Slaget om Cēsis (; , Slaget om Võnnu; , Slaget om Wenden), utkjempet nær Cēsis (eller Võnnu, Wenden) i juni 1919, var et avgjørende slag i den estiske uavhengighetskrigen og den latviske uavhengighetskrigen. Etter harde kamper klarte en estisk styrke med latviske enheter som kom fra nord å drive tilbake de baltisk-tyske angrepen, og gikk til motangrep.
Bakgrunn Latvia hadde erklært uavhengighet i 1918, men klarte ikke å stanse den røde armé som resulterte i at Riga gikk tapt. Angrepet fra de røde latviske riflemenn ble stanset av det tyske keiserrikets sjette reservekorps. Reservekorpset, ledet av general Rüdiger von der Goltz, bestod av Baltische Landeswehr, det baltiske frikorps’ jerndivisjon og Guard Reserve Division. De latviske frivillige som var lojale til den provisoriske regjeringen var også ledet av Baltische Landeswehr. Den 16. april 1919 ble Kārlis Ulmanis’ latviske regjering veltet av tyskerne, som installerte en tysk provisorisk regjering for Latvia som var ledet av Andrievs Niedra. Den latviske brigaden ledet av Jānis Balodis forble passive under det tyske styret.
Etter å ha tatt Riga tilbake fra den røde armé fortsatte det sjette reservekorps nordover. Samtidig gikk den tredje estiske divisjonen, som nylig hadde tvunget sovjettiske styrker ut av sørlige Estland, inn i Latvia fra nord. Estland anerkjenne fremdeles Ulmanis’ regjering, og ingen av sidene var villige til å trekke tilbake. Kampene begynte den 5. juni, og dagen derpå tok Landeswehr kontroll over Cēsis. Ententemaktene meklet frem en våpenhvile som ble erklært 10. juni, men uten gjennomslag i den fredsmeklingen begynte kjempingen den 19. juni.
Slaget thumb|right|300px|Militærkontroll i Latvia den 22. juni 1919 Den 19. juni begynte kampene igjen da jerndivisjonen angrep en estisk posisjon nær Limbaži. Den tredje estiske divisjon, som inkluderte det andre latviske Cēsisregimentet under oberst Krišjānis Berķis, hadde på det punktet 5 990 infanteri og 125 kavaleri. De pro-tyske styrkene hadde mellom 5 500 og 6 300 infanteri, 500–600 kavaleri og en stor fordel i kanoner, maskingevær og bombekastere. Tyske styrker fant tidlig suksess rundt Limbaži, men ble snart presset tilbake. Landeswehrets hovedangrep begynte 21. juni, da de brøt gjennom posisjonen til det andre latviske Cēsisregimentet ved elven Rauna. Situasjonen begynte å bli kritisk for den tredje estiske divisjonen, men det tyske angrepet ble stanset av tre estiske pansertog og Kuperjanov Partisan Battalion.
Landeswehr fortsatte angrepet på flere punkter langs frontlinjen, og flere estiske styrker ble med i slaget. Etter å ha stanset det siste tyske angrepet gikk esterne til motangrep den 23. juni, og tok tilbake Cēsis. Det tyske enheten trakk tilbake mot Riga.
Etter slaget Slaget om Cēsis var en avgjørende seier for Estland mot de pro-tyske styrkene. Den tredje estiske divisjonen fortsatte å bevege seg mot Riga. Den 3. juli hadde estiske styrker nådd utkanten av byen. Estland, Latvia og den tyske provisoriske regjeringen i Latvia signerte en fredsavtale i Strazdumuiža, etter krav fra ententemaktene. Som del av våpenhvilen ble Ulmanis’ regjering gjeninnført i Riga. Tyske styrker ble beordret å forlate Latvia, og det baltisk-tyske Landeswehr ble plassert under kommandoen til den latviske staten og sendt for å kjempe mot den røde armé. For å omgå ententemaktenes ordre ble mange tyske soldater innlemmet i den Vest-Tyske frivillige hær istedenfor å forlate landet. Krigingen i Latvia og Litauen blusset opp igjen i oktober, og fortsatte frem til desember 1919.
Estland minnes seieren med Seiersdagen, som er en nasjonal merkedag. Minnesmarkeringer blir arrangert den 22. juni (Latvias seiersdag, ) ved Frihetsmonumentet i Cēsis i Latvia.
Se også Den latviske uavhengighetskrigen Den estiske uavhengighetskrigen Baltische Landeswehr
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker Eriks Jekabsons: Cesis, Battle of, i: 1914-1918-online. International Encyclopedia of the First World War.
Kategori:Konflikter i 1919 Kategori:1919 i Latvia Kategori:Den estiske uavhengighetskrigen Kategori:Den russiske borgerkrigen