thumb|Rikshirden paraderer ved Slottet i Oslo, under en «oppmønstring» med «Reservebataljon Holmestrand» av Den norske legion i juni 1942. Rikshirden var den opprinnelige, egentlige og viktigste delen av Hirden, de «politiske soldatene» i Quislings fascistparti Nasjonal Samling (NS) før og under andre verdenskrig og bevegelsens harde ideologiske kjerne. Medlemmene i Rikshirden var menn over 18 år.

«Hirden» er en fellesbetegnelse på alle hirdavdelingene i partiet: Gjennom krigsårene 1940–45 bestod Hirden av flere underavdelinger som var delt inn etter alder, kjønn og interesser. «Rikshirden» var navnet på den delen av organisasjonen som bestod av mannlige medlemmer eldre enn 18 år; unntaket var de som hadde gått inn i Hirdens flykorps eller Hirdmarinen.

Etter hvert bestod Rikshirden på landsbasis av flere tusen menn. Rikshirden skulle danne grunnstammen i en framtidig norsk hær.

Oppgaver Rikshirdens oppgave var i første rekke å gjennomføre «Førerens», NS-lederen Vidkun Quislings, ideer og bestemmelser i praksis. I motsetning til de to andre hirdavdelingene for voksne menn, som var mer begrensa til enten sjø eller luft, var medlemmene i Rikshirden pålagt oppgaver som var flere, større og mer politisk vidtrekkende og historisk bestemmende.

Oppbygning thumb|Vidkun Quisling, fører i NS og Rikshirdens øverste sjef, inspiserer hirdmenn under en stormønstring på Slottsplassen sommeren 1941. Hirdførerne har ridebukser og høye støvler, mannskapene «stormrem» under haka.

Rikshirdens øverste sjef var NS' «fører» Vidkun Quisling. Under partilederen var Hirdsjefen, som Rikshirden var direkte underlagt. Hirdstaben ble ledet av stabssjefen i Rikshirden, som var hirdsjefens utøvende organ.

Medlemmene i Rikshirden hadde militære grader som sine forbilder i det tyske nazistpartiet NSDAPs paramilitære stormtropper SA og elitetropper SS.

Mennene var delt inn i tre hovedgrupper: Menige hirdmenn, nestlagsførere, speidere og nestspeidere ble omtalt som «mannskap». Den andre hovedgruppa var «underførere». Den omfattet lagførere, overlagførere, kvartermestere, furere og kommandosersjanter. Den siste gruppa var «hirdførere»: troppsførere, nestsveitførere, sveitførere, fylkingførere, nestregimentsførere og regimentsførere. + GraderAndrew Mollo:Uniforms of the SS, vol. 2: Allgemeine-SS 1923-1945, London 1971, side 42 Rikshirden Frontkjempere iNorges SS / GSSN Allgemeine SSMannskap Hirdmann (hm.)SS-mannSS-MannNestspeider (nsp.)SS-stormmannSS-SturmmannSpeider (sp.)SS-rodeførerSS-Rottenführer Nestlagfører (nlf.)SS-nestlagførerSS-UnterscharführerUnderførere Lagfører (lf.)SS-lagførerSS-Scharführer Furer (fu.)(i forvaltningen, tilsvarer olf.) Overlagfører (olf.)(ved avdeling) Kvartermester (kvm.)(i forvaltningen, tilsvarer ks.) Kommandersersjant (ks.)(ved avdeling)SS-nesttroppførerSS-OberscharführerHirdførere TroppsførerSS-troppførerSS-Hauptscharführer NestsveitførerSS-neststormførerSS-Untersturmführer SveitførerSS-stormførerSS-Obersturmführer –SS-høvedsmannSS-Hauptsturmführer FylkingførerSS-stormbannførerSS-Sturmbannführer NestregimentførerSS-neststandartførerSS-Obersturmbannführer RegimentførerSS-standartførerSS-Standartenführer –SS-nestbrigadeførerSS-Oberführer –SS-brigadeførerSS-Brigadeführer StabssjefStabsleder–

Organisasjon thumb|Rikshirden defilerer for «føreren under Borgartinget, et parti- og propagandastevne i Sarpsborg, sommeren 1942. Såvel NS' politikk som partiets organisering og symboler var direkte påvirket av det tyske nazistpartiet NSDAP. Visuelle effekter og opptog skulle skape indre samhold, lokke nye grupper og gi inntrykk av lov og orden.

Hirden var organisert militært med Rikshirden øverst. Hirden hadde ellers en desentralisert struktur med regionale og lokale avdelinger med egne hirdførere.

