Francisco Orozco y Jiménez (1864–1936) var en meksikansk katolsk geistlig, biskop av Chiapas og deretter erkebiskop av Guadalajara. Liv og virke Bakgrunn Francisco Orozco y Jiménez var barn til José María Orozco Cepeda og Mariana Jiménez Fernández. Han ble døpt i menigheten El Sagrario i La Luz i Guanajuato, av sin onkel Ignacio Origel med navnet José Francisco de Paula Ponciano de Jesús Orozco y Jiménez. Han påbegynte sine studier i hjemlandet, rundt 1870; deretter i Jacona, i 1874; senere, i Roma, i 1876. Han var ved Collegio Pio Latino og studerte ved Det pavelige universitet Gregoriana.
Prest Francisco Orozco y Jiménez ble presteviet i Roma den 17. desember 1887. Biskop av Chiapas Den 30. mai 1902 utnevnte pave Leo XIII ham til biskop av Chiapas. Erkebiskopen av Mexico City, Próspero María Alarcón y Sánchez de la Barquera, ordinerte ham til biskop den 15. august samme år; medkonsekratorer var biskopen av Cuernavaca, Francisco Plancarte y Navarrette, og biskopen av León, Leopoldo Ruiz y Flóres. Innsettelsen i embedet fant sted den 3. desember 1902.
Erkebiskop av Guadalajara Pave Pius X utnevnte ham til erkebiskop av Guadalajara den 2. desember 1912. Innsettelsen der fant sted den 9. februar 1913.
Som erkebiskop av Guadalajara ledet Orozco protester mot sekulariseringsdekreter som ble ilagt den meksikanske geistlighet i 1918. Under hans embedsperiode utbrøt et væpnet opprør ledet av prokatolske styrker mot den meksikanske regjering, og den utspilte seg fremfor alt i hans erkebispedømme.
Opprøret ble kjent som Cristerokrigen. De meksikanske biskoper gav aldri noen offisiell støtte til opprøret,Roy P. Domenico: Encyclopedia of Modern Christian Politics, s. 151, Greenwood Publishing Group, 2006 men opprørerne hadde noen indikasjoner på at deres sak var legitim. Biskop José Francisco Orozco av Guadalajara forble med opprørerne. Skjønt han også avviste væpnet opprør av prinsipp, var han ikke villig til å forlate sin hjord, og opprørerne betraktet ham som støttende.
Cristerokrigen raste i tre år, og Orozco y Jiménez gikk i dekning i Guadalajara og San Pedro Tlaquepaque. Da Emilio Portes Gil overtok presidentskapet i Mexico, begynte forhandlinger med den nye erkebiskopen av Mexico, Pascual Díaz Barreto. Den apostoliske delegat Leopoldo Ruiz y Flores kontaktet Orozco for få i stand et møte for den nye presidenten. Portes Gil mottok Orozco. Etter å ha lyttet til hans klager tok han beslutningen om å beordre hans eksil igjen, og ba ham om ikke å skjule seg igjen.
Orozco y Jiménez bodde landsforvist i USA i ti måneder. Ved hjelp av monsignor José Garibi Rivera returnerte han i hemmelighet, i mars 1930, til Guadalajara. I 1932, under etterforskningen av drapet på Álvaro Obregón, ble han beordret til å forlate landet. Han gjennomled et siste eksil i 1934. Da han vendte tilbake, var han ganske svekket.
Erkebiskop Francisco Orozco y Jiménez døde i sin residens i Guadalajara den 18. februar 1936.
Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Kardinal Enrico Enríquez (1701-1756) *1743 Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749 Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761 Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1773 Pave Pius VIII (1761-1830) *1800 Pave Pius IX (1792-1878) *1827 Erkebiskop Jose Maria Ignacio Montes de Oca y Obregón (1840-1921) *1871 Erkebiskop Próspero María Alarcón y Sánchez de la Barquera (1827-1908) *1892 Erkebiskop Francisco Orozco y Jiménez (1864-1936) *1902orozcoy, lest 7. april 2024
Referanser
Kategori:Meksikanske katolske biskoper Kategori:Personer fra Zamora de Hidalgo Kategori:Linjen Rebiba