Gjakova er den syvende største byen i Kosovo, med sete i Gjakova kommune og Gjakova-distriktet. Byen hadde innbyggere per .

Byen Gjakova har vært befolket siden forhistorisk tid. I den ottomanske perioden var Gjakova et handelssenter på ruten mellom Shkodër og Konstantinopel. Det var også et av de mest utviklede handelssentrene på Balkan. Ottomanske tider venstre|miniatyr|210x210pk|Hadum-moskeen og St. Paul-kirken. høyre|miniatyr|210x210pk|Den gamle basaren i Gjakova er den eldste i Kosovo og var hjertet av byen. Gjakova ble nevnt som en landsby med et marked i det ottomanske registret i 1485, og den hadde 54 husholdninger. De lokale albanerne utviklet stedet til en by i det 16. århundre.Anscombe, Frederick F. (2006). "The Ottoman Empire in recent international politics – II: the case of Kosovo" , The International History Review 28 (4) 758–793. Den britiske forfatteren Edith Durham bemerket at Gjakova ble grunnlagt av medlemmer av den albanske Mërturi-stammen i det 15.–16. århundre. Etterkommere av Merturi-Vula-familien var fortsatt tilstede under hennes besøk i Albania i det første tiåret av det 20. århundre. I det ottomanske registret fra 1485 var landsbyene mellom Junik og Gjakova i Kosovo bebodd av innbyggere der de fleste hadde albanske navn.Pulaha, Selami (1984). Popullsia Shqiptare e Kosoves Gjate Shekujve XV XVI. Tirana: 8 Nëntori. pp. 93–94, 103. Mens i det ottomanske registret fra 1571 og 1591 hadde selve byen Gjakova innbyggere der albanske navn dominerte.Pulaha, Selami (1984). Popullsia Shqiptare e Kosoves Gjate Shekujve XV XVI. Tirana: 8 Nëntori. pp. 93–94, 103.Pulaha, Selami (1984). Popullsia Shqiptare e Kosoves Gjate Shekujve XV XVI. Tirana: 8 Nëntori. pp. 509, 103.

Den katolske prelat fra Bar, Gjergj Bardhi, rapporterte i 1638 at Gjakova hadde 320 muslimske hjem, 20 katolske og 20 ortodokse, og han bemerket at området var bebodd av albanere.Pulaha, Selami (1984). Popullsia Shqiptare e Kosoves Gjate Shekujve XV XVI. Tirana: 8 Nëntori. pp. 489

I det 17. århundre nevner Katip Çelebi og Evliya Çelebi dette stedet som Jakovičse, med hus og 300 butikker. I den tidlige perioden av det ottomanske styret var Gjakova og Gjakova kommune en del av Nahiya i Altun-ili.

Mellom 3. og 6. september 1878 fant det sted voldelige sammenstøt mellom den nasjonalistiske albanske ligaen i Prizren og Det ottomanske riket i Gjakovë. 280 ottomanske soldater drept, inkludert to pasjaer, og ytterligere 300 ble såret.

I mai 1845 etter at Reşid Pasha utropte seg retten til å bære våpen, startet personer fra Gjakova-regionen og Gjakova-stammene Krasniqi, Gashi og Bytyçi et opprør. Rundt drev den ottomanske garnisonen ut av Gjakova. Ottomanerne undertrykte opprøret, men lyktes ikke med å etablere effektiv kontroll over regionen.

I 1862 sendte den ottomanske pasja Maxharr tolv divisjoner for å gjennomføre Tanzimat-reformer i Gjakova-fjellene. Under ledelse av Mic Sokoli og Binak Alia organiserte stammene Krasniqi, Gashi, Bytyçi og Nikaj-Mertur en motstand nær Bujan. Rebellene ble forsterket av styrkene i Shala, ledet av Mark Lula. Etter betydelige kamper klarte de å beseire den ottomanske styrken og fordrive den fra høylandet.Malaj, 2003, p.72

Lokale ledere, som Sulejman Aga av Botushë, organiserte motstand og bevegelser for uavhengighet mot ottomanerne gjennom hele det 19. og 20. århundre. Et slikt opprør samlet – krigere ledet av Sulejman Aga Batusha utenfor Gjakova og angrep garnisonen i et forsøk på å komme inn i byen. I 1904 ble ti ottomanske bataljoner ledsaget av artilleri sendt til Gjakova for å undertrykke opprøret. Shemsi Pasha og ottomanerne ble deretter beordret til å vurdere husdyrbesittelsene og å påtvinge de lokale albanerne tunge skatter som reaksjon på opprøret, og fiendtlighetene ble ledsaget av tvangsinnkreving av skatter fra den lokale befolkningen og ødeleggelse av hele landsbyer i Gjakova-regionen av osmanske styrker. Ved ankomst til Botusha begynte Shemsi Pasha, med fem bataljoner og artilleri, å bombe husene. Ottomanerne ble møtt av 300 albanske motstandskrigere ledet av Sulejman Aga Batusha. Motstandskrigerne hadde 35 døde eller sårede, mens ottomanerne mistet over 80 soldater. Ytterligere 300 krigere ankom og omringet den ottomanske styrken, men kunne ikke gjøre ende på den ennå, da ottomanerne var tallmessig overlegne og godt posisjonert med kanoner. menn skulle til slutt samle seg for å bekjempe tyrkerne, og den ottomanske regjeringen sendte atten bataljoner ledsaget av artilleri for å undertrykke dette nye opprøret. En rekke etterfølgende slag fulgte i Gjakova-regionen, som resulterte i over 900 døde ottomanske soldater samt to bimbasjis og et dusin offiserer, mens de albanske tapene beløp seg til 170. Shakir Pasha ble dermed beordret til å trekke seg tilbake.

Historie

Ottomansk periode I år 1485 var selve Gjakova og Gjakovaregionen en del av Nahija Altun-Ili.Pulaha, Selami. Popullsia Shqiptare e Kosoves Gjate Shekujve p. 93-94 Ifølge historikere utviklet Gjakova seg til en by på 1500-tallet.

Referanser

Kategori:Bosetninger i Kosovo