Bygningen Studentersamfundet, ofte forkortet Samfundet, i Elgeseter gate 1 i Trondheim, er lokalene til Studentersamfundet i Trondhjem. Bygningen består per 2025 av to hoveddeler: Den runde, røde bygningen fra 1929, kalt «Cassa Rossa», (omtrent 7 000 m²) og «Nybygg» fra 2024 (omtrent 5 200 m²). Bygningsdelene er forbundet med et innglasset mellombygg som har fått navnet «Glassgården».

Studentersamfundets formålsparagraf sier at «Studentersamfundet skal være det naturlige samlingsstedet for studenter i Trondhjem», og huset har vært hjem for studentmiljøets kulturaktiviteter, samfunnsdebatt og sosiale arrangementer siden Cassa Rossa sto klart. Studentene har hele tiden eid det selv og organisert virksomhet og arrangementer på frivillig basis, også for andre enn medlemmene. Virksomhetene omfatter blant annet kulturfestivalen UKA og Den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim (ISFIT).

Allerede mot slutten av 1950-årene var huset begynt å bli for lite, og det ble arbeidet med å få til en utbygging mot, eller på, fengselstomta, øst for Samfundet. Det skulle ta 65 år før utbyggingen kunne starte, i 2022.

Forløpere miniatyr|Utsnitt av Festsalen, (den nåværende Rådsalen på NTNU).

Studentersamfundet i Trondhjem ble stiftet 24. september 1910, én uke etter immatrikuleringen ved den nye nasjonale tekniske høyskolen (NTH). For ikke å komme for nær opptil andre av landets og skolens offisielle merkedager, ble 1. oktober satt som offisiell stiftelsesdato. På denne datoen ble det avholdt et møte i et av skolens store auditorier. Studentersamfundet fikk sitt formelle navn, Norges tekniske Høiskoles Studentersamfund. Norges tekniske høgskole (NTH), var på den tiden den eneste institusjonen for høyere utdannelse i byen. Det ble bestemt at det skulle avholdes møter hver lørdag.

Foreningen har hatt ulike tilholdssteder fra den ble stiftet i 1910 til det runde, røde huset i Elgeseter gate 1 sto ferdig.

Festsalen Den første tiden fikk studentene tillatelse til å avholde lørdagsmøtene i Festsalen (den nåværende Rådssalen) i NTHs Hovedbygning.

Festsalen egnet seg dårlig til andre arrangementer enn møter. «Studenterball», «dameaftener» og andre festligheter ble holdt i leide lokaler, blant annet i Frimurerlogen og Harmonien.

Fra høstsemesteret 1912 trengte NTH Festsalen til tegnesal, og Samfundet måtte finne seg et nytt lokale. Samfundets formann Emil Melle la frem forslag om å kjøpe Cirkus, den gamle sirkusbygningen i Prinsens gate, like ved nåværende Prinsen kinosenter. Forslaget ble bifalt av de andre medlemmene.

Cirkus miniatyr|Cirkus i Prinsens gate. Samfundets første selveide hus.Etter forhandlinger skulle studentene få kjøpt Cirkus for 50 000 kroner. Dette var billig, men Samfundet hadde kun 2 000 kroner. Resten av beløpet måtte skaffes ved lån og donasjoner. NTHs rektor Sem Sæland inviterte til et offentlig møte om mulige økonomiske tilskudd og fremtidig lokale for Studentersamfundet. På møtet var det liten stemning for at noe så fint som et studentersamfunn skulle holde til i noe så simpelt som Cirkus-bygningen. Emil Melle klarte likevel å få på plass det nødvendige beløp, dels gjennom pantelån, dels privat lån, og 1. oktober 1912 ble Cirkus som studenthus innviet med en stor fest.

miniatyr|Fra festmøtet i Cirkus før grunnsteinsnedleggelsen til det nye Studentersamfundet 23. november 1927. Ved styrebordet, nedenfor musikerne, sees kronprins Olav, senere kong Olav V.

Cirkus, som ble bygget på midten av 1800-tallet, var først en sirkusbygning. Siden fikk den flere bruksområder, blant annet som møtelokale for Frelsesarmeen. Før Studentersamfundet overtok bygningen, fungerte den som kino. Kinodriften ble delvis videreført i den første tiden av Samfundets eierperiode, og bidro til en del leieinntekter. Samfundet leide også ut lokaler til andre formål. De gamle stallene var, for eksempel, omgjort til selskapslokaler som kunne leies ut.

