miniatyr|Minneplakett i Jarbin miniatyr|En av Enhet 731s bygninger i Pingfang sør i Harbin. miniatyr|Flere bygninger under Enhet 731 i år 1940. miniatyr|Shiro Ishii. miniatyr|Kitano Masaji (1944) miniatyr| Enhet 731 (japansk: 731部隊) var en hemmelig biologisk og kjemisk krigføringsforsknings- og utviklingsenhet i den keiserlige japanske hær, som engasjerte seg i dødelige eksperimenter på mennesker og produksjon av biologiske våpen under den andre kinesisk-japanske krig (1937–1945) og andre verdenskrig. Anslagene varierer med hvor mange som ble drept. Mellom 1936 og 1945 ble omtrent mennesker drept i enhet 731.Amelia Hill (2. mars 2003): «The day the earth died». The Observer. ISSN 0029-7712. Lest 27. oktober 2024
Det er anslått at minst skulle dø på grunn av smittsomme sykdommer forårsaket av innsatsen av de midler og metoder som Enhet 731 og dets tilknyttede forskningsfasiliteter utviklet.
Enheten var en del av Kwantunghærens avdeling for vannrensing og epidemiforebygging (関東軍防疫給水部本部 Kantōgun Bōeki Kyūsuibu Honbu) og var offisielt engasjert i vannrensing. Den var basert i Pingfang-distriktet i Harbin, den største byen i den japanske marionettstaten Manchukuo (nordøstlige Kina), og hadde aktive avdelinger i hele Kina og i Sørøst-Asia.
I ettertid huskes Enhet 731 først og fremst for de forbrytelser mot menneskeligheten som enheten begikk. Flertallet av de ansvarlige ble aldri holdt ansvarlige, men fikk amnesti av USA i bytte mot forskningsresultatene.Kishor Johnson: «A Scientific Method to the Madness of Unit 731's Human Experimentation and Biological Warfare Program», Journal of the History of Medicine and Allied Sciences, 2022-02-07, lest 2024-10-27, ISSN 1468-4373, s.24–47, vol.77, n.1
Oversikt Enhet 731 ble etablert i 1936 i Pingfang-området i utkanten av Harbin. Anlegget var klart til bruk i 1938. At Enhet 731 og søsteranleggene var lokalisert på det asiatiske fastlandet, først og fremst i dagens Kina, men også i Singapore og Burma, skyldtes tilgjengeligheten av menneskelige «prøvekaniner» der og det faktum at deres aktiviteter ikke kunne aksepteres i det japanske hjemland. (Skjønt noen forskning på biologisk krigføring foregikk imidlertid blant annet i Tokyo). De mennesker som ble benyttet var hovedsakelig kinesere, sovjetiske borgere fra grensekampene i 1939–40, mongoler og koreanere, men ifølge enkelte opplysninger også noen amerikanere og briter.
Enhet 731s operasjoner under ledelse av kommandør Shiro Ishii (1935–1942) og hans etterfølger, general Masaji Kitano (1942–45), antas å ha forårsaket over politiske fangers død. Operasjonene ble avsluttet og anleggene i stor utstrekning ble ødelagt på slutten av andre verdenskrig. Når anleggene ble ødelagt, ble et stort antall laboratoriedyr, infisert med forskjellige dødelige sykdommer, sluppet ut i naturen, noe som forårsaket tilbakevendende epidemier på slutten av 1940-tallet og begynnelsen av 1950-tallet, som ifølge noen forskere tok livet av nesten mennesker.
Tilsvarende forskning som for Enhet 731 ble utført av andre avdelinger innen Boeki Kyusui, som enhet 100 (Wakamatsu-enheten), Ei 1644 (Tama-enheten), 565, 2646 (den del av Enhet 2646 som beskjeftiget seg med biologisk krigføring het Enhet 80), og 9420.
Bakgrunn Kommandant Shiro Ishii hadde allerede begynt med utforskning innrettet mot biologisk krigføring i 1932 i byen Harbin i den japanske vasallstaten Manchukuo, nordøst i Kina, som Japan hadde tatt kontroll over etter den russisk-japanske krig 1904–1905 og utropt som en uavhengig stat den 18. februar 1932. Hans anlegg ble etablert i Nan Gang-distriktet i et gammelt sakedestilleri, som ble omgjort til et forskningsanlegg, sammen med butikker i nærheten. Det hadde en stab på 300 personer.