NS' fører (Vidkun Quisling) Hirdsjefen og Rikshirdstaben Hirdfordelingen (Hirddivisjonen) Regimentet (3 fylkinger) Fylkingen (2–6 sveiter) Sveiten (inntil 4 tropper, minimum 130 mann) Troppen (3 lag og stab, rundt 40 mann) Laget (10–12 mann)

Regimenter Rikshirden var delt i sju regimenter:Veum, side 62-64 Regiment Viken, medlemmer fra Østfold, Vestfold, deler av Akershus og Buskerud Regiment Eidsivating, medlemmer fra Hedmark og Oppland Regiment Hafrsfjord, medlemmer fra Rogaland, Agder-fylkene, Telemark Regiment Gulating, medlemmer fra Hordaland, Sogn og Fjordane, søndre del av Møre og Romsdal Regiment Frostating, medlemmer fra Nordre del av Møre og Romsdal, Trøndelag, søndre del av Nordland Regiment Hålogaland, medlemmer fra store deler av Nordland, Troms og Finnmark Regiment Viking, medlemmer fra Oslo og deler av Akershus

Hirdfordelinger Fra februar 1944 ble ordningen med Hirdregimenter droppet til fordelt for tre hirdfordelinger.

1. Hirdfordeling Fører: Regimentfører Thorvald Thronsen Stabssjef: Fylkingfører Harald Normann Sødahl

2. Hirdfordeling Fører: Nestregimentfører Arthur Qvist (februar-september 1944) Befalsskole: Kaptein Karsten Ivar Sveen Kaptein John Braseth Overløytnant Tor Marstrander

3. Hirdfordeling Fører: Nestregimentfører Erling Arnljot Søvik (1944–1945), nestregimentfører Othar Eivind Lislegaard (1945) Stabssjef: Fylkingfører Per Bernhard Carlson

Landshirdsjefer thumb|Rikshirden marsjerer på Karl Johan i Oslo i september 1941. Foran fra venstre går regimentsfører Sverre Tidemand Ruud, stabssjef Orvar Sæther og adjutant Ola Woxen Johansen. Idrettspolitikeren Charles Hoff går ytterst til høyre på andre rekke. Carl Johan Eckersberg Stenersen – 1934–1. mars 1935 Johan Bernhard Hjort – mars 1935–1. januar 1937 Orvar Sæther – 1. januar 1937–august 1940 Konrad Sundlo – august 1940–1941 Oliver Møystad – 12. januar 1942–30. mars 1944 Karl Marthinsen – 30. mars 1944–8. februar 1945 Henrik Rogstad – 8. februar 1945–9. mai 1945

Uniform

thumb|Hirdmenn i Oslo, trolig seint i 1940. Medlemmene var uniformert, men ikke bevæpnet som frontkjemperne var. Politiske uniformer ble forbudt i Norge fra 1933.Lov av 6. juli 1933 nr. 14, og senere Lov av 13. mai 1937 nr 1: Lov om forbud mot å bære uniform m.v. Denne uniformsforbudloven ble formelt opphevet 8. november i okkupasjonsåret 1940. Allerede sommeren dette året trosset hirdmenn forbudet og kledde seg i brun skjorte, svart slips og armbind, og i september opptrådte medlemmene for første gang i en særegen norsk uniform i «utpreget sportslig tilsnitt» med skiluer og strekkbukser. NS, landets eneste lovlige parti fra 25. september, ble for alvor en uniformert bevegelse i nasjonalsosialistisk, militær tradisjon inspirert av det tyske nazistpartiet (NSDAP). Medlemmene bar uniformer, men ikke våpen slik frontkjemperne gjorde.

Rikshirdens uniform var mørk gråblå. Hodeplagget var en sylinderformet, men myk skyggelue («skilue») med «stormreim» til å feste under haka. Jakka var dobbelt-, seinere enkeltknappet, hadde skulderklaffer, store slag og fire, påsydde lommer med klaffer og knapper. I tillegg bestod uniformen av brun uniformsskjorte med svart slips, svart kryssbandolær, strekkbukser og beksømstøvler. Befal hadde ridebukser og høye skaftestøvler. Om sommeren kunne medlemmene gå i skjorte uten jakke.

På venstre overarm bar Hirden svart armbind med solkors (hjulkors, olavskors) i «rødt og gull», partiets hovedsymbol, supplert med to oppadstående sverd, som var hirdmerket. Rangdistinksjonene var striper på skulderklaffene. Knappene var dekorert med partiets «solørn». De var mørke for menige og gylne for ledere.

Rikshirdens mørkeblå uniformer lignet både et tidstypisk sportsantrekk og en forenklet kombinasjon av uniformene til NSDAPs gatepøbler i Sturmabteilung (SA) og dets svartkledde elitetropper i Schutzstaffel (SS). Også Unghirden, Guttehirden og NS' partiførere hadde brunfarget uniformsskjorte etter mønster av de tyske «brunskjortene».

Se også Hirden, NS' politiske tropper med obligatorisk medlemskap for mannlige NS-medlemmer fra 1941

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Norge under andre verdenskrig Kategori:Nasjonal Samling Kategori:Paramilitære organisasjoner