miniatyr|right|Noen av de tiltalte ved Stutthofprosessen, Jenny Wanda Barkmann bakerst til høyre. miniatyr|right|Henrettelsene ved Biskupia Górka 4. juli 1946, Jenny-Wanda Barkmann nærmest. Jenny-Wanda Barkmann (1922–1946) var en tysk kvinne med tilnavnet «vakre spøkelse» (schöner Geist), som var beryktet for sin brutalitet mot fangene i konsentrasjonsleiren Stutthof der hun arbeidet som vakt. Etter krigen ble hun dømt og henrettet ved offentlig hengning i Gdańsk 4. juli 1946. 200 000 skal ha møtt frem for å se henne få sin straff;<ref>Executions of female guards at Stutthof; kanalen Wraith of War på youTube</ref> av humanitære grunner avstod myndighetene deretter fra flere offentlige henrettelser. Barkmann kom fra en fattig familie i Hamburg. I 1944 ble hun rekruttert til en stilling som Aufseherin («oppsynskvinne») i Stutthof-leiren. Denne leiren hadde det samme året blitt omgjort fra konsentrasjonsleir til utryddelsesleir. Stutthof ble betydelig utvidet i 1943, og det skal ha vært 100 000 fanger bak de strømførende piggtrådgjerdene; overveiende ikke-jødiske polakker, men det fantes også jøder deportert fra Warszawa og Bialystok, og jøder fra tvangsarbeidsleire i Baltikum, som tyskerne trakk seg ut av i 1944 da den røde hær nærmet seg.
Som Aufseherin var Barkmann blant dem som avgjorde hvem som skulle sendes til gasskammeret. Overlevende fanger beskrev henne som uvanlig brutal og hensynsløs når hun mishandlet fanger til døde.
Da den røde hær også nærmet seg Gdańsk våren 1945, flyktet hun og klarte å holde seg skjult i fire måneder før hun ble gjenkjent og arrestert på Danziger Bahnhof, jernbanestasjonen i Gdańsk. Året etter ble hun hengt på Biskupia Gorka-haugen ved Gdańsk, der hennes siste ord skal ha vært: «Livet er en fornøyelse, og fornøyelser er oftest kortvarige!''»«Jenny-Wanda Barkmann», findagrave.com Det ble ikke spandert noen profesjonell bøddel på de dømte, som ble plassert på hver sin amerikanske militære lastebil med løkken rundt halsen. Så kjørte lastebilen, og de dømte dinglet. Men lastebilen Barkmann stod på, fikk vansker med å starte. Mengden mistet tålmodigheten, og til sist skal en tidligere fange fra Stuffhof ha løpt bort og dyttet henne ned. Liket hennes ble overlatt til det anatomiske institutt i Gdańsk – som vanlig med henrettede forbrytere – til bruk i anatomiundervisningen før kassasjon som biologisk avfall. I 1946 var hun en av 13 tiltalte i Stutthofprosessen der seks kvinnelige SS-voktere, en SS-mann og seks polske kapoer stod for retten. Barkmann var opptatt av sitt utseende og stilte hver dag i rettssalen med ny frisyre. Under rettssaken vitnet dusinvis av overlevende om grusomhetene hun gjorde seg skyldig i som SS-vakt. Forsvareren hennes hevdet hun måtte være mentalt syk, for ingen normale mennesker kunne foretatt seg slike ting. Barkmann hånlo av vitnene, og viste ingen tegn til anger - en gang satte hun seg til å kjemme håret. Sammen med ti andre tiltalte ble hun dømt til døden for forbrytelser mot menneskeheten.
I 2011 inspirerte Barkmanns siste ord kunstneren Jan Durina til en utstilling.
Referanser
Kategori:Personer fra Hamburg Kategori:Personell ved tyske konsentrasjonsleire Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser mot menneskeheten Kategori:Henrettede tyskere Kategori:Personer henrettet ved hengning