox og inngår i uglefamilien (Strigidae). Arten er nå endemisk til New Zealand, der den finnes på begge hovedøyene og flere av de mindre satellittøyene. Isolerte underarter fantes også på de australske territoriene Norfolkøya og Lord Howe-øya, men disse er nå utdødd. Tre underarter aksepteres.

Biologi Nattsvermerugle blir cirka 26–29 cm lang, og kjønnene er omtrent like i størrelse. Hannen av nominatformen veier normalt omkring , hunnen . Hannens vinge måler cirka , mens hunnens måler .

Nattsvermerugla er ei typisk, men ganske liten Ninox-ugle med livlige gule øyne i et brunlig hode, spraglete brune og hvite underdeler og brune vinger med omfattende hvite flekker. Nebbet er blekt blågrått med en mørk grå til svart skjærekant, og vokshuden er gul. Iris er gul, gyllengul eller oransjegul hos voksne, men noe blekere hos ungfugler. Tarsene er fullt fjæret. Føttene er gulbrune eller blekgule med svarte eller gråsvarte klør.

Arten holder seg hovedsakelig til naturlig skog, men forekommer også i frukthager, plantasjer, urbane områder (inkludert parker og hager) og åpent skogland, helt opp til tregrensen. Den hviler under tett lauvverk eller i et hulrom i et tre. Selv om den tilsynelatende er avhengig av trær med hulrom, slik som andre Ninox-ugler, har arten også blitt observert hekkende på bakken, blant steiner og epifytter, der egnede trær mangler.

Nattsvermerugla er historisk sett antatt å være stedbunden, og på New Zealand finnes det ingen bevis for omfattende forflytninger. Omstreifende individer ble imidlertid registrert tre ganger på Snaresøyene, i november 1986, november 1987 og juli 1996.

Dietten består hovedsakelig virvelløse dyr, med noen små fugler og pattedyr.

Inndeling Inndelingen følger Birds of the World. Norske navn på artene følger Artsdatabanken. Norske beskrivelser i parentes er ikke offisielle.

Strigiformes, ugler Strigidae, uglefamilien Ieraglaucinae, (haukugler) Ninox N. novaeseelandiae, nattsvermerugle N. n. albaria, var endemisk til Lord Howe-øya, hvor den ble utryddet rundt 1940. N. n. undulata, var endemisk til Norfolkøya, men ingen rene fugler finnes lenger, og den gjenværende bestanden er hybrider . N. n. novaeseelandiae, nominatformen forekommer over hele New Zealand, på begge hovedøyene og mange av de mindre nærliggende øyene, inkludert Taranga, Great Barrier, Little Barrier, Three Kings Islands, Kapitiøya, Codfishøya og Stewart. Uroglaux

Referanser Kirwan, G. M., P. Pyle, J. del Hoyo, P.D. Olsen, J. S. Marks, and N. Collar (2022). Morepork (Ninox novaeseelandiae), version 2.1. In Birds of the World (N. D. Sly, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.morepo2.02.1

Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10

Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Owls (Strigidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.strigi1.01

Eksterne lenker

Kategori:Ugler Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Friedrich Gmelin Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1788