Elvekontinuitetskonseptet er en økologisk modell for å klassifisere og beskrive rennende vann som et sammenhengende, dynamisk system. Konseptet forklarer hvordan fysiske forhold og biologiske samfunn gradvis endres langs elveløpet, fra kildeområder til større elver.
Modellen ble utviklet av Vannote og kolleger i 1980. Det markerte et skifte fra det å se på elver som delt opp i tydelig adskilte seksjoner uten sammenheng, til et sammenhengende system med interaksjoner mellom elveløpet, bentiske samfunn og løvfellende trær på land. Konseptet viser at det er en kontinuerlig kobling mellom oppstrøms og nedstrøms områder. Hvor energitilførsel, næringsstoffer og organismer transporteres langs elva og påvirker økosystemene nedover i vassdraget. Modellen beskriver også hvordan funksjonelle grupper av organismer (nedbrytere, filteretere og predatorer) varierer systematisk langs elvegradienten som en respons på endringer i ressurser og miljøforhold.
Biologiske samfunn og funksjonelle konsumeringsgrupper De økologiske egenskapene varierer langs elva som følge av endringer i artssammensetninger i ulike deler av vassdraget. Særlig endres fordelingen av funksjonelle næringsgrupper, der andelen av nedbrytere (shredders), samlere (collectors), beitere/skrapere (grazers) og predatorer varierer systematisk gjennom elvegradienter. De fire gruppene utnytter ulike typer organisk materiale, hvor predatorene skiller seg fra de øvrige gruppene ved at de ernærer seg av levende organismer, mens de andre funksjonelle gruppene hovedsakelig utnytter dødt organisk materiale eller primærprodusenter.
Oppkuttere (Engelsk: Shredders). Oppkuttere beiter på grovt partikulært organism materiale (CPOM), som er deler av organisk materiale større enn 1 mm, som blader, plantevev og trerester. Ved å omgjøre CPOM til fint partikulært organisk materiale (FPOM) gjør oppkuttere organisk materiale tilgjengelig for andre organismer.
Samlere Samlere, blir videre presisert som Collector-gatherers og Collector filrerers, som klassifiseres ved størrelsen på materialet de beiter på.
Collector-gatherers beiter på FPOM med størrelse mellom 50 μm til 1 mm . Dette er rester fra nedbrutt grovt partikulært organisk materiale. De kan også spise avføringspellets.
Collector-filterers beiter på fint partikulært organisk materiale med størrelse <50 μm, samt mikroorganismer ført med vannmassene.
Skrapere (Engelsk: Scrapers). Beiter på begroingsalger som er bentiske primærprodusenter, derav diatomer, grønnalger og blågrønnbakterier, men kan også beite på sopp og andre bakterier som finnes i biofilm. Betegnelsen skrapere kommer fra bruken av spesialiserte munndeler (f. eks. sneglers radula) for å fjerne tettsittende organisk materiale fra harde overflater, som for eksempel stein.
Et typisk eksempel på skrape-beiting i norske elver er steinfluelarver.
Predatorer
Predatorer spiser små invertebrater, som blant annet meiobentos og andre dyr.
Inndelingen av elveløp Konseptet beskriver og tildeler elveløpet tre ulike soner. Disse klassifiseringene kan gjelde for alle elvetyper fra mindre bekker til større elver. Konseptet beskriver klassifiseringer fra 1-3 (Headwaters), 4-6 (middels store elver) og >6 (større elver).
Referanser
Kategori:Hydrologi