Dette stedet ble imidlertid raskt vurdert som uegnet, da det lå i et tett befolket område og det derfor ville være vanskeligere å holde operasjonen hemmelig. Dessuten var lokalene for små for den storstilte operasjonen Ishii planlagt.
Operasjonen ble derfor flyttet samme år, sommeren 1932, til Beiyinhe utenfor byen, hvor det ble bygget et høysikkerhetsfengsel, Tōgō-enheten. Denne landsbyen ble tømt for mennesker og for det meste nedbrent for å gi plass til bygningene Ishii trengte for sine eksperimenter. Dette anlegget drev til 1934, da en større fangerømning førte til at informasjon om aktivitetene til den såkalte Togo-enheten ble lekket. Til tross for dette. ble anlegget glemt – helt til den kinesiske forskeren Han Xiao ved en tilfeldighet fant referanser til anlegget på slutten av 1980-årene mens han forsket på Enhet 731.
Fra høsten 1936 tømte den japanske hær åtte landsbyer i Pingfang-området utenfor Harbin, og bygde opp enhet 731 ved bruk av – kinesiske arbeidere. Enheten ble da kalt Enhet Ishii etter dens grunnlegger og sjef. Den fikk navnet Enhet 731 i 1941 da de forskjellige anleggene fikk numeriske betegnelser. Anlegget var det største av forskningsanleggene som Japan bygde på fastlandet og var da det stod ferdig i 1938 omtrent like stort som den tyske utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Offisielt var anlegget et sagbruk, noe som (i hvert fall til en viss grad) forklarer hvorfor fangene som ble utsatt for eksperimentene ble kalt «maruta» (=stokker).Cook: Japan at War, s. 162.
Organisasjon I 1940 hadde enheten i Pingfang omtrent tilknyttede personell. De var inn i åtte seksjoner: Forskning Eksperiment Vannrensing Produksjon (av bakterier) Opplæring Administrasjon Materialer (konstruksjon av bomber og lignende) Diagnose & behandling (medisinsk behandling for anleggspersonalet)
Personalet ved Enhet 731 ble ansatt på forskjellige måter. Noen var blitt beordret dil: enten av militæret, eller av deres egne professorer innenfor den da høyst hierarkiske universitetsverdenen. Andre meldte seg frivillig, og dette var ikke uvanlig: Enhet 731 ga unike muligheter for ubegrenset forskning som ikke var mulig andre steder, og som ble sett på som attraktivt for mange forskere.Barenblatt, Daniel (2004): A Plague on Humanity: The Secret Genocide of Axis Japan's Germ Warfare Operation. Harper Collins. . s.82 Med unntak av sykepleierskene ser alle ansatte ved Pingfang ut til å ha vært menn.
De japanske ansatte ved Pingfang bodde på anlegget med sine familier. Det var boliger for personalet, fasiliteter for sport og underholdning, bibliotek, svømmebasseng, kapell, geishahus og skole for barn til ansatte og sykestue for ansatte og deres familier.
Kinesiske tvangsarbeidere, kulier, ble også tilknyttet Pingfang så vel som andre japanske anlegg. Disse ble tvangsrekruttert for å tjene i varierende perioder i bytte mot lav lønn, noen ganger i form av heroin og opium, og så løslatt igjen.Barenblatt, Daniel (2004). A Plague on Humanity: The Secret Genocide of Axis Japan's Germ Warfare Operation. Harper Collins. . s. 38–40 De arbeidet med forskjellig slags typer grovarbeid i utkanten av bygget under vakthold, og ble ikke fortalt hva som skjedde inne i selve anlegget.
