Sofie Conradine Schjøtt (1871–1950) var Norges første kvinnelige dommer, da hun i 1921 ble ekstraordinær assessor ved Kristiania byrett. Hun hadde før det vært den tredje i rekken av uteksaminerte kvinnelige jurister i landet. Etter eksamen arbeidet marinestyrelsen i Forsvarsdepartementet og ble byråsjef der. Deretter var hun dommerfullmektig og arbeidet som sekretær i Lovavdelingen, før hun begynte i byretten.

Bakgrunn og utdannelse

Familie og oppvekst Hun var den andre av fire døtre av filologiprofessoren Peter Olrog Schjøtt (1833–1926) og forfatteren Mathilde Schjøtt, født Dunker (1844–1926). Hennes søstre var Anna Theodora (født 1868), Julie Constance (født 1874) og Mathilde (født 1876).

Alle fire døtrene fikk utdannelse og var dermed pionerer som kvinnelige studenter i Norge. Kvinnene fikk adgang til å ta embetseksamen fra alminnelig tillatt i 1884. Samtlige søsken kom også i arbeid. Mathilde Schjøtt (1876–1959) ble Norges første kvinnelige ungdomsskolelærer. Anna Theodora og Julie Constance arbeidet også som lærere, sistnevnte som overlærer ved Kristiansand katedralskole i 1912.

Sofie Schjøtts oldemor Conradine Dunker var født Hansteen. Hennes etterkommere (og deres ektefeller) ble ofte ble fremtredende gjennom litterære, filologiske, kunstneriske, politiske eller pedagogiske aktiviteter. Mange av kvinnene var aktive i kvinners rettigheter, blant andre Sofies mor Mathilde Schjøtt, hennes grandtante Vilhelmine Ullmann og de fjernere slektningene Ragna Nielsen og Aasta Hansteen. Bestefar Bernhard Dunker var politisk aktiv, onkel Steinar Schjøtt var aktiv i utdanning, fetter Jens Dunker var arkitekt.

Utdannelse Hun gikk sju år på frk. Sylows privatskole og tok deretter middelskolen på ett år på Ragna Nielsens privatskole. Etter skolen reiste hun til Målselv og var guvernante der i ett år.

Sofie Schjøtt besto examen artium ved Otto Anderssens skole i Kristiania i 1890 som preseterist, og arbeidet deretter som privatlærer i Målselv i ett år. Hun begynte deretter å studere jus og ble uteksaminert som den tredje kvinne i faget i Norge, i 1896.

Karriere

Jurist i forvaltningen I 1897 ble hun ansatt som forvaltningsjurist i Forsvarsdepartementet, og ble der i tjue år. Hun arbeidet først i stillingen som ekstraskriver i Marinestyrelsen og fra 1903 som sekretær av 1. klasse.

Ekspedisjonssjef Alf Collett som var sønn av Camilla Collett, var Schjøtts overordnete. Collett hadde stått sin mor svært nær, og delte mange av de synspunkter hun kjempet for. Thordis Støren antar derfor at han må ha vært en sjef utenom det vanlige for en kvinnelig jurist som Schjøtt. Han var svært fornøyd med henne, og ga blant annet uttrykk for at: «Hun gjennemarbeider sine saker med megen dygtighet, omtænksomhet og nøiagtighet, er dertil en flink og interessert jurist med et hurtig og skarpt omdømme. Endelig er hun meget elskverdig og tjenstagtig.»

Schjøtt ble i 1916 vikar som byråsjef i marinestyrelsen i forsvarsdepartementet. Hun hadde fått et tilsvarende tilbud i 1912, men ville ikke ta det i mot. Thordis Støren antar i artikkelen Justitias døtre : de første kvinnelige jurister i Norge at det sterkt mannsdominerte miljøet i departementet, hadde medført at Schjøtt ikke fant tilbudet tilstrekkelig fristende.

Kvinnenes inntreden som advokater og dommere Rundt 1900 var kvinner i Norge utelukket fra å arbeide som advokater eller dommere. Den Norske Advokatforening bestod derfor kun av menn da den offentlig gikk inn for opptak av kvinner i desember 1901. Fem juridiske kandidater, deriblant Sofie Schjøtt, sendte deretter en begjæring til Justisdepartementet. Loven av 20. februar 1904 åpnet for at kvinner kunne få bevilling til å drive advokatvirksomhet, herunder retten til å møte for Høyesterett. Ved loven av 9. februar 1912 kunne de også få ansettelse som dommere.

Norges første kvinnelige dommer Schjøtts overordnede i departementet var A.Th. Kiær. Da han i 1919 reiste i 1919 til Tynset som dommer, ble hun med som dommerfullmektig. Hun var konstiturert sorenskriver en måned i 1920. Det hadde tidligere vært en kvinnelig byfogd i Norge, men ingen dommer. Schjøtt ble i 1920 sekretær i justisdepartementets lovavdeling.

Det var først som 50-åring at Sofie Schjøtt fikk fast stilling som sorenskriver ved byretten i Kristiania. I 1921 ble hun ekstraordinær assessor og i 1926 ordinær assessor.

I anledning hennes sekstiårsdag ble Sofie Schjøtt hedret av Tidens Tegn. Avisen mente nok at det ikke hadde vært uten betenkeligheter at Schjøtt hadde påtatt seg vervet. Avisen pekte på at de egenskaper som kreves av en dommer, «jo heller ikke egentlig typisk for kvinnen». Avisen fremholdt imidlertid videre at «Utnevnelsen av frk. Schjøtt ble møtt med stor skepsis, det var endog konservative jurister som mente det ville nedbryde agtelsen for domstolen. (...) Frøken Schjøtt har i de 10 årene hun har vært i Oslo byrett i det hele tatt vist seg å være utmerket skikket for dommervervet og hun nyter den største anseelse både blant sine kolleger og de praktiserende jurister.»Tidens Tegn 11. august 1931 side 3.

Schjøtt gikk av med pensjon i 1936, men det var meget mot hennes eget ønske. Pensjoneringen skjedde fem år før hennes mannlige kolleger kunne gå av. Det dreide seg om en lovfestet bestemmelse som påla kvinner en tidligere pensjonering enn den som gjaldt for menn.

Utgivelser

Retslige forhold i hjemmet, i S. Torup (red.): Husmoderens haandbøger, hf. 4–5, 1900.

Referanser

Kategori:Personer fra Oslo Kategori:Norske dommere