Samfundsteateret, senere Studentersamfundets Interne Teater satte opp flere forestillinger. I november 1917 satte de opp den første revyen som i studentavisen Under Dusken ble omtalt som Studenter-uken: «Baccarat». Denne første UKA reddet økonomien, og overskuddet fra de neste UKEne ble spart med tanke på å finansiere et eget hus, planlagt av studenter, for studenter.

I 1918 solgte Samfundet Cirkus til Trondheim kommune. Studentene hadde bruk for midlene, kommunen hadde bruk for tomta, så Samfundet fikk en god pris. Studentene fikk deretter leie huset av kommunen på svært gode vilkår, helt til deres eget hus sto ferdig på den andre siden av Nidelva i 1929.

Studentene var begeistret for Cirkus, men så likevel på bygningen som et midlertidig oppholdssted, spesielt etter at de måtte gi fra seg eierskapet. Alle ekstraordinære inntekter, fra utleie, konserter og teaterforestillinger, gikk til byggefondet.

Staten bidro også til finansieringen, gjennom tildeling fra Pengelotteriet, hvis midler skulle gå til «landsgavnlige formål».

Cassa Rossa Byggekomiteen for et eget hus, ledet av lokalpolitiker Asbjørn Lindboe, foreslo ei tomt «nærmest fengselet på Øen – rett over Elgeseter bro». Dette var tomta de endte med å bygge på i 1927–1929. Der skulle de sørge for å få bygget et hus som fulgte Samfundets formålsparagraf om at det skulle være «det naturlige samlingsstedet for studenter i Trondhjem».

Cassa Rossa er en markant bygning i Trondheims bybilde, og er i sin helhet eid av Studentersamfundet i Trondhjem. Den har en gulvflate på 7062 m², og inneholder 329 rom fordelt på cirka 40 ulike gulvnivåer.

Tomta Tomtespørsmålet var innfløkt. Staten, ved fengselsvesenet, fylket og kommunen hadde interesser i området. Da det så ut til at saken nærmet seg en løsning, bestemte Samfundet seg for å invitere til en arkitektkonkurranse om nytt hus. Tomtesaken ble løst ved at stat og kommune gjorde et makeskifte. Staten fikk ei tomt på Sluppen, og kommunen ga sin del av Vollan-tomta gratis til Studentersamfundet.

Arkitektkonkurranse miniatyr|Arkitekt Michalsens perspektivskisse av 1.-premie-utkastet fra 1927

Byggekomiteen sendte ut invitasjon til arkitektkonkurranse høsten 1926. Oslo-arkitektene Michalsen & Michalsens prosjekt med motto «Merry-go-round» vant konkurransen. Bygningens grunnform var sylinderen, med to sammenbygde, rektangulære fløyer mot øst. Studentersamfundets nye, runde storsal ble svært lik den gamle Cirkus-salen, i tråd med byggekomiteens krav. Ifølge innbydelsen til konkurransen skulle «den gamle sals grunnidé beholdes i den nye […] og såvidt mulig nærme seg den cirkulære grundform».

Byggeperioden miniatyr|Bildet viser øverste del av veggen i «rundbygget», over teglmuren (23.11.1928) Bilder fra byggeperioden viser at de rektangulære fløyene ble bygd først. I motsetning til problemene da «Nybygg» ble reist nesten 100 år senere, gikk byggingen som planlagt. I Kobberrøds bok fra 2010, står det: «Om selve byggingen er det ikke mye å si. Det tok et par år, og underveis holdt Dusken sine lesere oppdatert med bilder av fremdriften.»

I løpet av de siste delene av bygningsarbeidet ble det besluttet å løfte taket på loftet over Storsalen, øverst i rotunden, til et nivå som muliggjorde byggingen av den øverste vindusraden. Denne vises på fotografier fra byggeperioden og av det ferdige bygg.

Cassa Rossa thumb|90px|left|Plakat for «Cassa Rossa», første UKE-revy i nytt hus Hovedbygningen med den sirkulære grunnplanen kalles av og til «rundbygningen», for å skille den fra de sammenbygde, tilnærmet rektangulære fløyene som noen ganger blir kalt «firkantbygningen». «Cassa Rossa» var navnet på den første studentrevyen (1929) i Elgeseter gate 1. Den var oppkalt etter «den nye, ildrøde bygning» som ingeniør og skribent Georg Brochmann kalte den i 1935. Senere har Studentersamfundet overtatt navnet – og omtaler hele den gamle delen av bygningsanlegget som «Cassa Rossa», blant annet for å skille den fra «Nybygg».

