Herbert Hensley Henson (1863–1947) var en britisk teolog og biskop i Church of England. Henson var en av lederne for religiøs liberalisme i Storbritannia.

Kirkens anglo-katolske representanter kritiserte ham for å stå opp for prestenes rett til å tvile på jomfrufødselen og kjødets oppstandelse, selv om Henson selv sto på den samme lære som de anglo-katolske selv forfektet. Andre ganger var Henson en direkte motstander av de høykirkelige og katoliserende bevegelsene som eksisterte på hans tid.

Liv og virke Bakgrunn Herbert Hensley Henson ble født som fjerde sønn av åtte barn til forretningsmannen Thomas Henson, og hans andre hustru Martha, née Fear.Peart-Binns, s. 17 Da Hensley var to år i 1865, hadde farens forretninger gått så godt at han kjøpte en eiendom i Broadstairs på kysten av Kent for å trekke seg tilbake dithen og vie seg til hagestell og religion.Chadwick, s. 1–2 I sine trebinds memoarer, skrevet mot slutten av livet, er Hensley Henson påfallende ordknapp om sin barndom - bare tre og en halv side av de nesten 1.200 omhandler tiden frem til hans attenårsdag,Henson (1942), pp. 1–4 men det er klart at Thomas Henson var en intens evangelikal ptotestant som hadde vendt ryggen til Church of England og senere fulgte Plymouth-brødrene.Grimley, Matthew. 2011 "Henson, Herbert Hensley (1863–1947)" , Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004. Lest 4. november 2014

Hensley Hensons far var som tilhenger av den kristne sekten Plymouth-brødrene avvisende til skolevesenet. Henson fikk ikke gå på skolen før han var fjorten åt, og var stort sett selvutdannet til da. Han ble tatt opp ved University of Oxford, og oppnådde en førsteklasses grad i 1884. Samme år ble han valgt inn som stipendiat ved All Souls College, Oxford, og begynte å få et rykte som foredragsholder.

Prest Herbert Hensley Henson ble utnevnt til sokneprest for Saint Margaret's of Westminster i London, sognekirken som ligger tvers over parkområdet fra Westminster Abbey. Stillingen ble kombinert med stillingen som kannik i Westminster Abbey, og han innehadde den fra 1900 til 1912. Tiden i Westminster ble en plattform for Hensons teologiske ideer. Han ga ut ni bøker, tok et standpunkt for økumenikk (og dermed mot statsminister Gladstone), og forkynte mot rovdrift i britiske selskaper offentlig.

Henson ble utnevnt til dekan for Durham Cathedral, en stilling han hadde fra 1913 til 1918. Han fortsatte å være kontroversiell gjennom sitt syn på økumenikk, og deltok ved flere anledninger i frikirkelige samlinger, ikke minst reiste han rundt i frikirker i Wales i forbindelse med diskusjonen om avskaffelsen av statskirken i Wales. Biskop av Hereford Det er mulig at disse reisene i Wales brakte ham til statsminister David Lloyd Georges oppmerksomhet, og at det var gjennom dette at han til tross for sin kontroversielle stil ble utnevnt til biskop av bispedømmet Hereford fra 1918 til 1920.

Henson holdt i 1920 Olaus Petri-forelesningene i Uppsala. Biskop av Durham Noen år senere vendte Henson tilbake til Durham, nå som biskop av bispedømmet Durham, en stilling han hadde i perioden 1920–1939. Etter de to erkebispedømmene Canterbury og York er Durham det viktigste bispedømmet innenfor Church of England, og stillingen var en klar forfremmelse.

Gjennom gruveindustrien i området møtte Henson arbeiderbevegelsen. Til tross for å ha vært prest i fattige nabolag og kjempet for sosiale spørsmål, tok han nå avstand fra sosialismen og fagbevegelsen. Hovedsaken var at kollektivet kvelte enkeltmenneskene, noe som også var hans grunn til å ta avstand fra offentlig finansiert velferd og i stedet fokusere på veldedighet basert på frivillige donasjoner.

Sammen med mange andre prester støttet Henson en oppdatering av Book of Common Prayer, et forslag som imidlertid ble avvist av parlamentet. Dette var en av grunnene til at Henson til slutt endret mening om statskirken. Risikoen for at sosialistene skulle vinne regjeringsmakten var en annev. Til tross for sin kamp for å bevare statskirken i Wales, ble han nå kjent som en av statskirkens største motstandere.

Som dekan i Durham hadde Henson kritisert skilsmisseloven og hevdet at den var urettferdig mot kvinner da den ga fordeler til menn. Til tross for sin liberale holdning tok han senere, som biskop av Durham, avstand fra presten fra bispedømmet som foretok bryllupet mellom den abdiserte kong Edward VIII og den fraskilte Wallis Simpson.

I løpet av slutten av 1930-årene var Henson en av få i det britiske presteskapet som uttalte seg mot aksemaktenes diktatorerog den økende antisemittismen. Han støttet opp om antoinazistisk opplysningsinnsats. Den tyske rasistiske forfatter Ernst Hiemers bok Der Giftpilz (=Den giftige soppen) ble ansett som så eksemplarisk for nazistisk ungdomspropaganda at den kom kom i engelsk oversettelse (The poisonous mushroom) i 1938The poisonous mushroom. London 1938. DNB-Eintrag i bokserien Friends of Europe Publications, en serie som var ment å gjøre nazistisk propagandalitteratur tilgjengelig i engelsk oversettelse. Forordet til oversettelsen ble skrevet av biskop Herbert Hensley Henson. I sitt forord oppfordrer Henson «alle som ønsker å vurdere den tyske statens antisemittisme» til å lese boken.https://www.jewishvirtuallibrary.org/propaganda-and-children-during-the-hitler-years

Han erklærte seg også motstander av appeasementspolitikken og Neville Chamberlains avtale med Adolf Hitler - Münchenavtalen. Han fortsatte sin kritikk av nazistenes fremferd selv etter at han gikk av i 1939.

Henson publiserte flere skrifter om britisk kirkehistorie. Verker av Henson Som redaktør

Som forfatter

reissued 2010

Litteratur

Referanser

Kategori:biskoper i Church of England Kategori:Engelske anglikanske biskoper Kategori:Engelske anglikanske teologer Kategori:Personer fra London Kategori:Personer fra Broadstairs