Walter Antonius Gemmecke (1906–1989) var en tysk SS-offiser og sjef for Gestapo i Trondheim under andre verdenskrig. Han var en sentral skikkelse i Gestapo i Trondheim og arbeidet tett med den beryktede norske Gestapo-agenten Henry Rinnan og hadde ansvar for ulike avdelinger og operasjoner, under Gerhard Flesch i KdS Trondheim
Bakgrunn Gemmecke ble født i Düsseldorf som sønn av en kjøpmann. Han ble medlem av NSDAP og SS i perioden 1931–1932. Etter å ha blitt utdannet som bilmekaniker i 1926, arbeidet han som bilselger før han begynte sin karriere innen politiet. Han var en utdannet idrettsinstruktør og startet sin tjeneste i kriminalpolitiet i Düsseldorf fra mars 1934, hvor han arbeidet mot den illegale kommunistiske bevegelsen frem til 1940.
Tjeneste i Norge Gemmecke ankom Oslo 28. april 1940 og ble deretter overført til sikkerhetstjenesten Sipo- og SD i Trondheim allerede 17. mai samme år. I Trondheim arbeidet han under Gerhard Flesch i forskjellige avdelinger frem til juli 1942. I løpet av denne perioden holdt han på å omkomme da flyet han var om bord i, styrtet i havet ved Sør-Arnøy nær Bodø i mai 1942. Gemmecke opererte under dekknavnet «Jung».
Sommeren 1942 ble Gemmecke sendt til Düsseldorf og Berlin for videreutdanning innenfor politiyrket med fokus på spionasje og sabotasje. Han tok sin fagprøve som kriminalinspektør i mars 1943 før han ble sendt tilbake til Trondheim som løytnant (SS-Obersturmführer) og sjef for Gestapo, inkludert agentkontoret, Referat IV N. Her var han blant annet sjefen til Henry Rinnan og Karl Adding. Gemmecke likte Adding bedre enn Rinnan, for Rinnans metoder var så voldelige, mens Adding virket i det skjulte og utga seg for å være en av hjemmefrontlederne i Trøndelag. Om Gemmecke kan ha kjent til at Addings far var jøde, og utnyttet det til å presse ham, er ukjent.<Ref>[https://rushprint.no/2024/07/en-historie-som-ikke-kan-vente-lenger/ «En historie som ikke kan vente lenger», 17. juli 2024, rushprint.no]</ref>
Gemmecke var motstander av tortur og advarte Rinnan mot det.Finn Robert Jensen: «Ingen djevel fra fødselen av», sno.no]</ref> Kommunisten og motstandsmannen Øistein Johnsen ble mishandlet i tysk fangenskap, der Gemmecke i stedet tok i bruk press og smiger. Han slapp Johnsen fri, mot å love at han ikke skulle rømme til Sverige. Johnsen rømte likevel og lot seg verve som kurér for motstandsmannen Knut Løfsnes i Stockholm. Johnsen skulle så frakte en radiosender inn i Norge. Mot slutten av krigen tok han på seg et vel så farlig oppdrag: Å oppsøke Gemmecke med tilbud om å bli sovjetisk agent. Gemmecke avslo, men igjen lot han Johnsen gå. Annerledes gikk det da Johnsen ankom Trondheim etter frigjøringen i mai 1945: Da pekte Gemmecke ham ut - som tysk agent, og Johnsen havnet på samme celle som Rinnan. Snart begynte Rinnan å spørre ham ut om venner og kontakter, nærmest som en politietterforsker ville gjort. Først i november 1945 ble Johnsen satt fri, etter at Gemmecke hadde trukket tilbake påstanden om at Johnsen var tysk agent. Men deretter måtte Øistein Johnsen melde seg daglig for landssviketterforskerne på Misjonshotellet.<ref>[https://www.klikk.no/historie/den-hemmelige-planen-ble-en-fiasko-slik-endte-rinnans-flukt-7422252 Ola Flyum: «Den hemmelige planen ble en fiasko», 5. juni 2024 klikk.no
Eduard Maria Mathias Boesten vikarierte for Gemmecke i Referat IV N fra oktober 1942 til april 1943.
Dom etter krigen Gemmecke ble dømt av Frostating lagmannsrett den 26. november 1947 til 15 års tvangsarbeid. Han ble løslatt allerede i september 1951 og sendt tilbake til Tyskland. Etter krigen forlovet han seg med sin norske sekretær Ruth Rognes, som han senere giftet seg med. Han fikk senere ansettelse i industripolitiet, Gemeinschaftsausschuss der Deutschen Gewerblichen Wirtschaft'', hvor han kartla kommunistinfiltrasjon i krigsviktig industri.
Walter Gemmecke døde 26. februar 1989.
Referanser
Kategori:Gestapo-personell