Den italienske biskopskonferanse (italiensk: Conferenza Episcopale Italiana, CEI) er den offisielle forsamling for alle biskoper tilknyttet italienske bispedømmer. Den italienske bispekonferanse representerer alle regionale bispekonferanser og har hovedkvarter i Roma. Det er medlem av Council of European Bishops' Conferences (CCEE) og sender en representant til Commission of Bishops' Conferences of the European Community (COMECE).
Beskrivelse I henhold til det ledende prinsipp om at enhver rettelig utvalgt biskop er en av postlenes etterfølgere i dine bispedømmer, og oppfyller sitt embede som kollegium under ledelse av den romerske pave. Bispekonferansen er underlagt bestemmelsene fastsatt i Codex Iuris Canonici (CIC). Historie Tanken om en italiensk bispekonferanse oppsto først i 1946. Men kardinal Ernesto Ruffini, erkebiskop av Palermo, kunne først bevege pave Pius XII obrt tid, og det var først i 1951 at han tillot opprettelsen av en bispekonferanse for Italia.Raimondo Spiazzi: Il Cardinale Giuseppe Siri, arcivescovo di Genova dal 1946 al 1987. La vita, l'insegnamento, l'eredità spirituale, le memorie. Edizioni Studio Domenicano, Bologna 1990. ISBN 88-7094-018-7. s. 51. Dette banet vei for et første møte i januar 1952 i Firenze.Paolo Gheda: I sessant’anni della Conferenza Episcopale Italiana. I: La Stampa, 23. januar 2012. Siden har det vært jevnlige møter. En første formelle regulering ble vedtatt i 1954.Gianni Cardinale: Die italienische Bischofskonferenz und ihre Präsidenten, I: 30 Tage, Heft Februar 2007.
I utgangspunktet omfattet imidlertid ikke konferansen alle Italias biskoper – i motsetning til senere – men kun presidentene for de regionale bispekonferanset. Disse regionale bispekonferanser var allerede blitt godkjent av Den hellige stol i 1889 gjennom instruksjonen Alcuni Arcivescovi.Isabella Bolgiani: La chiesa cattolica in Italia. Normativa pattizia. Giuffrè Editore, Mailand 2009. ISBN 88-14-14599-7. s. 42.
Under Det andre Vatikankonsil fant i 1962 den første generalforsamling for alle italienske biskoper sted. I 1964 ble den italienske bispekonferansen institusjonalisert i sin nåværende form.Andrea Riccardi: I cinquant'anni della Conferenza Episcopale Italiana. Alle origini di una storia. Foredrag for Den italienske bispekongeranse 20. mai 2002, i: L'Osservatore romano, 29. juni 2002. Ifølge statuttene som ble fornyet i 1965; og alle biskoper i Italia tilhører den.
Bispekongeransens presidenter thumb|Kardinal Zuppi Kardinal Alfredo Ildefonso Schuster OSB, erkebiskop av Milano (1952–1953) Kardinal Adeodato Giovanni Piazza OCD, kuriekardinal og patriark av Venezia (1953–1954) Kardinal Maurilio Fossati, erkebiskop av Torino (1954–1958) Kardinal Giuseppe Siri, erkebiskop av Genova (1959–1965) Kardinal Giovanni Urbani, patriark av Venezia (1966–1969) Kardinal Antonio Poma, erkebiskop av Bologna (1969–1979) Kardinal Anastasio Alberto Ballestrero OCD, erkebiskop av Torino (1979–1985) Kardinal Ugo Poletti, kuriekardinal/Romas generalvikar (1985–1991) Kardinal Camillo Ruini, kuriekardinal/Romas generalvikar (1991–2007) Kardinal Angelo Bagnasco, erkebiskop av Genova (2007–2017) Kardinal Gualtiero Bassetti, erkebiskop av Perugia-Città della Pieve-Città della Pieve (2017–2022) Kardinal Matteo Maria Zuppi, erkebiskop av Bologna (fra 2022)
Anneredes enn i så godt som all andre bispekonferanser blir dens president ikke valgt av biskopene, men siden 1959 utpekt av paven, som i tillegg til å være biskop av Roma også er primas for Italia. Også bispekonferansens generalsekretærer utnevnes av paven.
Generalsekretærer Camillo Ruini (28. juni 1986 – 7. mars 1991) Dionigi Tettamanzi (14. mars 1991 – 20. april 1995) Ennio Antonelli (26. mai 1995 – 5. april 2001) Giuseppe Betori (5. april 2001 – 8. september 2008) Mariano Crociata (25. september 2008 – 19. november 2013) Nunzio Galantino (30. desember 2013 – 26. juni 2018) Stefano Russo (28. september 2018 – 5. juli 2022) Giuseppe Baturi (5. juli 2022 – )
Referanser
Italia Kategori:Den katolske kirke i Italia