Fangene Fangene fikk fangenummer fra 101 til 1500, og når de nådde 1500 startet tallene på nytt fra 101, noe som betyr at det ikke er kjent hvor mange fanger som var ved Enhet 731 under dens eksistens. Bakgrunn og ankomst De som ble valgt ut som forsøkspersoner for Enhet 731 kunne tilhøre flere kategorier. Personer som hadde blitt arrestert av det japanske militærpoliti kempeitai og satt i varetekt, kunne overføres til Enhet 731 om nødvendig. Denne overføringen ble kalt «spesiell overføring». En person som ble gjenstand for «spesiell overføring» ble offisielt registrert som død så snart de var blitt overført til Enhet 731. Personene som ble overført tilhørte et bredt spekter av befolkningen. De kunne være vanlige kriminelle, arresterte banditter, medlemmer av den anti-japanske motstandsbevegelse, politiske fanger (kommunister eller andre anti-japanske personer), hjemløse, intellektuelle, rusavhengige og funksjonshemmede. Personer som japanerne helst ikke ville løslate fra varetekt, men som det ikke var bevis for en forbrytelse for, eller som, hvis de ble stilt for rettssak, ble forventet å få en mindre dom og bli løslatt etter kort tid, ble identifisert som passende.Barenblatt, Daniel (2004). A Plague on Humanity: The Secret Genocide of Axis Japan's Germ Warfare Operation. Harper Collins. . s.63 Et typisk tegn på at en person var ført til Enhet 731 var at vedkommende hadde blitt arrestert for en forbrytelse, men aldri ble stilt for retten, men i stedet ble rapportert å ha dødd i fengsel.
Det hendte også at kempeitai gjennomførte et raid hvor de for eksempel arresterte alle som var på en gate. Enhet 731 manglet noen ganger fanger av en bestemt type de ønsket for et eksperiment: de kunne da beskrive kroppstype, alder, etnisitet og kjønn til ønskede forsøkspersoner de ønsket til gendarmeriet, som deretter dro ut i sine svarte Dodge varebiler for å kidnappe folk fra gatene, på åkrene, eller til og med fra private hjem.Barenblatt, Daniel (2004). A Plague on Humanity: The Secret Genocide of Axis Japan's Germ Warfare Operation. Harper Collins. .s.60 Den russiske minoritet i Harbin kalte disse kjøretøyene «voronki» (kråker), og det var et vanlig syn å se dem på gatene i Harbin, fylt med folk som banket på veggene og skrek innenfra.Barenblatt, Daniel (2004). A Plague on Humanity: The Secret Genocide of Axis Japan's Germ Warfare Operation. Harper Collins. . s. 60–61
Det sies også at japanske myndigheter utlyste jobber og deretter arresterte de, som kom for å søke stillingene.
Det russiske fascistparti, som samarbeidet med japanerne, rapporterte anti-japanske og kommunistiske skikkelser fra den russiske minoritet til japanerne, som deretter arresterte dem og sendte dem for menneskelige eksperimenter til Enhet 731, som hadde behov for forsøkspersoner av kaukasisk kategori.Bisher, Jamie (2005). White Terror: Cossack Warlords of the Trans-Siberian. London: Routledge. p. 305. .
Et kinesisk vitne, Zhang Guanghui, som bodde i en landsby nær Enhet 731, uttalte i 2001 at det var kjent at japanerne kunne kidnappe folk når som helst, og at han selv pleide å spørre seg selv om det var japanere i nærheten når han gikk utendørs; Zhang selv ble tvangsvervet ved fødselelen som kulie, og advarte familien om at han kanskje ikke ville komme tilbake.Barenblatt, Daniel (2004). A Plague on Humanity: The Secret Genocide of Axis Japan's Germ Warfare Operation. Harper Collins. . s.62
Fangenes opprinnelse A. S. Wells anslår at flertallet av ofrene var kinesere, med mindre andeler russere, mongoler og koreanere. På dette tidspunktet var det et stort mindretall av russere i Kina som hadde flyktet fra den den russiske revolusjon og ble kalt hvitrussere og var spesielt mange i Harbin (harbinrussere).
Sheldon H. Harris anslår at flertallet av fangene var politiske fanger, kommunistsympatisører, kriminelle, fattige sivile og mentalt svekkede. Seiichi Morimura anslår at rundt 70 prosent av ofrene i Pingfang var kinesere (både militære og sivile) mens rundt tretti prosent var russere.
Fangene skal også ha inkludert et mindre antall europeere, amerikanere, indere, australiere og nyzealandske krigsfanger.Wells, A. S. (2009). A til Å fra andre verdenskrig: Krigen mot Japan. A til Å-guideserien. Scarecrow Press. s. 42. . Et medlem av Yokusan Sonendan paramilitære ungdomsgruppe, som arbeidet for Enhet 731, opplyser at det ikke bare var kinesere, russere og koreanere blant fangene, men også amerikanere, briter og franskmenn.