Hovedkonstruksjonen i bygningen er søyler, dragere og dekker i armert betong. Dette var en ny byggemetode på den tiden den ble oppført. Bygningen er utvendig forblendet med tegl. Ytterveggene er pusset og malt. Det er lite offentlig publisert om de tekniske løsningene, men bildene fra byggeperioden viser tydelig hvordan bygningen er konstruert og sluttbehandlet:

Fasadefargen I september 1929 ble arkitektene professor H.K. Stabell og professor Sverre Pedersen intervjuet av Adresseavisen om hva de syntes om byens farger generelt og om enkelte av bygningene, blant annet det nye Studentersamfundet, spesielt. Flere av byens bygninger skulle males opp til byjubileet i 1930. Stabell uttalte seg positivt om den røde veggfargen på Studentersamfundet, med grå vindusomramminger og svarte vinduskarmer. Dette dreide seg nok om firkantbygningen, for i neste setning sa han: «Jeg vil ikke unnlate å henlede oppmerksomheten på hvor vakker selve rotunden står med sin lyse pussfarve, særlig sett på avstand […] Dens massevirkning er en meget vakker tilvekst til hele byens fysiognomi. Gir man den en mørkere farve løper man den risiko at den vil dukke ned i sine omgivelser, samtidig som den vil virke mindre.» Pedersen hadde følgende å si om rødfargen: «Kanskje den kunde ha vært mere brunrød eller mere grårød eller mere fiolettrød. Men kanskje er den også bra som den er. Får den litt tid på sig dempes den muligens.» miniatyr|Samfundets hovedinngang, ca. 1960 Da bygningen ble overlevert til fungerende formann Frode Rinnan 1. oktober 1929, var fasadene, både på rundbygningen og firkantbygningen røde, men fargen holdt ikke lenge. Den falmet, og bygningen måtte males om. Dette ble gjort allerede tidlig i 1930-årene. Det ble etter hvert vanligere med fargebilder, og de viser at bygningen nå hadde fått en lys gul farge. Denne fargen ble beholdt til tidlig i 1960-årene, da den igjen ble malt rød, men i en mer mursteinsrød farge enn den opprinnelige. Siden har bygningen vært rød. Da «Nybygg» ble oppført i 2024, var det denne fargen de måtte forholde seg til.

Priset arkitektur Studentersamfundets bygning «Cassa Rossa» er listet i antikvarisk klasse A: «Svært høy antikvarisk verdi» av Byantikvaren i Trondheim: «Bygningen er et hovedverk i nyklassisismens arkitektur i Norge, bygd opp av enkle og rene geometriske bygningsformer. Sylindrisk salsbygning (rotunde) tilknyttet en nærmest rektangulær del med selskapslokaler. Bygningen er rødpusset med sparsomme, klassisistiske detaljer i grått.»Sitat fra Byantikvarens kulturminnekart

I 1931 ble huset tildelt Houens fonds diplom, som regnes som en av Norges fremste utmerkelse innen arkitektur og byggeskikk.miniatyr|Samfundet sett fra luften før «Nybygg» var oppført. Lokaler Studentersamfundet i Trondhjem er godt kjent i byen som et utested. Med sine 15 offentlige lokaler, hvorav alle har minst ett skjenkepunkt, er det et av Norges største utesteder. Samfundet er også et kulturhus og arrangerer forestillinger, foredrag og debatter som er åpne for andre enn medlemmene. Mange av lokalene er flerbrukslokaler og huser gjerne flere ulike aktiviteter i løpet av en dag, alt fra kino og debatt til kafédrift og konserter.

Her presenteres fem lokaler med en spesiell historie eller utforming:

Storsalen thumb|upright|H.K.H. Kronprins Olav på talerstolen i Storsalen 9. juni 1945 Studentersamfundets runde storsal, som ligger midt i den sylindriske delen, har form som et sirkustelt med imitert telttak. Salen har arvet mye av sitt uttrykk fra salen i Studentersamfundets tidligere tilholdssted Cirkus. I scenegulvet ble det lagt inn tre planker som stammer fra scenen i Cirkus.

Publikumsarealet er, som i Cirkus, delt inn i fire kvadranter med fastmonterte stoler og et galleri med ståplasser. I midten er det en stor, rund gulvflate.