Jonas Noreika (1910–1947) var en litauisk offiser, anti-sovjetisk partisan og nazikollaboratør som trolig medvirket til holocaust. Han ble etter andre verdenskrig henrettet av sovjetiske myndigheter for forræderi og regnes som nasjonalhelt i Litauen.
Bakgrunn Jonas Noreika ble født i Šukioniai i 1910 og studerte juss ved Vytautas Magnus-universitetet og gikk deretter inn i militæret. Han skal ha oppnådd grad som kaptein.
Andre verdenskrig Noreika, kjent som undergrunnslederen «general Storm» (litauisk: general Vėtra), var en av lederne for opprør mot sovjetstyrkene i Litauen etter andre verdenskrig. Han var en antikommunistisk helt i hjembyen Šukioniai.Deane, A. (2021). Lessons from History: Hidden heroes and villains of the past, and what we can learn from them. Biteback Publishing.
Noreika ble arrestert av den tyske okkupanten for anti-nazistisk virke og sendt til Stutthof konsentrasjonsleir. Ved slutten av krigen frigjorde sovjetiske styrker Stutthof og Noreika reiste hjem. I april 1946 ble han arresterte av sovjetiske myndigheter, dømt til døden og henrettet ved skyting i februar 1947.Luksa, J. (2009). Forest Brothers: The Account of an Anti-Soviet Lithuanian Freedom Fighter, 1944–1948. Central European University Press.
Holocaust i Litauen Holocaust i Litauen begynte straks etter den tyske invasjonen av Sovjetunionen i juni 1941. I 2018 avslørte Silvia Foti, Noreikas barnebarn i USA, at Noreika var en fanatisk antisemitt og hadde medvirket i massedrap på jøder i Litauen. Trolig overtok Noreika huset etter jøder som han sørget for å få henrettet.
Noreika skal «entusiastisk» ha ledet drap på jøder. Under Noreikas ledelse ble drept i Plungė, 5500 i Šiauliai og 7000 i Telšiai ifølge barnebarnet. Noreika signerte for eksempel 22. august 1941 ordre om å samle jødene i Šiauliai-området i en getto, flere hundre ble drept med en gang. Noreikas rolle i massedrapene i Plunge ble avdekket av Der Spiegel i 1984. Trolig drepte han ingen jøder egenhendig.
Ettertiden
Da Litauen ble uavhengig i 1991 erklærte myndighetene Noreika som nasjonalhelt. Noreika ble i 1997 posthumt tildelt Vytiskorsets orden, landets høyeste utmerkelse, for sin motstand mot Sovjetstyrkene I landets museum for folkemord og okkupasjon har Noreika en fremtredende plass blant heltene. Museet har konsekvent avvist at Noreika var involvert i holocaust.Weitzman, M., Williams, R. J., & Wald, J. (red.). (2023). The Routledge History of Antisemitism. Routledge.
Ifølge The New York Times var det på hjemstedet ingen hemmelighet at Noreika hadde deltatt i massakrer, men det var misnøye med at barnebarnet Silvia Foti hadde gjort denne private familiehistorien kjent offentlig og slikt bragt skam over Litauen. Foti har overlatt arkivmateriale etter Noreika til United States Holocaust Memorial Museum. Foti ble blant annet beskyldt for å være agent for Vladimir Putin. Litauens museum for folkemord har fremholdt at det bare er bevist at Noreika signert ordrer om å internere jødene og ikke at han deltok i massemord. Folkemordsmuseet er kontroversielt fordi det fokuserer på sovjettiden og det angivelige folkemordet begått mot litauere av sovjetiske myndigheter. Teorien om «dobbelt folkemord», først av nazisten og deretter av kommunistene, sidestiller holocaust med undertrykkingen i sovjettiden; en variant av denne teorien sier at kommunistenes overgrep var mye verre og innebærer at medvirkning til holocaust oppveies av kamp mot kommunistene.Hoxha, A. (2015). Holocaust revisionism and obfuscation: The notion of “double-genocide” and the Lithuanian government’s instrumentalisation of Timothy Snyder’s “Bloodlands.” Teaching History, 49(4), 36–41.
I 2015 skrev en gruppe fremstående personer i Litauen et opprop om å fjerne minnesmerker over Noreika. Det statlige senteret for forskning på folkemord og motstand avviste oppropet og uttalte at en slik forakt for litauiske patrioter var organisert av Litauens nabo i øst (det vil si Russland). Litauens utenriksminister har bedt om at minneplaten over Noreika på fasaden av Litauens vitenskapsakademi fjernes.
Amerikaneren Grant Gochin gikk i 2018 til rettssak mot det statlige senteret for studiet av folkemord og motstand for å få fjernet minnesmerket over Noreika. Gochin er etterkommer av jødiske litauere og omkring 100 av hans slektninger ble myrdet i Šiauliai-regionen under Noreikas ledelse. Han fikk støtte av Silvia Foti. Søksmålet ble avvist av en litauisk domstol i 2019. Domstolen la til grunn at Noreika ikke var involvert i holocaust.Naylor, A. (2020). The Shadow in the East: Vladimir Putin and the New Baltic Front. Bloomsbury Publishing.
Den litauiske politikeren Stanislovas Tomas knuste i 2019 et minnesmerke over Noreika med slegge og overførte hendelsen på Facebook. En lokal domstol hadde tidligere tillatt minnesmerket. Tomas ble dømt til tre måneders fengsel og bot på rundt 2600 amerikanske dollar. Dommen gjaldt hærverk og la til grunn at Tomas hadde såret det litauiske folks følelser. Tomas klaget saken inn for FNs menneskerettskomité.https://www.haaretz.com/world-news/europe/.premium-lithuanian-who-destroyed-plaque-for-nazi-war-criminal-forced-to-flee-country-1.9069439https://www.youtube.com/watch?v=mXIZLSnM634 En ny og forbedret minneplate ble satt opp høsten 2019.
Miguel Puertas, en spansk historielærer ved Vytautas Magnus-universitetet i Kaunas, ble i 2020 utvist fra Litauen etter å ha kritisert at Noreika blir minnet som en helt.
Referanser
Litteratur Foti, S. (2021). The Nazi's Granddaughter: How I Discovered My Grandfather was a War Criminal. Washington, D.C.: Regnery History/Simon & Schuster.
Kategori:Personer henrettet ved skyting Kategori:Medvirkende til Holocaust Kategori:Litauiske offiserer Kategori:Fanger i Stutthof